Trond Simonsen har tinnitus, en høy vedvarende skarp piping i ørene. Nå roper han et varsko, spesielt til ungdommen, og minner om skader på hørselen noen ganger kan oppstå lenge etter at påkjenningen på øret har vært for stor.
Av Ivar Eidsaa
– Jeg arbeidet som murer i ungdommen, hvor jeg skar og kuttet betong, og fikk tinnitus først i 2007, mange år etter at jeg hadde sluttet som murer, forteller Trond Simonsen, styremedlem i Søgne og Songdalen Hørsellag.
Oppstod over natten
En kveld i 2007 la han seg uten noen problemer med hørselen av noe slag. Morgenen etter våknet han med en høy skarp pipelyd, og forstod ikke hva som pep så høyt. Kanskje var det kjøleskapet som hadde tatt kvelden, eller var det en lyd som kom utenfra? Han sjekket alt, inkludert sikringene i sikringsskapet, lyden var der fortsatt.
Det gikk opp for ham at lyden kom fra ørene. Han kontaktet lege som sjekket ut. Legen konkluderte med at årsaken var at Simonsen var stresset, kombinert med voks i ørene. Ørene ble spylt, men den skarpe pipelyden var det fortsatt.
Grundig sjekk
– Det var da jeg erfarte at ikke alle fastleger kan så mye om tinnitus og andre hørselsproblemer, sier Simonsen. Han byttet lege, og fikk raskt en ny time. Legen sjekket grundig ut, og antydet at Simonsen kanskje hadde fått tinnitus. Han ble sendt til en grundig undersøkelse hos audiograf ved øre-, nese-, halsavdelingen ved Sørlandet Sykehus. Der ble det legen trodde faktisk konstatert: Trond Simonsen hadde fått tinnitus. Legen kunne også konstatere hvor i øret den skarpe pipelyden kom fra.
Skaden oppstod i tenårene
– Det var da vi begynte å se tilbake på hva som kunne være årsaken. Det ble konkludert med at jobben som murer mange år tidligere da jeg var 18 år nok var årsaken, sier Simonsen, som da han ble sjekket ut hos spesialist var blitt 36 år.
Han ville vite mer, leste seg opp, og valgte å engasjere seg for å gjøre en innsats selv. Han ble med i Hørselshemmedes forbund, som Søgne og Songdalen Hørsellag er en del av.
– Det skumle med å utsette seg for høy lyd, er at skadene kan oppstå så mange år senere, sier han.
Ikke flinke til å beskytte hørselen
– Generelt er vi nok heller ikke flinke til å beskytte hørselen, legger han til.
– Derfor må vi forebygge, og gjerne overfor barn og unge slik at de så tidlig som mulig blir klar over hva store påkjenninger på hørselen kan føre til.
– Har skaden først oppstått, så forsvinner den ikke. Det er i dag ikke legemidler eller behandling som klarer å fjerne pipelyden i ørene. Derfor gjelder det å beskytte seg selv, sier han.
Oppfordringen hans er klar: Bruk ørepropper når du er på konsert. Bruk alltid hørselvern når du holder på med maskiner. Ikke glem at en gressklipper bråker mye, såpass mye at man alltid bør bruke ørepropper eller hørselvern når gresset skal klippes. Og ikke minst bør mange langt oftere ta løpeturen uten å høre på musikk med propp i øret.
Slipper store problemer med ørepropper
– Konsertopplevelsen blir ikke forringet om man bruker ørepropper. Det blir like fint å gå på konsert med propper som uten, man slipper bare å få store problemer senere, sier han.
Tall fra Hørselshemmedes Forbund viser med all tydelighet at mange sliter med hørselen. I 2020 er det anslått at så mange som 15 prosent av Norges befolkning har tinnitus, og at så mange som en halv million nordmenn på en eller annen måte vil slite med hørselen.
Store påkjenninger
Simonsen forteller at for mange kan det være en stor påkjenning å ha tinnitus. Den skarpe pipelyden merkes godt når man har gått til ro for natten. Flere blir veldig slitne da pipingen påvirker søvnmengden. Andre kan slite veldig med hukommelsen. Han streker under at plagene kan variere veldig fra person til person.
– Jeg sliter selv med å huske, ikke minst tidspunkter, personer og begivenheter jeg har vært med på, og nye som jeg skal være med på, sier han.
Mange gode hjelpemidler
En hjelp for mange er å få kognitiv terapi, hvor man lærer seg å ha fokus på noe annet enn pipelyden. Søgne og Songdalen Hørselag gjennomfører også egne mestringskurs.
– Dette er et gratis tilbud. Vi har møtt mange som tror at slike kurs koster mange tusen kroner. Det stemmer ikke, sier han.
Han viser også til at det finnes en rekke gode hjelpemidler. Simonsen trekker frem en liten sylinder som ligner på en penn.
Utstyret er gratis
– Jeg har selv høreapparat som er innstilt på en frekvens for å utligne litt av tinntiusen. Når jeg er sammen med andre, har jeg problemer med å følge med. Det ble en klar forbedring da jeg finn denne pennen som fungerer som en mikrofon som er kalibrert i forhold til høreapparatet. Det gjør at jeg kan bidra og følge med når det er en samtale rundt bordet, sier han.
– Også utstyr som dette er noe man kan få gratis, i dette tilfellet gjennom NAV, sier Trond Simonsen.
Det sier sitt om hvor omfattende problemet er, når Simonsen kan fortelle at Søgne og Songdalen Hørselag har 250 medlemmer.
– Vi vet at kun en brøkdel av dem som sliter med hørselen er medlemmer hos oss. Som medlem får man god tilgang på informasjon, kan utveksle erfaringer med andre, og kan delta på kurs og arrangementer som vi gjennomfører, sier Trond Simonsen.
Denne lille pennen funger som mikrofon for høreapparatet.
- Tinnitus arter seg som en høy og vedvarende piping i ørene, sier Trond Simonsen
Trond Simonsen har høreapparat. De nye høreapparatene kan nesten ikke sees.
