Har du svin på skogen? Snakker du rett fra leveren? Er du klar som et egg, eller er du en syvsover? Hender det at er på bærtur? Det er veldig sannsynlig at du bruker flere av disse utrykkene i din dagligtale. Her kan du lese mer om hva de betyr og opprinnelsen bak de kjente utrykkene.
Kronikk: Av Lisen Vennesland
Syvsover
Det er riktig at dette utrykket brukes om noen som er glad i å sove. Mange tror det har noe med klokkeslettet syv å gjøre. Det er feil. Men det er riktig at det har noe med tallet syv å gjøre.
Uttrykket stammer fra Efesos i år 250. Her forteller legenden om syv kristne menn som flyktet i en hule da de ble forfulgt. Soldater fant dem og murte hulen igjen med de kristne mennene inni. Hulen ble åpnet 200 år senere. De syv mennene sov fremdeles.
En bjørnetjeneste
Dette utrykket er ofte misforstått. Mange tror at å gjøre «en bjørnetjeneste» er å gjøre noen en stor tjeneste. Dette er feil. Den rette betydningen er at man gjør noe som er ment som en tjeneste, men som har negative konsekvenser. Opprinnelsen til dette utrykket er fra fabelen til Jean de La Fontaine (1621–1695). Fabelen forteller om en bjørn som ville jage ei flue fra sin herres nese med en stein, men kom i skade for å knuse herrens hode.
Katta i sekken
Dette utrykket er litt rart da man både kan «kjøpe katta i sekken» og slippe den ut igjen, «da var katta ut av sekken».
Uttrykket kommer trolig fra en historie om Till Eulenspiegel (1300-tallet). Historien forteller om en katt sydd inn i et hareskinn. Deretter ble den plassert i en sekk og solgt som hare. Kjøper man «katta i sekken» blir man altså lurt. Utrykket finnes i flere språk. I England kan man trekke paralleller til «pig in a bag».
Når «katta slippes ut av sekken» kommer man med en avsløring, gjerne i form av noe stort.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ut på bærtur.
Ute på bærtur
«Nå er du på bærtur», eller «å ikke skjønne bæret». Utrykket har egentlig lite med å plukke bær og gjøre. Utrykket finnes i flere variasjoner for eksempel som «på viddene», «ute og sykler» eller «helt på jordet». Alle utrykkene beskriver å «være utenfor sitt naturlige område» og å ha mistet kontrollen.
Sette griller i hodet
En hel grill i hodet høres voldsomt ut. Utrykket har heller ingenting med en grill å gjøre. Ordet «grill» kommer fra det greske ordet «gryllos» som betyr gresshoppe. Vi må også en tur til Tyskland for å finne opphavet og betydningen. I Tyskland er «grille» navn på en siriss i familien Gryllidae. Nærmere bestemt en gresshoppe. Gresshopper setter tydeligvis rare tanker i tyske hoder. Uttrykket betyr altså å få en underlig, rar eller fiks ide eller et rart innfall.
Falle i god fisk
Vi har flere utrykk som omtaler fisk. «Falle i fisk» og «falle i god fisk» er to av dem. Begge utrykkene stammer fra boktrykkermiljøet i Tyskland. Boktrykker-lærlinger bodde ofte hos sin fagmester. Her ble server mat og ofte var det dårlig fisk. Lærlingene mistet under arbeide blytyper på gulvet og da ble utrykket «falle i fisk» til og overført betydning ble til «noe som er mislykket». Motsatt så betyr da «falle i god fisk» noe som er vellykket og som gikk bra.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Å snakke fra levra.
Snakke rett fra levra
Hvis ikke man vet opphavet til dette utrykket, så høres det voldsomt merkelig ut. Hvorfor skal man snakke fra en kroppsdel?
Men i sin tid så var det faktisk veldig logisk. Uttrykket stammen nemlig fra en tid hvor man trodde at følelsene satt i kroppens organer og væsker. Man trodde at leveren var rom for tankeliv og følelser. Snakket man fra leveren så sa man derfor ting akkurat slik man mente dem og uten å pynte på sannheten.
Å ha svin på skogen
Dette er et av få utrykk hvor svaret faktisk ligger i utrykket selv. Utrykket stammer fra da lignings-menn kom til gårdene for å fastsette bønnenes verdier. For å få så lav skatt som mulig var det flere av bøndene som sendte noen av dyrene sine ut på skogen, slik at de ikke skulle bli telt med. Naboer kunne så ved å lese skattelistene opplyse lignings-mennene om at bøndene hadde svin på skogen.
Kilder: Språkrådet, Wikipedia
