GREIPSTAD: Ett år har gått siden Kristiansand kommune overtok eierskapet til Porsmyr bygdetun. Så hvordan har året fortonet seg?
Av Klara Turid Fidje
Svaret på det får vi fra Berit Undis Mølland, som er leder for Porsmyrs venner og Oddbjørn Follerås, leder for Stiftelsen Porsmyr. Men først litt historikk:
Porsmyr bygdetun
Songdalen kommune kjøpte Porsmyr gård i 1997. Allerede før salget var i havn, satte noen entusiaster i gang med å sikre uthuset. I samme tidsrom ble Stiftelsen Porsmyr opprettet. Kort tid etter ble også Porsmyrs venner startet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
GAMMELT KJØKKEN: Leder for Stiftelsen Porsmyr, Oddbjørn Follerås, og leder for Porsmyrs venner Berit Undis Mølland, i en av de mange utstillingene du kan oppleve i Porsmyr bygdetun.
Follerås forteller at fire stiftere kom sammen i Brennåsen senter. De fire var Josef Dybing, som var stiftelsens første formann, Arne Rypestøl, samt Astrid og Mads Myrre. Kvartetten fikk med seg flere, og henvendte seg til kommunen med følgende klare beskjed:
– Hvis kommunen kjøper, vil vi ta oss av vedlikehold og restaurering, sa de. Slik ble det. Kommunen kjøpte husene og seks mål tomt for 500.000 kroner.
Follerås, som satt i kommunestyret på den tiden, forteller at kjøpet ble enstemmig vedtatt.
Det er i dag åtte bygninger på tunet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
PORSMYR BYGDETUN: Sommeren 2020 kom skiltet på plass, skiltet som forteller at Porsmyr bygdetun nå eies av Kristiansand kommune.
Kommunalt eie
Nytt av året er skiltet på setehuset som viser at Porsmyr bygdetun eies av Kristiansand kommune. For å få skiltet, måtte søknad sendes til Kristiansand kommune.
– Byvåpenet på Porsmyr har vært litt omdiskutert, men nå tror jeg de fleste har innfunnet seg med det, sier Follerås. Formålet med skiltet er å gjøre kjent for både bygdefolk og byfolk at Porsmyr bygdetun er kommunalt eie.
Artikkelen fortsetter under bildet.
HISTORISK UTSTILLING: Løa på Porsmyr huser mye gammel bygdehistorie, som leder for Porsmyrs venner Berit Undis Mølland og leder for Stiftelsen Porsmyr, Oddbjørn Follerås, gjerne viser frem.
Savner det trygge og faste
Det er ikke til å stikke under en stol at endringene i kjølvannet av kommunesammenslåinga merkes. Selv om arbeidet som gjøres på Porsmyr er grunnlagt på frivillighet, så medfører gamle hus som trenger vedlikehold, en rekke utgifter.
I Kristiansand kommune er det flere direktører, og mange ansatte som jobber på hver avdeling.
– Vi kommer ikke inn under ei spesialavdeling, sier Follerås. Utfordringen er å få hjelp til å søke midler hos de rette kanaler.
Artikkelen fortsetter under bildet.
SAMLING: Leketøy fra svunnen tid.
– Vi savner det trygge og faste som vi hadde før. Kommunehuset var like i nærheten, vi kjente folkene og fikk svar. Nå er det verre. Alt er mye større, folkene er ukjente. Skal du søke på noe, så må du finne den rette plassen å søke på. Hvis ikke er jeg redd det kan bli liggende, og ingen bringer det videre, påpeker Mølland.
Annerledesåret 2020
Den pågående pandemien har også satt sitt preg på driften av Porsmyr. Riktignok har dugnadsarbeidet, takket være strenge smittevernregler, gått sin gang. Imidlertid lot det seg ikke gjøre å gjennomføre Porsmyrdagen, og utleie av lokalene har heller ikke vært mulig.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Snekkerbua.
– Vi har gått glipp av masse inntekter, og det er noe sørgelige greier. Særlig Porsmyrdagen er ganske innbringende, påpeker Mølland. Tross dystre tall på inntektssiden, der er lyspunkt:
– Vi har et fantastisk næringsliv i Songdalen, som aldri sier nei. De har vært rause med oss, poengterer Mølland. I tillegg har Søgne og Greipstad Sparebank gitt penger. Disse er brukt til innkjøp av maling og vask av bygningene. Gjennom hele sommeren har det vært folk som har jobbet med vedlikehold av de gamle husene på Porsmyr.
– Sånn sett har vi vært veldig heldige. Folk har stelt rundt husene her, ivaretatt bed og klippet plen gjennom hele sommeren, forteller Mølland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
FRA SVUNNEN TID: Redskaper brukt til fangst og skogbruk.
Videre planer
Forutsatt at det lar seg gjennomføre i henhold til de til enhver tid gjeldende smittevernregler, har Greipstad menighet planlagt seks gudstjenester i gjødselkjelleren i 2021. Håpet er å kunne gjennomføre Porsmyrdagen 5. juni, og holde søndagsåpent i sommer.
Når det gjelder nyvinninger, så setter Stiftelsen Porsmyr og Porsmyrs venner sin lit til at Kristiansand kommune kjøper jordet mellom Porsmyr og kirka. Området er tatt med i reguleringsplanen for Nodeland sentrum, som ble vedtatt av Songdalen kommunestyre 19.06.2019.
Artikkelen fortsetter under bildet.
GAMLE MINNER: Berit Undis Mølland viser frem et gammelt filmapparat som har fått plass sammen med alle radioene.
– Stiftelsen Porsmyr har siden 2006 arbeidet aktivt for at kommunen skal sikre seg dette området. Dessverre rakk ikke Songdalen kommune å få kjøpt området før kommunesammenslåingen, sier Follerås.
Mangler ei skolestue
– Det vi mangler er ei gammel skolestue, påpeker Mølland. Både bygningsmateriale og alt øvrig materiell en slik skolestue må ha, foreligger. Det eneste som mangler er tomta den kan bygges på.
De driftige ildsjelene på Porsmyr har, i tillegg til nevnte skolestue, planer om at øvrig areal kan beplantes med frukttrær og bærbusker. En parkmessig opparbeiding med benker og bord hvor folk kan sette seg ned å nyte medbrakt kaffe og mat. Det er allerede mange som går tur gjennom området.
– Det syns vi er veldig koselig at de gjør. Spesielt hvis de går fra det like fint som der var når de kom, og tar med seg hundeposene, sier Mølland.
Ønske om gårdsverksted
Follerås forteller at de på sikt ønsker å utvide tunet med et gårdsverksted, der reparasjon og vedlikehold av veteranbiler, traktorer, gamle maskiner og redskaper kan finne sted.
– Det vi ikke kan gjøre i bredden, det må vi gjøre i høyden nå. Vi har planer om utvidelse, men ikke noe konkret før vi eier tomta, understreker han.
Mye av det videre arbeidet på Porsmyr står og faller på at kommunen innfrir, og kjøper de sårt tiltrengte tilleggsarealene.
– Dette er noe vi har lyst til å holde på med, men vi gjør det like mye for andre mennesker. Det er noe alle kan ha glede av, fastslår Mølland.
I SNEKKERVERKSTEDET: Oddbjørn Follerås i verkstedet som også knivmakerne har stor glede og nytte av.
