– Det hele begynte med at jeg skulle hjelpe sønnen min Håkon på 10 år med en særoppgave om andre verdenskrig, forteller Trygve Dahl, forfatter av boka om tyske anlegg i Greipstad. Bygda hvor det vrimlet av over 1000 tyske soldater blant 800 fastboende, og et område tyskerne regnet som meget strategisk dersom de allierte kom i land og gikk til angrep under andre verdenskrig.
Boka «Festung Greipstad», med en oversikt over tyske anlegg under andre verdenskrig, ble første gang gitt ut av Arkivet for 20 år siden, i 2005. Da ble 500 eksemplarer solgt på rekordfart i løpet av tre uker, også til interesserte i Danmark, Tyskland, Belgia og Frankrike.
Nå kommer boka ut i et nytt opplag, med små justeringer og nye opplysninger, og lanseres 19. mars på Porsmyr bygdetun av Arkivet og forfatter Trygve Dahl.
50 tyske anlegg i bygda Greipstad
I den lille bygda Greipstad bygde tyskerne hele 50 anlegg, bestående av bunkere, tunneler, tankssperrer, flammekastere, en M19-granatkaster og en rekke MG-stillinger. I boka er de tyske anleggene fra 1940-1945 presentert sammen med etterretningsbilder fra krigen og bilder av anleggene slik de var for 20 år siden når boka kom ut. I dag er en del av anleggene grodd igjen, overbygd eller ødelagt.
Arkivet trykker nytt opplag i anledning 80 års jubileet
Fritidsnytt har samlet forfatter Trygve Dahl og John Henrik Haukland fra Arkivet på Porsmyr bygdetun til en prat om boka og lanseringen. Vi får kaffe og nysmurte rundstykker av dugnadsgjengen på Porsmyr som samles her hver tirsdag.
Trygve Dahl og John Henrik Haukland på Porsmyr bygdetun i samtale med Fritidsnytt om relansering av boka «Festung Greipstad».
– Arkivet trykker denne boka i nytt opplag for å bidra til å spre kunnskap om andre verdenskrig i Agder. I år feirer vi 80 år siden frigjøringen, og tenker at det er viktig for nye generasjoner å kjenne til forhistorien, sier John Henrik.
– Vi har årlig alle 9. klassinger i Agder innom Arkivet for undervisning og omvisning, totalt 2000 ungdommer. I tillegg også en rekke arrangementer, tilbud og omvisninger for å formidle kunnskap som kan forhindre ekstremisme og lære nye generasjoner om hvilke grusomheter krig fører med seg med bakgrunn i vår krigshistorie, forteller John Henrik. Han er tidligere rektor og som pensjonist jobber han nå med formidling på Arkivet og har ansvaret for biblioteket.
Prosjektgruppen «Festung Greipstad»
– I forbindelse med særoppgaven til Håkon så tok jeg turen Kai Erland som var ansatt på Arkivet. På kontoret hans begynte jeg å bla i et album som viste seg å inneholde bilder av anlegg i Greipstad, tatt av norske agenter. Det var såkalte XU-agenter, med politibetjent Henry Yngvar Aamo i spissen. Det ga spiren til boka, og jeg ble etter hvert spurt av direktør Aslak Brekke ved Arkivet om å samle informasjon og lage en oversikt over anleggene i Greipstad. Senere ble det opprettet en prosjektgruppe som bestod av Kai Erland, Håkon og Trygve Dahl for å kunne skrive boken om anleggene i Greipstad, forteller Trygve.
Oppslag i Søgne og Songdalen Budstikke ved første lansering av boka for 20 år siden.
– Sammen med sønnen Håkon og Kai Erland ble det mange søndagsturer for å lokalisere og ta bilder av anleggene. Håkon var kjapp til å lokalisere, og vi kalte han bare «bunkershunden», forteller far stolt.
Jeg fikk også lånt et album hos samleren Bjørn Furuborg som viste anlegg fra begynnelsen av krigen, forteller Trygve, og viser et av bildene i boka som er hentet derfra.
Mentor Erik Ettrup
– Jeg la ut et bilde av den ene Regelbau 620 bunkeren i et forum på internett for å få mer informasjon om anlegget. Der fikk jeg kjapt svar av Erik Ettrup fra Rennesøy. Han og en kamerat heiv seg i bilen samme dag, kom til Kristiansand på kvelden for å se på dette anlegget. Han var medlem av gruppen ARN (Atlantikwall Research Norway) som hadde registrert anlegg langs hele kysten fra svenskegrensen til Kirkenes. Erik ble etter hvert min mentor i jobben med å beskrive anleggene. Han har selv skrevet flere bøker om krigen og krigsanlegg i Rogaland, forteller Trygve.
Kart laget at norske XU-agenter
– Vi hadde også god hjelp av kart over anlegg som var laget av norske agenter, kart som ble sendt til England under krigen til bruk hos de allierte. XU var den største av etterretningsorganisasjonene som arbeidet for norske og allierte myndigheter under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.
Unike anlegg
I Brennåsen ligger det en Regelbau 633 bunker med en M-19 granatkaster. Denne ligger delvis under et hus og er dekket av jord. Granatkasteren kunne skyte 120 granater i minuttet med elektrisk ladning i en kampsituasjon. Det ble bygget ni slike anlegg i Norge og viser at Brennåsen var viktig i forsvaret av Kristiansand.
Han viser også et bilde av den ene Regelbau 620 bunkeren ved Rossevann. Det ble bygget 12 stykker av denne typen i hele Atlanterhavsvollen som gikk fra Spania til Kirkenes. Det er tre kjente av denne i Norge og to av disse ble bygd i Greipstad.
Tyskerne bygde sine anlegg etter standardtegninger såkalte Regelbau og anleggene er derfor like enten de er bygget i Norge eller i Frankrike. Greipstad har et stort antall bunkere av denne typen på et konsentrert geografisk område.
Russisk fangeleir
Det var russiske krigsfanger som ble samlet i leire for å bygge mange av tyskernes anlegg i Norge.
I Greipstad var det en slik leir på Fossmoen på Nodeland. Her var det samlet 30-40 fanger, og når krigen var slutt var det 35 fanger i leiren. Etter krigen ble de russiske fangene som bodde i leiren på Nodeland flyttet over til «Organisation Todt leiren» på Rosseland. Årsaken til dette var bedre bo – og sanitærforhold i denne leiren. Russerleiren på Nodeland ble brent ned sommeren 1945.
Prøver finne navn på gravlagte russere
Trygve og familien flytta til Greipstad i 1963, hvor foreldrene bygget hus på Nymoen i 1964. Interessen for historie er der fortsatt. Han jobber med slektsgransking, og er også engasjert for å finne navn på russerne som ble begravd på Nodeland etter krigen, men uten navn.
– Ordfører Hermann Haugland fikk etter krigen henvendelse fra grunneierne om å grave opp russerne som var gravlagt på Fossmoen og på Rosseland. Russerne ble lagt i kister og er gravlagt ved Greipstad kirke. En kjente bare navnet på en russer og dette navnet ble påført gravsteinen først i 2023. Navnene på de to andre russerne er foreløpig ukjent, forteller Trygve.
Glad for nytt opplag
– Det kjennes godt å få trykt opp boka igjen, da etterspørselen var stor for 20 år siden. Arkivet ønsket ikke den gang å trykke flere selv om de første 500 raskt ble solgt. Nå er jeg glad for å gi flere muligheten til å kjøpe boka, så informasjonen om anleggene i Greipstad fortsatt er tilgjengelig, og viser hvordan den lille bygda Greipstad ble bebygd av tyske anlegg under krigen, sier forfatteren, og inviterer til lansering sammen med Arkivet.
Lanseringen på Porsmyr bygdetun blir også en liten historietime hvor det vises bilder og fortelles fra boka, torsdag 19. mars kl. 19.00. Mer informasjon her
Artikkelen står også i Fritidsnytt nr 2 2025
