– Dette er en mangeårig drøm som går i oppfyllelse, sier Torvald Hellum, Margrete Loland, Kati Mecsali og Marit Gjertsen. Gjennom hele helgen 5.-7. april arrangeres BJØRNSON I SØGNE, og Bjørnson-dagene vil ikke bli de siste, er omkvedet.
Av Ivar Eidsaa
– Bjørnstjerne Bjørnson var en STOR dikter, forfatter, samfunnskritiker og samfunnsdebattant, og hadde solide røtter til Søgne. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903, et synlig bevis på hvor stor han var i sin samtid. Nå ønsker vi å sette fokus på Bjørnstjerne, hva han representerte, og hva han stod for, også inn i vår moderne tid, forklarer Marit Gjertsen, avdelingsleder ved Søgne gamle prestegård.
Ny nasjonalsang
Sammen med Tangvall bibliotek, og en rekke frivillige krefter i Søgne Kunstlag, Mediegruppen, Søgne Historielag og andre, inviteres det til et innholdsrikt, variert og omfattende program, tilrettelagt ikke bare for et godt voksent publikum, men også for barn, ungdom og unge voksne.
Tangvall bibliotek inviterer unge på ungdomsskole og videregående skole til å bli med å skrive teksten til en ny nasjonalsang, all den tid det var Bjørnstjerne Bjørnson skrev teksten til JA, VI ELSKER.
– For hva er ikke mer naturlig enn å få ungdommen engasjert til å skrive tekster om hva som er aktuelt å ha med i en nasjonalsang inn i vår tid, med de utfordringene vi står oppe i som land og folk i dag, undrer Margrete Loland og Kati Mascali ved Tangvall bibliotek.
BJØRNSON I SØGNE starter fredag 5. april.
Kulturhøvdinger
Søgne har et bredt knippe med kulturhøvdinger; Jostein Andreassen, Oddbjørn Eikestøl, Magne Haugland og Torvald Hellum, som i mange år har arbeidet for at Bjørnstjerne Bjørnson skal få en sentral og viktig plass og funksjon for vår tid, blant annet å få etablert et eget informasjonssenter og Bjørnson i Søgne.
Kanskje ikke så rart, da han skrev på flere av sine mest sentrale verk da han besøkte sine foreldre i Søgne, hvor faren, Peder, var sogneprest i bygda, og bodde på Søgne gamle prestegård.
Peder var sogneprest i 17 år, og Bjørnstjerne var voksen da familien flyttet til Søgne i 1853, og han oppholdt seg i Søgne i lange perioder mellom studier, reiser og engasjement i både inn- og utland.
Bjørnstjerne Bjørnson debuterte som forfatter og dikter i Søgne, med «Mellom slagene» som kom i 1856. Det var også i Søgne han skrev sine mest kjente verk som «Arne», «Faderen» og «En glad gutt».
Det var også i Søgne han ble viet til sin Caroline Reimers i Søgne gamle kirke i 1856, og selvsagt var det faren, Peder, som viet dem.
Artikkelen fortsetter under bildet.
BJØRNSON I SØGNE-dagene starter fredag 5. april.
En viktig premissleverandør
Lokalhistoriker Jostein Andreassen har tidligere konkludert med at Bjørnson var en viktig premissleverandør i den norske debatten i 50 år. Han satte fokus på datidens store utfordringer hva angår menneskerettigheter, for undertrykte folks rettigheter og muligheter, og flere oppsøkte ham på Aulestad hvor han også tilbrakte mye tid for å få Bjørnson til å skrive til de store avisene i Paris, Berlin og Roma om hva undertrykte folkeslag opplevde og hvilke kår de levde under.
– Tiden er så absolutt inne for å løfte opp Bjørnstjerne Bjørnson på en fullgod måte, sier Marit Gjertsen, og viser til at det allerede eksisterer flere Bjørnson-sentre i Norge, på Nesset, på Aulestad og på Kvikne, hvor Bjørnson ble født, og hvor familien bodde i lengre perioder.
– Vi ønsker å vise hva Bjørnson betydde for Søgne. Han står som en bauta i norsk litteratur, og er i dag nok mest aktuell som europeeren, politikeren og samfunnskritikeren, utdyper Torvald Hellum.
Innholdsrikt program
BJØRNSONDAGENE I SØGNE vil romme mye.
Ine og Edvard Hoem kommer til Søgne gamle prestegård fredag 5. april. Det blir en konsert der Edvard Hoem forteller mellom sangene. Billetter selges på Hoopla.no og i døren før konserten.
Programmet lørdag 6. april på Tangvall Bibliotek blir som følger:
Kl. 13-14 – Bjørnson og kvinnene
Foredrag ved Birgitte Kleivset og Camilla Bøksle om Bjørnstjerne Bjørnson og hans forhold til forfatterne Amalie Skram og Camilla Collett.
Kl. 14-15 – Kringle og kaffe.
I dette tidrommet blir det også kåring og premiering av vinner i konkurransen om å skrive ny nasjonalsang.
Kl. 15-16 – Olaug Nilsen
Forfatter og samfunnskritiker Olaug Nilsen snakker blant annet om sin nye bok Uønska åtferd
Gro Kvanvik, rådgiver ved kulturdirektørens stab, er også medarrangør.
På lørdagen vil det også bli en presentasjon av den nye nasjonalsangen som ungdommene inviteres med til å skrive.
Bjørnson i ord og toner
På kultursøndagen 7. april blir det BJØRNSON I ORD OG TONER i kultursalen, med sanger Nora Strømme og pianist Martin Pearson, kåseri av og med Jostein Andreassen om Bjørnstjerne Bjørnson i Søgne, og Jorunn Gjedrem leser Bjørnsons tekster.
Programmet består av åtte romanser til forskjellige dikt/tekster av Bjørnstjerne Bjørnson. Dere vil i løpet av programmet bli fremført tre komponisters tolkninger av et utvalg tekster, deriblant fra «En glad gutt».
Dagen fortsetter med PÅ KIRKEVANDRING MED PEDER BJØRNSON, en vandretur med lokalhistoriker Jostein Andreassen på tunet og inn i Søgne gamle kirke.
Det er også mulig å besøke Galleri Fjøset, som viser to utstillinger av unge, lokale kunstnere, som har tolket Bjørnstjerne Bjørnsons tanker, idéer og verdier på en ny og frisk måte, og plassert dem inn i en moderne kontekst. En av disse er Ørjan Amundsen fra Søgne.
Fakta om Bjørnstjerne Bjørnson
Bjørnstjerne Bjørnson var en av Norges og Europas viktigste forfattere i andre halvdel av 1800-tallet. Hans produksjon er svært omfattende og inkluderer romaner, noveller, teaterstykker og lyrikk. I tillegg til dette var han også journalist, debattant, teatersjef og politisk aktivist.
I Norden var han pioner i en rekke litterære sjangre, blant annet senromantiske fortellinger (Synnøve Solbakken), historisk drama (Sigurd Slembe), borgerlig drama (En fallit) og den moderne romanen. Han var både venn med og rival av Henrik Ibsen. Han var også en av de første nordiske forfatterne som fulgte opp kritikeren Georg Brandes‘ oppfordring om å skrive litteratur om datidens sosiale problemer.
I Norge var Bjørnson dypt involvert i den litterære og politiske debatten og fikk ord på seg som «nasjonalskald». Det er han som har skrevet teksten til Ja, vi elsker dette landet, Norges nasjonalsang. Han var også kjent i andre europeiske land, i det minste inntil sin død. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.
– Dette har vi jobbet lenge for å få til, sier Margrete Loland fra Tangvall bibliotek, Torvald Hellum, Kati Macsali fra Tangvall bibliotek og Marit Gjertsen fra Søgne gamle prestegård.
