Fra og med tirsdag ble Søgne kommune innlemmet i Nye Kristiansand. Vår eminente skribent, Jostein Andreassen, har laget en kortfattet historisk oversikt over kommunen som nyttårsaften «forsvant».
Historiske data viser at det har bodd mennesker i Søgne i over 11.000 år, tankevekkende og vemodig. Men Søgne består! Vi skal hevde vår rett og gjøre vår plikt! Særlig etter 1960 har svært mye skjedd, så her har jeg måttet være knapp, ellers hadde det blitt (for) omfattende, ja!
Av Jostein Andreassen
Ca. 15.000 år siden: Gradvis blir det som kom til å bli Søgne, fri fra den store isbreen, jfr. funn av hvalbein i Søvigheia på Langenes, og funn av en ca. 12.350 år gammel hvalknokkel i det kom til å bli håndballbanen på Langenes skole.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Jostein Andreassen med beinmaterialet, bestemt av Zoologisk museum i Oslo til å være del av et kragebein på en diger hval. Funnet nær ballbingen i Søvigheia, vest for Kiwi på Langenes. Sannsynligvis svært gammel, siden den er funnet på ca. 10 meter o.h., på ca. tre meters dyp, nede i leira.
Ca. 11.000 år siden: De første mennesker ankommer fra Nordsjølandet. De har fulgt reinsdyrflokkene på isen over Norskerenna. I lang tid drar de trolig tilbake hvert vinterhalvår før de gir seg til for godt. Tøffe og skiftende klimatiske forhold.
Ca. 9.800 år siden: Det bor mennesker i området, jf. funn av Sol og tre andre personer i bukta på Hummervigholmen. DNA-analyser av Sol antyder at hennes forfedre opprinnelig har kommet fra Sørvest-Spania og fulgt issmeltingen nordover. Klimaet blir stadig bedre. Varmekjære dyr, trær og planter vandrer gradvis inn. Menneskene er nomader, bor sporadisk under hellere og i skinntelt. Hund som eneste tamdyr. Funn av beinharpun i Lundeelva (vis á vis Misjonskirken), pilespiss (en simpel lansett) fra Tjådeland på Repstad og steinøks fra Trysnes trolig også fra denne tiden.
Artikkelen fortsetter under bildet.
SOL – kvinnen fra havet.
Ca. 7.000 år siden: Funn av mange steinalderboplasser langs hele Søgne-kysten bekrefter grupper av jeger- og nomadefolk. Funn av drøye 50 steinøkser og redskaper fra denne tiden, flest på boplassen ved Røddinga på Lunde.
Ca. 6.200 år siden: Begynnende jordbruk (svedjebruk; dvs. en satte fyr på skog og kratt og sådde korn i aska). Folk blir etter hvert ”buande”, dvs. fastboende bønder. Har sau, geit og etter hvert ku og gris. Senere hest til ridedyr.
Ca. 5.000 – 2.500 år siden: Bronsealder. Vi vet lite om denne tiden. Funn av bronsedolk i gravhaug i Rosshaven ca. 1870 på Lunde (under heia like nord for Meieribakken) vitner om et høvdingsete i nærheten.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Lunde sentrum – bildet er tatt ca i 1910.
Ca. 2.500 år siden – 1.066 e. Kr.: Jernalder (Eldre jernalder, romersk jernalder, folkevandringstid, merovingertid og vikingtid): Arkeologiske funn fra en rekke steder i bygda vitner om stor bosetting (gårdsanlegg) på Stausland, Kleppland, Tangvall og Lunde, trolig også i området Grøvan – Skeisermonen på Eig (gravfelt i Monan på Kleppland, Kirkejordet på Søgne, Torvemonen på Eig/Sangvig; Skeisermonen og nær Stavangersteinen på Stausland). Tingplass for Søgne, Greipstad, Finsland og Øvrebø/Hægeland på Kleppland. Trolig stor oversjøisk utferd i vikingtid.
Ca. 800 – 1000: Kristendommen kommer gradvis inn. De antatte gudehovene på Torve og Søgne slettes til fordel for stolpekirker. Seilene til leidangsskip oppbevares i kirkebygning.
Ca. 850 (?): Hellevardene reises for å vise skipsleia og den gode overnattingshavnen. (Norge var det første landet i Europa som hadde et fullt utbygd vardesystem langs kysten.)
Ca. 1030: Første skriftlige vitnesbyrd: En bauta med runer (en gravstein) settes opp ved kirkegården/det som skulle bli kirkegård på gården Søgne. (Steinen flyttes over til tunet ved Prestegården ca. 1720.)
Ca. 1100: Gravplass ved kirken på Søgne (funn av gravsteiner påført kors).
1197: Ifølge sagaen overnatter kong Sverre med sin leidangshær på ca. 5.000 mann i ”Helgasund” (Ny-Hellesund).
1344: Et jordskiftedokument vitner om prest (Sira [”Sir”] Ingjald), prestegård og kirke på Søgne.
1350: Svartedauden herjer. Trolig stryker halvparten til tre fjerdedeler av befolkningen i bygda med. Søgne og omkringliggende områder legges inn under soknepresten i Oddernes.
1500-tallet: Oppgangssag settes opp ved oppstemmete vannløp. Bygging av større krigsfartøyer i stor dimensjon av eik på Holmen.
Ca. 1500: Tinget flyttes til Høllen. Fløting av tømmer i Søgneelva og Lundeelva, eksport av trelast.
1537: Reformasjonen innføres. Nye religiøse skikker får feste etter minst tre generasjoner.
Ca. 1560: Søgne (gamle) kirke bygges. Den tidligere rives. En større reparasjon i 1640.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Søgne gamle kirke.
Ca. 1580: Danskekongen forordner bygging av kapell for sjøfolk ved den gamle kirkegården (jf. Gulatingsloven) på ”Østre Helleø” (Kapelløya). Hollandske losprotokoller vitner om tilsvarende kapeller på Sælør ved Lindesnes og på Hesnesøyene utenfor Grimstad.
1604: Søgne med Greipstad som anneks tillates av kong Christian IV å søke sin egen sokneprest. Det blir Hr. Hans.
16-1700-tallet inntil 1807: Hollendertid. Skuter fra Holland kommer i større antall til kysten for å kjøpe stein til dikene og tømmerstokker til ”spunting” for husbygging i Amsterdam. Mange unge gutter og jenter blir med tilbake, de første til handelsflåten og marinen, jentene til huspost.
1721: Losvesenet organiseres. Etter hvert mer bosetting i Ny-Hellesund.
1700-tallet, 1827 – ca. 1855 og 1933-1939: Stor eksport av hummer til England (og Frankrike).
1704, 1733, 1938 og (offisielt:)1958: Kongebesøk i Søgne.
1723: Søgne (gamle) kirke selges på auksjon.
1736: Konfirmasjonen og i 1739 skoleplikt for barn.
Ca. 1780: Tinget flyttes til Lunde.
1800: Den britiske kunstneren John William Edy besøker Ny-Hellesund (Jf. ”Boydell’s Picturesque Scenery of Norway”, 1820; flotteste plansjeverk over Norge).
1807-14: Napoleonskrigen. ”Engelske kryssere stenger hver havn”. Militær stasjonering i Hellesund og på Årosveden. Uår. Mangel på mat. Mange fra Søgne ror og seiler over til Fladstrand (Fredrikshavn) etter korn. Mange i ”Prisonen” i England.
1808: Den store tyske geologen Leopold von Buch i Hellesund.
1814: Syvert Amundsen Eeg velges på Tingsamlingen på Lunde til en av de tre representantene fra østre del av Lister og Mandals Amt til Riksforsamlingen på Eidsvold.
1837: Formannskapslovene innføres. Valgte representanter for Søgne og Greipstad møtes i det gamle huset på bruk 3 på Tofteland (som ennå står).
Ca. 1840 – 90: Danmarksfarten. Frakt av trelast over til Limfjorden sysselsetter svært mange i Søgne og gir gode inntekter. Etter hvert eget lokalt assuranseselskap. Utstrakt bygging av trefartøyer og småbåter mange steder, særlig i Lundeelva. Faktisk litt ”jobbetid” i bygda i motsetning til bygder i innlandet.
1852: En misjonsforening på Lunde for kvinner og menn er trolig første frivillige organisasjon i Søgne. Presten Bjørnson blokkerer slikt arbeid, men når han drar i 1870, tar dette seg veldig opp. Reorganisering 1875 (Menighetsforeningen), bedehus på Salem 1880, Bedehuset Betania 1903: ”Medlemmer kan enhver mann og kvinne bli som er over 18 år som har god vandel og som betaler kontingenten på 25 øre.”
1853: Peder Bjørnson ankommer som ny sokneprest sammen med sin familie.
1859: Bjørnstjerne Bjørnson fullfører ”En glad gutt” på Søgne og skriver her sitt bidrag til verdenslitteraturen: ”Faderen”.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Bjørnstjerne Bjørnson fullfører «En glad gutt» i Søgne.
1860: Lov om faste skoler, men en slik kom i Ny-Hellesund allerede på 1830-tallet.
1861: Ny hovedkirke på Lunde.
Ca. 1870: Lærerskole på Lunde.
Ca. 1870: Gründervirksomhet i Søgne: Dampsag i Høllen og på Støleholmen.
1880: Nedgang i Danmarksfarten: Søgningene drar etter hvert til Amerika.
1864-1919: Maleren Amaldus Nielsen maler mange motiver fra Søgne, bl.a. et av landets mest berømte maleri: ”Morgen ved Ny-Hellesund” (1885; navnet er korrekt).
Ca. 1870: Utskiftning, og ”Det store hamskiftet” (modernisering og effektivisering) i landbruket.
1888: Høllen dampsag og 10 bolighus brenner.
1888: Songvår fyr.
Fra 1890 av: Høllen skipsverft bygger større seilskip og skøyter.
1894: Den store danske forfatteren Holger Drachmann i Hellesund.
1898: Første elektrisitetsverk i Søgne: Trysfjord Fabrikker. Holmen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tangvall cirka år 1900.
1913: Greipstad skilles ut fra Søgne som eget herred.
1914-18: 1. verdenskrig. Nøytralitetsvakt skuer ut over havet fra fjelltoppene, bl.a. kontingenter fra Stavanger, Kragerø og Kongsberg. De bor rundt om på gårdene.
1917: Vilhelm Krag får ”Havbukta”. Flere bøker forfattes her.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Vilhelm Krag som skrev flere av sine verk i Ny-Hellesund.
1918: Agder Folkehøgskole. 28. januar 1967 brenner den flotte bygningen ned.
1928: Gabriel Scott skriver romanen ”Fant” i St. Olavs Strand.
Ca. 1929: Vanskelige tider i Søgne. Flere gårder selges på tvangsauksjon.
1934: Søgne Idrettslag.
1939: Hele 9.000 mål dyrkbar jord i Søgne.
1940-45: 2. verdenskrig. Søgne besatt av nazityske soldater. Forlegninger og forsvarsanlegg mange steder, kystfort på Lastad og på Helgøya. Noen år framover blir de fleste låver, våningshus og sjøbuer i bygda reist av materialer fra ”Tyskerbrakker”.
1950: Søgne idrettsplass. Tangvall.
1959 (22. august): Søgne-jenta Anne Marie Rasmussen gifter seg med Stephen Rockefeller fra New York. Stor lokal og ikke minst internasjonal interesse. Dette året også Linjedelt ungdomsskole, som en av de første kommunene i landet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Anne Marie Rasmussen gifter seg med Stephen Rockefeller.
Ca. 1955: De to største bedriftene er Brødrene Repstad Karosserifabrikk og Høllen Skipsverft. Stålskip bygges i Høllen og på Kapelløya, etter hvert plastbåter i Høllen.
1960-2020: Befolkningen øker fra ca. 3.500 – 11.500. Det gamle bondesamfunnet forsvinner gradvis. Sentralisering og modernisering: Øybefolkningen flytter etter hvert til fastlandet. Små kretsskoler legges ned til fordel for større skoler i sentrale strøk. Vestbygda knyttes nærmere med bro over Trysfjorden. Hølleheia, Nygårdsheia og Eigeheia bygges ut på 1960-tallet, Stokkelandsskogen på 1970-tallet. I 1974 nytt rådhus. Bygdesenteret flyttes fra Lunde til Tangvall.
Midt på 1970-tallet: Ny E39 gjennom Søgne.
1986-2020: Stor utbygging på Tangvall, etter hvert også på Langenes. Gårds- og slektshistorie utgis. En mengde frivillige lag og foreninger stiftes.
Fra 1990-tallet av: Etablering og forbedring av turstier. Lysløype, idrettshaller, kunstgrasbane og ballbinger. Sykkelstier. Skjærgårdspark. Uthavnen Ny-Hellesund fredes. Ny hovedvei er under arbeid og skal passere inne i heia rett nord for sentrale strøk. ”Søgnetunellen” fire km lang. Stor bro over Trysfjorden er under arbeid. Kulturhistorie utarbeides.
My mer kunne (burde) bli tatt med, også av viktige ting, men en gang må en slutte. Årstall er ofte omtrentlige.
Strandnelliken, Søgnes kommuneblomst, og en blomst som også videreføres som kommuneblomst i Nye Kristiansand.
