De gode historiene står i kø, det er rett og slett et imponerende arbeid som ligger bak Søgne Historielags årsbok for 2018. Og hele to nye Søgnesanger er det også blitt under prosessen!
Av Ivar Eidsaa
– Jeg vil takke hver og en som har bidradd, sa en glad og stolt Kjell Tørlin Andreassen, leder av Søgne Historielag, da lagets årbok for 2018 ble presentert på Søgne gamle prestegård.
Redaksjonskomiteen bestående av redaktør Terje Seilskjær, Pål Repstad, Enny-Karin Vindheim, Terje Bjelland og Torbjørn Trysnes, har klart å finne frem til de gode hverdagshistoriene hvor helt vanlige mennesker har satt sitt preg på utviklingen som er blitt Søgne til del.
Et eksempel i så måte er Terje Bjellands intervju med Torhild Hortemo. Hortemo som i en årrekke var bibliotekar i Søgne. I intervjuet forteller om sin oppvekst og om utviklingen på Tangvall, levende fortalt, og godt formidlet av forfatteren.
I Jostein Andreassens interessante kapitel om kapellene langs kystleden, fremkommer det at takbjelken som ble brukt i kapellet som i sin tid stod i Ny Hellesund, viser seg å være hogd i perioden 1581-1584. Andreassen konkluderer med at det derfor er sannsynlig at Kapellet ble bygd omkring 1585.
Høllen Trevarefabrikk, Brødre Repstads Karosserifabrikk og Ditlefsens landhandel i Høllen er blitt tilgodesett med egne kapitler. Så også Torbjørn Trysnes sin fortelling om oppveksten på Trysnes i 1940- og 50-årene.
I årboken kommer det også fram at mange personer fra Søgne bidrog aktivt under 1. verdenskrig. Norge, Sverige og Danmark var blant de nøytrale landene i denne krigen. Likevel hadde Norge betydelige tap. 896 skip le senket eller forsvant, tilsvarende halvpartena v Norges totale handelstonnasje, og 1.162 norske sjøfolk omkom ved krigshandlinger, og 943 sjøfolk om bord på skip som forsvant.
Mellom 14- og 16.000 norske kviner og menn deltok i krigen. Da USA kom med i krigen i 1917, og amerikanerne innførte alminnelig verneplikt, stod alle som hadde bodd i landet i mer enn to i år i fare for å bli innkalt, over 50.000 i tallet, og blant disse flere som var født i Søgne.
På Bygdekvelden som Søgne historielag arrangerte for å presentere årboken, framførte Ballastbrygga Boyband fra Mandal en helt ny Søgne-sang:
Vi er bygda, ikke by
Vårt Søgne er best
Helt fra Langenes til Try
Er livet en fest
Ifra Peder Bjørnson til urkvinnen Sol
Helt fra Tangvall med vinmonopol
Rådhuset er av gull
Inni skjer mye tull
Åååh, Søgne med S
Bygdekveld er alltid topp
Til inspirasjon
Lær om krigen, stedsnavn, sopp
Og, gutta på mo’n
Der er tresteg-Fløgstad, med lengderekord
Gir oss nytt om tariff og akkord
En er bestandig god
Det er Per Stallemo
Åååh, Søgne med S
Skulme ting er nå på gang
Det kalles K3
Skaper stort engasjement
Vær sikker på det
Men professor Repstad, kan du svare på?
Blir vi urbaniserte, vi og?
Når i tvil, ring en venn
Tørlin Andreassen
Åååh, Søgne med S
Nynnevers
(Moralen kommer i siste vers,
og det er alltid en ”frelser”)
Trysnes, Høllen, nord og sør
Ta grep, slutt å preik
Her må handles, vi må spør’
Oraklet fra Eik
Legg en listig slagplan, lag to eller tre:
”Bygdekveldene lar der’ i fred”
Menneskets beste venn
Jostein Andreassen
Du fikser vel det!
Og som om det ikke skulle være nok, har også Pål Repstad skrevet en helt ny Søgne-sang.
– Kanskje kan denne inspirere gode krefter til atter en gang å sette opp «Sanger om Søgne», smilte Repstad, da han introduserte sangen.
Sangen handler om M. M. Lohne, mannen som fra sin går på Tag nord for Lohne, drev et av Norges aller største postordrefirmaer.
Og slik går teksten:
Hvis du tar en tur inn i skauen fra Lohne,
en drøy kilometer å gå mot nordøst,
så ser du et småbruk, men bonde og kone
har mangla på bruken så mang en høst.
Du finner en bærbusk, der står noen frukttrær,
et våningshus nedslitt av isvind og regnvær.
Her hører du fortidas røst.
I haven ved steintrappa gror ennå bambus.
No`n mål har vært rydda, men viker for skau.
På bruker står trassig fremdeles et uthus
der taket er dekka av mose og lauv.
Men det er no` an`t du ser først når du kommer,
som fanger ditt blikk både vinter og sommer,
for her står et annet hus au:
Et kjempestort bygg i ei helling på tunet,
tre piper på rad på et salrygga hus,
ei rekke med vinduer, vannbord så brune,
et stasbygg som nå rommer ekorn og mus.
Hva kan det ha vært her? Du grunner og lurer.
Du ser gjennom ruter og kikker på murer,
og aner historias sus.
Nå skal jeg fortelle hva folkan` her gjorde,
hvis vi går tilbake til hundre år før:
Et postordrefirma, ja, ett av de store,
og herr M. M. Lohne var dets direktør.
Her var på det meste nær tredve i kosten
som jobba med sending av lykke i posten
med avsender Søgne, langt sør!
Prospektkort og hårvann og frø og sigarer,
det kunne leveres den selvsamme dag.
En tykk katalog full av fristende varer
blei spredt rundt i Norge fra gården på Tag.
Og savna du kjærest og venner og lykke,
så fikk du i alle fall bestille et smykke,
så kjente du kanskje en smag.
Men tidene skifta med økt konkurranse,
og postordrefirmaet hangla nok snart.
Å kjøpe seg gjøkur pr. korrespondanse,
det gikk litt av moten, fikk Lohne erfart.
Snart var han aleine, men firmaet levde,
og portoen steig mens hans solgte og strevde.
Butikken gikk tungt, det var klart.
Men ta deg en tur opp i postordrehuset
der nordafor Lohne en dag du har lyst,
og tenk på at der undre trekronesuset,
blei spenning sendt ut til hvert sted langs vår kyst.
Fra Søgne så sende de munnspill og jakker,
på postoppkrav fikk en forundring i pakker.
Men nå hersker skauen så tyst.
– Årets årbok er den femte i rekken, sier historielagets leder Kjell Tørlin Andreassen.
Ballastbygda Boyband her ved Kjell Sverre Langenes og Tomas Govert Govertsen, fremførte en helt ny sang om Søgne.
Pål Repstad har skrevet en helt ny sang om M. M. Lohne fra Tag som i sin tid drev et av Norges største postordrefirmaer.
