Som leder av opplæringskontoret Fagopplæring Sør i Agder er jeg og min arbeidsgiver genuint opptatt av kvalitet i fagopplæring, rekrutering av nye læresteder og sørge for en kvalitetsmessig god rekrutering til våre etablerte lærebedrifter.
Odd-Inge Johannessen, daglig leder, Fagopplæring Sør
Dette gjør vi samtidig som vi etablerer nye lærebedrifter som står tilgjengelig til bruk for elever ut fra skole, kandidater fra Nav og andre rekruteringsarenaer vi høster arbeidskraft fra. Vi er også opptatt av at kandidater som gjennomfører læretid har reelle jobbmuligheter etter endt læretid.
Vi kan betegnes som et tverrfaglig bransjekontor der vi blant annet har helse og oppvekstsektoren i Agder som vårt fagområde der barn- og ungdomsarbeiderfaget er desidert største fagområdet.
I Agder gjøres det mye godt arbeid fra opplæringskontorer, fylkeskommunen / videregående skoler og stort sett konstruktive og faktabaserte politiske aktører som gjør at vi er heldige å være blant de beste i landet på formidling av kandidater ut i ordinære læreforhold. Jeg er stolt av at Fagopplæring Sør var en av de som etablerte flest nye lærebedrifter i 2017, over 30 i tallet ble det!
Dette er selvfølgelig ikke godt nok. Vi skal bli enda bedre og vi som jobber med dette temaet hver dag har hele tiden fokus på god formidling og kvalitet til beste for bedriftene, fremtidens kompetanse, våre unge håpefulle og andre som vil bruke lærlingordningen som en «bro» ut i arbeidslivet.
I formidlingsfasen som nå er påbegynt merker vi en klar usikkerhet med tanke på å ta inn lærlinger i private barnehager. Til de av dere søker læreplass som nå tror «løpet er kjørt»… Det ordner seg nok, men det gjør vår jobb vanskeligere og vi møter veldig ofte følgende argument:
«Vi har dessverre ikke mulighet til å ta inn en lærling kommende år. Det skyldes kort og godt pedagognorm og bemanningsnorm. Jeg kan ikke si opp en fast ansatt for å ansette en lærling. Jeg har heller ikke økonomisk mulighet til å ha lærling på topp akkurat i år”
I offentlig sektor er dette sannsynligvis ikke et tilsvarende problem, men i privat sektor derimot kan virke som det er stor usikkerhet om hvordan pedagognormen slår inn, finansieringen av merutgiftene og behovet for fagarbeideren på kort sikt.
Vi er helt trygg på at behovet for fagarbeideren i private barnehager og skoler er tilstede og kommer til å styrkes, men stusser på at politikere vedtar en pedagognorm i barnehager uten å sørge for å sikre fagarbeiderens plass i dette arbeidet ved å innføre en bemanningsnorm.
Det er fint at det finnes ordninger som arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) rettet mot assistenter og barne- og ungdomsarbeidere hvor det er mulig å kombinere jobb og studier, men hva med å la fagarbeideren være fagarbeider? Hva med å se på hvilke deler av det pedagogiske arbeidet fagarbeideren kan utføre / supplere pedagogen med?
Det må rett og slett komme inn noen ord denne pedagognormen / bemanningsnormen som sier at fagarbeidere har en «verdi» sett i forhold til at utdannelsen til fagarbeideren er relevant innen pedagogisk arbeide og kan håndtere deler av oppgavene en pedagog gjør i dag. Fagplanen i faget har i kommunikasjon, samhandling og helsefremmede arbeid som sentrale temaer. Faget er forholdsvis nytt. Det ble etablert etter reform 94 og ser fortsatt ut til å «streve» med å finne sin plass i arbeidslivet som Aafo-notat 2014:10 -Barne- og ungdomsarbeiderens stilling i arbeidslivet går nærmere inn på.
Kan fagarbeideren være en av faktorene som bidrar til å innfri pedagognormen?
Slik det er nå virker det som at større krav til pedagoger setter fagarbeideren under press… Er dette en ønsket utvikling? Det tror jeg ikke, det virker mer som en uønsket bieffekt av en ønsket norm med forbedringspotensialet samt mangel på kunnskap om hvilken rolle fagarbeideren har og kan ha i fremtiden.
Vi i opplæringskontorene og andre som jobber for nok læreplasser kommer til å lykkes med å etablere nok denne gangen også, men kunne med enkelthet fått ekstra drahjelp her!
Slå flere «fluer» i en smekk». Sikre fagarbeiderens plass i skoler og barnehager, sørg for mindre bruk av deltidsstillinger, få bedre samhandling mellom yrkesgruppene. Utnytt fagarbeiderens potensiale bedre! Dette bidrar til at kvaliteten i barnehager og skoler blir enda høyere i fremtiden!
Fafo notatet går også inn på utfordringene med å få full jobb etter læretid og går rett i kjernene av de samme utforingene vi ser og mener er en viktig årsak til at mange etter videregående skole på helse og oppvekst velger påbygg eller videre studie etter endt læretid. Nærliggende til dette temaer synses jeg det også hører med å nevne Y-veisløp som gir mulighet til å ta høyskoleutdannelse etter fagbrev uten å ta studiepåbygg først. Da har kandidaten fagbrevet i bunnen før videre studier. Dette gjør at kandidaten er mer rustet og attraktiv på arbeidsmarkedet etter studiet, men mitt mål er at fagarbeideren skal finne sin plass og at fagarbeiderens gode kompetanse skal bli synliggjort bedre enn i dag. Det går riktig vei, men sent.
Kvaliteten i barnehager og skoler er høy, men den blir ikke nødvendigvis høyere av å ansette flere pedagoger. Det er helheten som teller!
