Tidligere lensmann i Søgne og Songdalen, Terje Pedersen, stortrives i sitt engasjement som frivillig medarbeider i Blå Kors Kristiansand. – Her er det mye raushet og varme, sier han.
Av Ivar Eidsaa
Etter en mannsalder i politiet og etter 19 år som lensmann i Søgne og Songdalen, ble Terje Pedersen pensjonist i 2017.
– Jeg måtte ha noe meningsfullt å gjøre, noe som hadde med mennesker å gjøre, og da i en annen setting enn det jeg erfarte i politiet, forteller han.
Han hadde truffet Ronnie Jacobsen som arbeider som fundraisingskoordinator og som rektor ved Posebyen Kulturskole i andre sammenhenger.
Begynte som frivillig
Jacobsen oppfordret han til å ta turen innom Blå Kors Kristiansand som holder til i Posebyen.
– Der møtte jeg Berit Jensen i Posebyen Frivilligsentral. De er jo så hyggelige at du blir bare glad når du kommer innom. Vi ble raskt enige om at jeg skulle begynne som frivillig medarbeider, eller tidgiver som Blå Kors omtaler dette som, sier Pedersen.
– Hva var det med virksomheten Blå Kors som gjorde at du valgte å bli med som frivillig?
– Det har noe med jobben i politiet å gjøre, hvor jeg traff flere som slet med rusproblemer. Jeg har ofte truffet dem i en litt negativ setting, gjerne i en avhørssituasjon hvor jeg som politi skulle få frem et hendelsesforløp. Det slo meg mang en gang at det ikke er sikkert at de faktisk er slik de kun som de fremstår i slike situasjoner. Så hvis jeg kunne treffe dem på en litt annen måte, ville det vært spennende.
Møtes på nøytral grunn
– Det å begynne i Blå Kors har vært bingo, og full klaff i forhold til en slik tanke. I Blå Kors møtes man på nøytral grunn og får anledning til å være sidestilt med alle. Det gjør at man får en helt annen oppfatning av hvordan den enkelte er enn slik det kunne bli i en avhørssituasjon.
I sin jobb i politiet markerte Terje Pedersen seg som en litt atypisk lensmann i den forstand at han ikke blott bare var en polititjenestemann. Han hadde syn og øye for menneskene han møtte gjennom sitt arbeid.
Medmenneske
– Det har nok med selve lensmannsrollen å gjøre. Det er ikke så lett å være lensmann i egen bygd og bare være politi. Skal man overleve i en slik jobb, må man også være et medmenneske. Jeg vokste opp på Tofteland med en mor og en far som var full av medmenneskelighet og omtanke for andre. Så får andre vurdere om noe av dette har smittet over på sønnen.
Et inntrykk er at det er flere i Søgne og Songdalen som sliter med en eller annen form for rusproblematikk enn omkringliggende kommuner.
– Det stemmer langt på vei, sier Pedersen.
Viktigheten av å forebygge
– Det var og er mange som sliter med en rusproblematikk i de to kommunene. Det medfører at det er mange utfordringer i forhold til dem som sliter med rus, sier Pedersen.
Ett forhold han peker på, er viktigheten av forebygging.
– Helt siden jeg begynte i politiet, har jeg vært opptatt av et godt forebyggende arbeid. De man klarer å hacke inn, slipper man å se i den elendigheten som man ofte ser. Man blir ydmyk og litt lei deg fordi mange lider en slik skjebne, og fordi samfunnet gjør for lite for å forebygge og å hjelpe.
Etterlyser mer fokus
– Det er en kamp som er vanskelig vinne. Jeg skulle ønske det var mer fokus på den kombinerte problemstillingen rus og psykiatri. Det har heldigvis dukket opp flere tilbud som har den kombinerte kompetansen som skal til for å kunne gi et godt tilbud. Dessverre har flere av dem som har hatt det verst, blitt en kasteball mellom behandling og psykiatrien. Jeg har sett mange som har slitt med å få den behandlingen de faktisk hadde trengt, sier han.
– Ydmykhet i forhold til de utfordringene disse har og et ønske om å gi en omsorg til dem som man egentlig ikke har tid og anledning til som politi, har preget meg. Mange av dem har jeg hatt med meg i tankene også lenge etter at arbeidsdagen sluttet. Det er mange som har tatt en stor plass i tankene, og som jeg nok vil fortsette å tenke på så lenge jeg lever.
Måtte revidere holdninger
– Etter at jeg begynte som frivillig i Blå Kors, har jeg måttet ommøblere litt. Etter over 40 år i politiet, blir du preget av de rammene du jobber innenfor. Du får kanskje noen grunnleggende holdninger til de man jobber med som ikke er rettferdig.
– Når jeg kommer her og treffer mennesker med samme type problemstillinger, men i en helt annen setting, har jeg sett at jeg har hatt noen bastante holdninger som måtte revideres. Ofte er det tilfeldighet som gjør at noen har fått en annen oppvekst, og fått andre foreldre enn en selv. Da har noen vært mer heldig enn andre, mens andre som ikke har fått den samme ballasten kan bruke rus for å flykte fra en vanskelighet virkelighet.
Småjobbsentralen
– Jeg har fått en annen oppfatning av dem som er på skyggesiden enn det jeg hadde tidligere, sier Pedersen.
Pedersen er aktivt med i Småjobbsentralen, et tilbud som ligger inn under Steg for steg. Målgruppen er allsidig sammensatt, her er blant andre deltakere før, under og etter rusbehandling. Fellesnevneren er ønsket om å leve et «vanlig» liv og i det inngår ofte fysiske aktiviteter.
– Vi har mange flyttejobber for mennesker som av ulike årsaker, fysiske eller økonomiske, ikke kan gjøre det selv. Vi rydder ut etter noen dødsbo, hagearbeid, vindusvask, renhold og annet forefallende. Akkurat nå er vi med i forbindelse med den opprustingen som finner sted i Skateparken på Lund, som nå drives av Blå Kors Kristiansand. Arbeidet er variert, og vi er opp mot en 10-15 som er aktivt med.
– Det er en fin gjeng, guttene gir meg mer tilbake enn det jeg gir dem. Det er motiverende å jobbe sammen med mennesker som er på vei opp. Man blir fort happy når man er med i Blå Kors-arbeidet, ler Terje Pedersen.
– Her er det mye raushet og hjertevarme som omfavner en, avslutter han.
