Annenhver tirsdag samles en god gjeng i lokalene til Songdalen frivilligsentral for å spille ukulele, og nå ønsker de at enda flere skal bli med å spille på det sjarmerende instrumentet.
Av Ivar Eidsaa
– Det er lett å lære grepene. Etter en øvelse vil man klare å spille to-sanger, forklarer Per Øyvind Svendsen.
– Så har vi det trivelig sammen og vi spiser alltid en matbit sammen på øvelsene. Det er sosialt – og lærerikt, sier Aud Helland.
Hun fattet interesse for instrumentet da broren hennes tok med hjem en fem-seks instrumenter fra Sverige. En liten gjeng kom sammen for å spille.
Artikkelen fortsetter under bildet.
En god gjeng kommer sammen annenhver tirsdag når det er øvelse. Svein Flatenes, Yngve Lovasz, Ellen Smestad, Grethe Smeland, Berit Eikaas Ingebretsen, Aud Helland og Per Øyvind Svendsen.
Trivelig
– Jeg hadde lyst til å få med flere fordi det er så trivelig å spille sammen, sier Aud Helland.
Med årene er det kommet til stadig flere. Nå kan det være en 12-13-14 som er med på øvelsene, og over 20 er jevnlig innom øvelsene.
– Det er mye lettere å spille ukulele enn gitar. På ukulelen har man færre strenger, og de fleste grepene spilles med en til tre fingre, legger Svendsen til.
Flere av dem som er med på øvelsen er også med i Gla`koret Tuntrallen, noe som betyr at det da ofte er venner av venner som blir med.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Per Govertsen godt i gang med øvelsen, Gerd Eikhom i bakgrunnen.
Bredt og variert repertoar
– Vi ønsker nye velkommen, og har plass til mange flere, sier Aud Helland.
Repertoaret er variert. Øvingsheftet består av over 50 låter, hvorav de fleste egner seg for allsang.
Gruppen opptrer også, har allerede hatt en opptreden på Bestestua på Nodeland under Syng med oss-arrangementet. I løpet av høsten skal gruppen spille på nok et tilsvarende arrangement.
Dette er ukulele:
Ukulelen stammer fra Madeira i Portugal. På 1870-tallet var Madeira rammet av sult. Da flyktet folket med skip til Hawaii. Musikeren Joao Fernandez var en av passasjerene. Han hadde en Braguinha, som han kalte det. Da Joao begynte å spille, syntes det hawaiiske folket at fingrene så ut som hoppende lopper. Hoppende lopper på hawaiisk er ukulele, derav navnet.
Hawaiis daværende konge ble svært begeistret for Fernandez og ukulelen, og senere erklærte han dette som Hawaiis nye kultur-instrument. Siden det har nesten alle fra Hawaii hatt en egen ukulele, for ukuleler har heller nesten aldri vært spesielt dyre. Siden dette er ca. 130 år siden, tror folk at ukulelen er fra Hawaii. Senere, på 1900-tallet, ble ukulelen verdenskjent, og spesielt amerikanerne fikk sansen for dette 4-strengers instrumentet. Senere har ukulelen også blitt populær i de andre verdensdelene.
Ukulele bygges i fire vanlige størrelser: sopran, konsert, tenor og baryton. Sopranen er den minste, vanligste og regnet som standard størrelse. Konsertmodellen, concert, har litt lengre strenge-mensur; og dermed lengre hals med flere bånd. Tenor har dertil større kropp og mer basstone. Den største, barytonen, er nærmest gitaren i tone og stemming.
Kilde: Wikipedia.
– Det er mye lettere å spille ukulele enn gitar, sier Per Øyvind Svendsen.
