De unge sangtalentene som underholdt under 17. mai-arrangementet på Fagermoen i Greipstad, rørte mange med kvalitetssang, og i ordfører Jan Oddvar Skislands tale for dagen takket han innbyggerne i Greipstad «for alt dere bidrar med, og alt dere er for alle rundt dere».
Av Ivar Eidsaa
Se også stort bildegalleri mot slutten av artikkelen
Songdalen skolekorps innledet festarrangementet med å spille «Ja, vi elsker» fra den nye balkongen på Sygna kultursenter.
Deretter opptrådte flere elever ved kulturskolen. Amalie Haugli sang «Norge, mitt Norge» så vakkert, at applausen var varm og lang etter at hun var ferdig.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Amalie Haugli sang «Norge, mitt Norge», for et sangtalent Greipstad har på gang i denne unge sangeren.
13 år gamle Isabella Fossheim sang blant annet «Solveigs sang», og det gjorde hun på en utmerket måte, og dokumenterte til fulle at her har Greipstad et sangtalent av de helt sjeldne.
Noe senere i arrangementet gjennomførte Tuntrallen en minikonsert i Sygna.
Dominik Rabeszo holdt en tankevekkende ungdomsappell og fremholdt hvor viktig det er å hegne om våre felles verdier.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ordfører Jan Oddvar Skisland holdt tale for dagen.
Ordfører Jan Oddvar Skisland var invitert til å holde tale for dagen, og her kan du lese hva ordføreren formidlet:
Gratulerer med dagen alle sammen.
ENDELIG kan vi feire Norges fødselsdag sammen igjen
ENDELIG ble det barnetog, taler, is og flagg igjen.
Og korps ikke minst.
De siste to årene har ikke vært enkle.
Vi har blitt satt på prøve, vi har blitt satt tilbake, og vi har møtt på nye etapper med nedstenging der vi trodde vi var i mål. Særlig har det gått utover de yngste og de eldste.
Men, der utfordringene har stått i kø, finner vi også glimt av håp og mennesker som står frem for å gjøre dagene lettere for dem som sliter. Vi ser hverandre på nye måter, og menneskemøter får en helt ny verdi.
Ingen 17. mai-tale uten å nevne Henrik Wergeland. Som bodde i Kristiansand sine ni første år, og som på mange måter er den som løftet frem vår feiring av 17. mai.
Jeg vil gjerne trekke frem en spesiell side, nemlig Wergelands favorittblomst. Han kjempet for mangfold, på alle måter, og han kjempet for de som ikke alltid fikk til livet sitt. Han skrev mye om blomster og planter, og han valgte sin favorittblomst – Løvetannen. Blomsten løvetann var hans symbol: Den urt som gror, jo mer den tredes/ tråkkes på.
Henrik Wergeland var både nasjonal og internasjonal i sin visjon og kamp for et nytt og bedre Norge, inspirert av den franske revolusjonens frihet, likhet og brorskap, – og av løvetannen. Den som bryter seg gjennom motstand mot lys og frihet.
Frihet, demokrati, tillit og toleranse er løvetannverdig, som før eller siden vil blomstre, men – vi må også løfte dem frem.
Nye Kristiansand har valgt strandnelliken som kommuneblomst, men kanskje kan vi ha med oss løvetannen litt i bakgrunnen. Den som bryter gjennom – tross motstand og utfordringer. Det er slik vi ønsker at Kristiansand skal være, også i møte med utfordringer som pandemi, som flyktningehjelpere og det som måtte ligge foran oss.
Noe av det sterkeste jeg har opplevd det siste året er den enorme viljen til å hjelpe vi har sett i møte med de siste månedenes flyktningesituasjon. Frivilligheten står sterkt i Norge, og den står usedvanlig sterkt i her i Greipstad
Når flomlysene lyser opp på Hortemo, og du lurer litt på om de noen gang i det hele tatt slukkes, så vet vi at her er det fellesskap.
I mange år var det frivillige organisasjoner og lag som hadde ansvaret for 17.mai-feiringen.
Tautrekking over elva mellom kommunestyret og idrettslaget.
Så overtok politikerne i Kultur- og utviklingskomiteen ansvaret, og nå er ringen på mange måter sluttet, ved at nå er det Greipstadfolket selv som styrer feiringen og opplegget. Det er godt demokrati !
Så endrer ting seg gjennom tiden. En stund gikk toget til kirken, så en periode til Nodelandshallen, og nå her på festplassen.
I dag feirer vi nasjonaldagen for aller første gang her i Sygna. Et flott bygg med mange historier å fortelle. Fra da det var en gammel gymsal, til et fantastisk kulturhus for hele bygda, for kommunen. Navnet Sygna er hentet fra elven som renner fra nord til sør, som binder oss sammen.
Sygna Kulturhus er hjertet i bygda. Og idag pulserer det av glede og forventning.
Jeg oppfatter at i Greipstad er en gode til å ta vare på historien og tradisjoner, samtidig som en beveger seg inn i nye tider og nye utfordringer.
Jeg ønsker å takke dere for alt dere bidrar med, og alt dere er for alle rundt dere.
Særlig idag, på vår nasjonaldag i en verden som trenger mer som dere. En ny hverdag hvor JEG er erstattet med VI, for uten det er vi så små.
Vi, som feirer med barnetog og ikke militærparader
Vi som kan feire frihet, demokrati og mangfold
Vi som står her, og alle de som samler seg over hele kommunen, over hele landet
Vi er frie.
Frie til å si, til å mene, til å være sammen, til å tro.
Frie fra undertrykkelse, frie til å stemme, frie til bry oss.
Så ja vi elsker dette landet som det stiger frem
Fra den ytterste nordligste fjellknaus til bølgene lengst i sør
Stiger mennesker frem, frivilligheten, og det åpnes dører i de tusen hjem, til mennesker på flukt, til trygghet, fred og vår hverdag.
Gratulerer med dagen!
