Da jeg forleden tok en tur gjennom Hellersdalen, nei, se! Det var kommet skilt som markerte veien til Kongens stue! Flott bro over bekken! Nå kan folk komme greit fram og slippe å lete etter denne store og sagnomsuste helleren, som sikkert har gitt navn til dalen.
Av Jostein Andreassen
Den er flott, ja vel, men den har fått en ny dimensjon: Trolig var det her fransiskanermunken Polo holdt katolske gudstjenester for bygdefolk rundt 1537.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kongens stue er ganske stor. Det går an å overnatte her, for det er tørt om det regner. Men ganske mørkt og vanskelig å fotografere uten kunstig lys!
Thomas Birkeland fra Greipstad har skrevet ned noen gamle fortellinger: Segner og soger frå Greipstad” (1980). På sidene 49-98 har han skrevet ned en fortelling som heter ”Munken”. Her berettes også om slike gudstjenester noe senere i Linnåskjerka og Gjervoldstadkjerka, begge i tidligere Greipstad. Boka er dessverre vanskelig tilgjengelig.
Kongens stue har trolig fått sitt navn etter Lunde-bonden Tønnes Olsen, som eide stedet på 1800-tallet og som ble kalt ”Kongen”. Kallenavn var mer utbredt enn vi tror i tidligere tider! Det fortelles at Harald Brunvatne (1888-1970) satte inn dør for å ha stedet som tilflukt under krigen. Jeg kan godt huske den døra, den er borte nå.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Munken hadde hatt tilhold ved et kloster et sted i Norge, men var blitt tatt til fange og skulle stilles for retten på Tinget i Høllen. To bønder befridde ham på Torvefjorden og rodde ham inn Lundeelva, dro ”innunder fjella på Lunde” og gjemte ham i ”en liten heller med ur under” i Hellersdalen. Munken syntes ”helleren var god og trygg”. Her var det messer og ”salmesong, og der ble nattverden utdela”. Rart å tenke på, dette må trolig ha skjedd i den helleren vi nå kaller Kongen stue for nesten 500 år siden…
