Disse bildene viser den enorme utviklingen som har vært i sentrale deler av Søgne, særlig siden midt på 1980-tallet. Tror du en som ikke hadde vært i bygda siden da, ville ha kjent seg igjen?
Av Jostein Andreassen
Tangvall-området 1913, sett fra Skjærelia over Rohaven.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
En mengde kornband er satt opp til tørk, så bildet må være tatt i august/september. Hølleveien går tvers over bildet. Nærmest Tangveien.
Huset nederst på venstre side ble bygd av Gjert Johnsen ca. 1860. Midt på 1950-tallet ble det kjøpt og pusset opp av Ole Trelsgård fra Kvinesdal. Selger var Arnfeldt Røsstad som bygde hus like nord for Høllesvingen.
Vest for dette og på den andre sida av Hølleveien: Det som ble Anton Abrahamsens gård. Til høyre for denne og med flaggstang og stakittgjerde er det huset som siden ble Tønnes Pettersens gård. Bygningene nedover mot Lunde er uskarpe på bildet og egentlig vanskelig å identifisere, så jeg tar et forbehold: Den store låven vestenfor tilhører trolig gården som etter krigen ble til Erling Hagens gartneri, alle bygninger her ble revet og forsvant på 1980-tallet. Disse lå sør for hovedveien og like vest for utkjørselen av Stemveien. Vest for denne gården og på samme side er den som ble Erling Hansens – vi ser noen uklare bygninger vis a vis utkjørselen fra Hellersdalen – videre kan vi se nedover mot gårdene som siden kom til å tilhøre Ralf Kristensen og Johan Tangvall. Sistnevnte sa at fram til 1. verdenskrig var det en furumo foran huset hans, og vi kan se en del vegetasjon.
Til høyre, kloss i Hølleveien, er det som ble Nils Hansens hus. Likevel – mest interessant på bildet er den tette furuskogen til høyre; dette er det nåværende sentrumsområdet. Det åpne jordet vest for Nils Hansen ble kalt ”Kløveren”. Her overnattet fanter, og her danset Søgne-ungdommen, i alle fall like før krigen. For da kom tyskerbrakkene. Bakenfor i furuskogen på bildet kan en skimte noe av forsamlingshuset ”Fritun”, eid av Søgne Håndverker- og arbeiderforening, bygd 1903 og det sies at far til Arne Nygård, Sevrin, gav gratis tomt. Til høyre flaggstanga. Her øst for bygningen var det litt friidrettsaktiviteter rundt 1920. ”Fritun” ble revet forsommeren 1984, her kom siden ”lille Rimi”, som også nå er forsvunnet. Legg merke til hvor stor furuskog det var i sentrumsområdet for Søgne i tidligere tider! De siste furuene her forsvant med ”Fritun”.
Glimt fra Tangvall-området 1940, sett fra Randsheia.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Nærmest Agder folkehøgskole. Vi ser biler fra den nazi-tyske okkupasjonsmakten, parkert på rekke og rad. Her lå nemlig ”Ortskommandantur” for Søgne (tysk hovedkvarter), med en eneveldig Ortskommandant Brück, tidligere landmåler fra Frankfurt. Til venstre Arnfinn Erstads gård. Lenger ute ”Fritun” og ”Fotten”s atelier og hus. Til venstre for dette, ved Sørlandske hovedvei/Riksvei 40: Handelslaget avd II og ”Søvrins sag”. Bakenfor der går Hølleveien utover.
Tangvall-området 1944, sett fra Randsheia.
Artikkelen fortsetter under bildet.
På tvers i bildet går Sørlandske hovedvei/Rikvei 40. Særlig interessant er alle tyskerbrakkene, bygd 1941.
Bak ”Fritun” og på motsatt side av veien er det satt opp ei lang brakke. Bak der igjen noen markerte jorder (som ser ut som brakker). Videre østover langs hovedveien er to brakker i ei lang rad nesten bort til Høllesvingen. Ei annen brakke er satt opp bakenfor der igjen, lenger sør. Nær Høllesvingen står den bygningen vi senere kalte ”Brakka”, hvor det som ble kalt Søgne kommunale Realskole ble etablert etter krigen. Midt i bildet ”Søvrins sag” med veien opp til gården hans (far til Arne Nygård). For et detaljstudium av dette området og hvor en nøye kan se en ”trinnvis” utvikling (kart) fram til for 25 år siden: Se min bok ”Alt om Søgne” (1996), side 289ff.
Tangvall-området noe før 1960
Artikkelen fortsetter under bildet.
Nærmest, fra høyre: Snøen har lagt seg litt, kanskje november. Vi ser østre del av løpebanen på Idrettsplassen, åpnet 2. juli 1950 og ”gjenåpnet” 2. september 1981, begge med stor stas. Her ligger det senere Søgne stadion litt i ly av granhekker, videre ser vi veien inn til Agder folkehøgskole, som ble flammenes rov lørdag 28. januar 1967. Så et glimt av Arnfinn Erstads gård, utenfor denne Anker Normann Bentsens hus, bak dette Jørgen Tønnessens bungalow, så Erling Gundersens hus, Berg Larsens og skjult inne blant furutrærne Ingeborg Andresens hus og så Kåre Nygårds. Oppe t.v. bodde trolig foreldrene til Arne Nygård, Sevrin og Inga Jørgine.
(Fra nå av nevnes kun navnet på mannen i huset, konas navn er en god del vanskeligere å få greie på.)
På østsida av veien opp til Arne Nygårds gård: Øverst: Ralf Lindbloms hus, så ser vi gavlen av huset til .. Bjørhom, så Reidar Eikaas, sør for dette hans far Ludvig Eikaas, her hadde han og kona Mathilde produksjon av fiskemat. Dette huset var laget i 1947 av materialer fra tyskerbrakkene i Hellesund. Til høyre for dette og nord for skrenten laget av Hermannsbekken, som her en gjenlagt: Trygve Eikelands hus.
Nordsida av Riksvei 40
På nordsida av gamle Sørlandske hovedvei/da Riksvei 40, fra høyre: ”Fottens” atelier og hus (alle kalte ham ”Fotten”, men han het Osmund Tangvald og var bygdas fotograf). Videre forsamlingshuset Fritun med toalettavdeling bak, eieren var Søgne Håndverker- og arbeiderforening. Bak der Sverre Fidje, videre østover lagrede telefonstolper på tomta til tyskernes hestestall (murene stod lenge, bygningen ble revet og materialene brukt til bygning på ”Skydebanen” øverst i Tinndalen ca 1946), Handelslaget avd. II, bestyrer Syvert Tallaksen (muligens hadde Thorfinn Ueland overtatt), så Gunleif Handeland (med Jarle Holst-Trys firma Søgne boktrykkeri og med utsalg av blader etc. i 1. etasje og dessuten utsalg av bakervarer fra Høllen bakeri på østsida). Så ”Søvrins sag” (far til Arne Nygård). Deretter Knut Brunvatnes hus og Arnfeldt Røsstads, sistnevnte med Hølleveien kafe. Lengst til venstre aner en noe av hønsegården til ”Fiske-Olga” (Olga Johansen over på gården Kleppland, hun hadde fiskebil som hun dro rundt med).
Sørsida
På sørsida av Riksvei 40, fra høyre: Eli Dahls manufaktur, med utsalg av garn og søm. Så Søgne gjesteheim (fra 1958, Søgne Møbelsenter fra mars 1973, pr. 2020 en større bygning med leiligheter og bl.a. kafeen ”Frk Lyng”). Innehaveren av Gjesteheimen var Maren Birkeland. Hun hadde tidligere ”Den flydannes kafeen” på Lunde. Deretter kommer ei tyskerbrakke, reist 1941. Her hadde Karl Otto Larsens mek. verksted og Kristoffer Syvertsens sprøytemaling i lokalene (i sistnevntes var det fra ca. januar – mai 1945 opplag av undervannsbåten ”Biber”). Nevnte Ludvig Eikaas kjøpte 6-7 av disse etter at motorene var tatt ut. Så la han dem på tvers i skrenten til ”fylling” i veien over til seg. Seks av dem ble gravd fram i 2003 og sendt til Marinemuseet i Horten. Søgne fikk beholde en, den nest best bevarte, den ble sandblåst hos Øgrey ute på Hølleveien. Vårt eksemplar er utstilt inne i en fjellhall på SGP, og det er lagt mye arbeid ned i restaureringen. Bensinmotorene var Opel-Blitz, en av dem ble lenge brukt i ei sag på Eid, opplyser Svein Eikeland. Tormod Vallesverd har fortalt at ismaskinen på Govertsens fiskemottak på Ålo ble drevet av en slik motor.
Deretter kommer Gustav Hansens ”Central Kafe” og Caltex med bestyreren Ivar Langenes og familien i 2. etasje, bak et garasjebygg (hvor Thorleif Jensen noe senere bygde hus og hvor boligen enda senere ble til Søgne helsehus). To mindre garasjer følger så, vi ser 3-4 parkerte biler og to containere ”på høye bein”, som trolig tilhørte verkstedene østenfor: Dette var en tyskerbrakke med Hans Linjords mek. Verksted i vest, så Sør-Tre trevarefabrikk (produksjon av kjøkkeninnredninger, dører og vinduer), innehavere var Erling Abildsnes og Knut Brunvatne. Bak der tyskernes garasjeanlegg, omgjort senere til verksted for AgderMaskin. Her var Brødrene Repstad Karosserifabrikk en periode mens de bygde nytt industribygg nær Føssa på gården Eig 1950, det gamle på Lunde tok flammene den 28. mai året før.
På tvers, den hvite ”Brakka”, ei tyskerbrakke av bedre kvalitet, ”kasinobrakke” og velferdsbrakke for tyske soldater. Denne fungerte siden som skolelokale for Søgne kommunale realskole, bestyrer var Sigvald Berntsen, eg. fra Hidra, dessuten lokale for 1. klasse Nygård med bl.a. Torunn Solberg som lærer. Mens en ventet på at ”Østbygget” på Søgne linjedelte ungdomsskole skulle bli helt ferdig, innviet i februar 1963, fungerte noen rom som skole for div. klasser herfra. Selv hadde jeg en fellestime med guttene i ”Nygårdsklassen” 7A med Johannes Georg ”Doddi” Håverstad som vikarlærer, og naturfag og metallsløyd (da i det sørligste rommet) med Paul Pettersen. Det var en stor sløydsal i kjelleren. Tyskerne fikk i sin tid vannforsyning opp hit fra Søgneelva gjennom en pumpestasjon i Marishola nedenfor Arne Eikaas’ hus.
På østsida av Hølleveien:
Ved Høllesvingen Lars Kristian Larsens hus, utenfor Nils Hansen, østenfor dette og bak hans sønn Hans Hansen, så Johan Arnt Johansen og bakerst Johan Gundersens hus. Like sør for Nils Hansen: Arne Larsen, Oddvar Larsen, Ole Trelsgård, Jarle Holst-Trys murhus, ved veien hans nye trykkeribygning i mur, utenfor dette Arne Eikaas og ”dumpa” Marishola. Lenger ute langs Hølleveien, på østsida av denne: Thorleif Gundersen og bua hvor Jens Tønnesen fra Kleppland drev sykkelverksted, denne var flyttet dit fra området mellom Normann Eftestads hus og der hvor Nils Magnus Nicolaisen bodde.
Nedenfor Lars ”Springtime” Olsen (undertegnedes onkel) sitt gårdsbruk med verkstedbua (hvor sønnen Jarl og skolekameratene Jørgen og Tor Magne og naboen Bjarne m.fl. arrangerte ”Cowboy-rettsak” slik det var framstilt i tegneseriebladet i sjekkhefteformat ”Vill Vest”, åpenbart inspirert fra nr 3, 1957! Fantastisk for meg, en gutt på 8 år å overvære – jeg var såå imponert over det livaktige spillet, og hvor det var så vel tiltalt, dommer som forsvarer og aktor).
Videre ser vi Trygve Jensens gårdsbruk. Mellom disse to gårdene gikk i sin tid Gamleveien videre bort til broa over til Rohaven. Nå står Karet på Rohaven-sida der ennå. En kan også se hvordan Søgneelva slynger seg gjennom landskapet i venstre del av bildet, bokstavelig talt som en buktende slange før den forsvinner borte ved Fossehølen og Søgnefossen.
Utenfor Trygve Jensen kan en se de store dyrkede jordene som tidlig på 1970-tallet ble tatt til Linnegrøvan handels- og industriområde. Husene utenfor Thorleif Gundersen: Gustav Stokkeland, som drev Søgne begravelsesbyrå, og så salmakeren William Regers hus.
Videre utover langs den gamle Hølleveien: Rolf Bentsen (huset ble flyttet fra bruk 120 nær Høllebrygga ca 1946 og ombygd), Karl Otto Larsens hus (på østsida), videre .. Sklett Larsen og Sigurd Melhus. Bak, under heia, Jenny Bøhns gårdsbruk og Nygård skole med det gamle gymnastikkbygget. Vi ser at Nygårdsheia er ikke bebygd ennå. Bak Stifjorden utenfor Åros og Åroslandet/Krossneset. Vi ser også østre delen av Helgøya, Hellersøyane, litt av Herøya, Fladeskjæret og Lyngholmane.
Vestsida av Hølleveien
På vestsida av Hølleveien sør for Agdermaskin-brakka: Tønnes Pettersens gård, Anton Abrahamsens gård, så Aslak Bjånes. Lenger ute Klampen med det gamle tunet og Normann Eftestads hus med låve og to stabbur, og så det lange bygget eid av Søgne kommune med beboere Inga Berentsen i øst (det fortelles at her kom de to tyske guttene Walther og Helmut på besøk noen ganger i sommerferier) og Nils Magnus Nicolaysen og hans mor Mimmi i vest.
Deretter det huset som står alene, bygd av Thorleif Johansen og lengst til høyre Oddleif Eftestads hus (flyttet fra Kallevigs gård noe lenger sør, da han bygde nytt).
Sør for disse, fra nærmest Hølleveien og vestover, mellom trærne skomaker Laurits Hansen, Torbjørn Berge, bakenfor hans far Julius Berges hus (som var flyttet fra Alf Pedersens gård nær Toftelandsbrua), mellom trærne Marie Edvardsen og Ola Skredder og Ove Valleverds kolonialbutikk. Rett bak der, ”Betel”, Den frie evangeliske forsamlings hus (Alf Hansen, som utgav boka ”Mitt livsløp”, så Alf Hansens hus, nylig da flyttet noe vestover pga. en kommende omlegging av Hølleveien), så fire hus på rad utover, trolig .. Ingheim, så Erik Malm Tobiassen, deretter Inga Andersen og Guttorm Eftestad.
Ute i sørøst skimter vi noe fra gården Stausland med gårdsbruket Danevad (Jørund Try), Thorleif Kittelsaas kolonialbutikk og noen hus på Torvmonen, bl.a. Ernst Skarpeid. Bakenfor og utenfor det noen hus på gården Stokkeland, lengst til venstre noe fra gården Tofteland med bruket Rohaven (Gerhard Tofteland) og lenger ute på Tjomsemonen Anna N. Tofteland..
Takk til hovedinformantene Svein Eikeland, Tormod Vallesverd og Ivar T. Dahl. Alle er vokst opp i området. Bildet er hentet med tillatelse fra sistnevntes bok ”Å seie du? Mi barndoms bygd Søgne på min barndomsdialekt”, som herved anbefales. (2020).
Ta med deg dette bladet og gå opp på Randsheia og se utover! Kan du kjenne deg igjen? Se den enorme forandringen – er du kommet til en annen klode? For en utvikling, den løper helt fra oss!
Nå er det om å gjøre å BEVARE jordene sør for Tangvallveien og vest for Hølleveien som et åpent landbruksområde, det frie, herlig åpne landskapet som karakteriserer Søgne.