I en artikkel om Danmarksfarten skriver skolemannen Bent Bentsen at det rundt 1860 var hele 42 båtbyggerier i Søgne (”Søgne før og nå” 1983:110).
Av Jostein Andreassen
Da jeg spurte ham samme år hvor han hadde dette fra, refererte han til historikeren Hans Try. Denne var dyktig og laget flere grundige studier om Søgnes historie på 1800-tallet. Men et slikt stort tall høres urimelig ut. En kan stille spørsmålet om hvordan det kunne være avsetning for så mange båter hvert år?
Hard konkurranse
Riktignok var det rikelig og enestående tilgang på egnede materialer av seingrodd eik og furu. Men salgsdistriktet var lite. Både fra Mandalsvassdraget, Lillesand og Grimstad var konkurransen hard. Den tyske geologen Leopold von Buch forteller om den svært aktive båtbyggingen som fant sted i Kristiansand under Napoleonskrigen da han besøkte byen i 1808 (”Reise durch Norwegen und Lappland” (1810).
En må gå ut fra at i alle fall noe av dette fortsatte; min far kjøpte en nyprodusert sjekte av ”Nikolaisen på Tangen” i Kristiansand 1958. I
Prammer
I Søgne ble det nok produsert noen prammer til Danmark og som sluppene tok med seg (selv om jeg ikke har noen skriftlige opplysninger om det), men likevel. Om alle disse båtbyggeriene fantes, var de vel bare ganske små enmannsforetak for bønder i vinterhalvåret og utenom onnene?
Hvor kunne Hans Try ha hentet inn disse opplysningene? Jeg har sjekket opp at de ikke stammer fra publikasjonene for folketellingene som kom i 1855 og 1866, for der fikk en liten hjelp: ”Bonde og gaardbruger” står der på de fleste menn, og binæringer er i liten grad nevnt.
42 båtbyggere
Noen ganger står der ”tømmermand” i tillegg, men av det kan vi ikke uten videre slutte at vedkommende var båtbygger. Der fantes nok ingen offentlige registre over ”bedrifter” på denne tiden. Skattelistene har jeg ikke hatt mulighet til å sjekke. Ting kan imidlertid tyde på at Bent Bentsen har fått denne opplysningen muntlig. Dermed kan en også stille spørsmålet om at antallet beror på en misforståelse. Kan det være at den riktige opplysningen ikke er 42 båtbyggerier i Søgne rundt 1860, men 42 båtbyggere? Ut fra de opplysningene undertegnede sitter inne med og som kommer fram i artikkelen nedenfor, virker dette tallet rimeligere. (I denne samleartikkelen/notatet er forresten 41 forskjellige båtbyggere nevnt ved navn.)
Eilert Sundt
Farsund-mannen og landets første sosiolog, Eilert Sundt, forteller at der var 30-40 båtbyggere i arbeid i Søgne ca. 1750, og disse var spredt over hele bygda, to-tre stykker på hver gård. Disse opplysningene fikk han av Søgne fremste lokalhistoriker på denne tida, folkeminnegranskeren Johan Th. Storaker (”Husfliden i Norge” 1945:42ff.).
Om vi skal prøve å lage en oversikt over hvor det i sin tid (og nå) ble bygd båter i Søgne, så blir den som følger:
ØSTRE EID
På Østre Eid virket skipsbyggmester Hans Andersen Eid (1768-1848) fra begynnelsen på 1800-tallet. I 1810 bygde han ”Harmonien” for kjøpmann Niels Smith i Kristiansand. Den var på 28 kommerselester (kml; 1 kommerselest er 2,1 netto registrertonn). Det går fram at Syvert Christensen Tånevig (f.1766; ”Søgneboka” II: 151; flyttet til Hævåger) og Tormund Hansen Harkmark hjalp til under byggingen. I 1818 bygde samme Andersen Eid ei jakt på 7,5 kml. Den fikk navnet ”Hevnens Gudinde” og ble solgt til kjøpmann Christen Møller i Løkken i Danmark. Kjøpesummen var 170 spesiedaler. 20 år senere stod sluppen ”Hans” ferdig på beddingen i Eidsstranda. Den var på 5 kml. Etter 1840 ser det ikke ut til at det ble bygd skuter på Østre Eid, forteller bygdebokforfatter Kjell J. Bråstad (”Søgneboka” (1989; II: 134).
ÅLO
Fra 1870-årene var det skipsverft på Ålo. Dette var i Ramsdalen, like vest for husrekka. Stedet har i vår tid også navnet Verven og Vervedalen. Her kunne skuter ble kjølhalt og reparert. Da skonnerten ”Brødrene” kom inn til strandstedet med lekkasje våren 1881, ble hun reparert på Verven.
I 1877 fikk Peder Govertsen bygd skonnerten ”Aaloug” i Ramsdalen. Denne var på 127 registertonn. Skipsbyggmesteren het Gunder Mortensen og var fra Osnes i Harkmark. Medhjelper var bl.a. Nils Olsen fra Helle i Holum.
I 1900 begynte Hans Kristian Hansen (f. 1875, bruk 18) å bygge fiskebåter på Ålo. På side 111 i Søgneboka II nevner Bråstad at han hadde først vært med både på Verven på Ålo og på Røsstad. Denne virksomheten holdt han på med fram til 1940. Etter krigen drev Harald Hansen (f. 1918) og Oliver Salthaug (f. 1917, bruk 2) firmaet ”Ålo Båtbyggeri”. (”Søgneboka” II:104).
RØSSTAD
Bent Abrahamsen Røsstad (1860-1928; bruk nr 1) startet ca. 1890 et verft på Røsstad. Mange skipsbyggere fikk arbeid her og losjerte seg inn på gårdene i nabolaget. Andreas Torstensen fra Kristiansand var skipsbyggmester.
Første skute gikk av stabelen i 1891. Det var en skonnert på 134 nettotonn. Den fikk navnet ”Røsstad”. Bent Abrahamsen skjøt selv inn halvparten av byggekapitalen og ble korresponderende reder for skuta. I tillegg var det 15 andre søgninger som eide parter i den. I 1893 kom skonnerten ”Trysfjord” på 191 nettotonn. Den ble solgt til et dansk rederi seks år senere. I 1894 ble kjølen lagt til enda en skonnert, ”Balder”, den var på 214 nettotonn. Lenden var 113 engelske fot, bredden 26 fot og 4 tommer og dybden 10 fot og 8 tommer. På 1980-tallet viste jeg et bilde av ”Røsstad” til båtkjenneren Arne Sangvik. Da sa han at det var en bramseilskonnert, fordi den ikke hadde toppseil. Verftet på Røsstad gikk konkurs i 1897.
HOLMEN
Det må ha vært et skipsverft på Holmen på 1500-tallet. Om dette står det imidlertid ikke i Peder Claussøn Friis sin bok ”Norriges Bescrifuelse”, slik Kjell J. Bråstad skriver i ”Søgneboka” II:241, men i ”Snorre Sturlesens Norske Kongers Krønike oversat paa dansk af Herr Peder Clausen” (1633:48), hvor teksten er som følger:
”Derimellem løber Trysfiorden ind, udi huilken det skiønne Skib St. Oluf blev bygt, An. 70,71,72 [Anno 1570, -71, -72]. Thi det blev bygt paa det i 3 Aar, og Kiølen paa samme var 70 Alne lang. I denne Fiord lod Peder Huitfeld ogsaa bygge et stort Skib, An. 1554.” Peder Huitfeldt var lensherre på denne tida.
Denne boken kom også ut i 1757. Omtrent samme tekst står i Nikolay Jonge: ”Chrorographisk beskrivelse over Kongeriget Norge, samt Faerøe, Iisland og Grønland” (1779:194).
Bråstad har fra folk på gården at verftet var i Skipshola, en senkning i terrenget på sørsida av jordene. John Holmen, f. 1901, fortalte at da hans familie kom til Holmen, fant de ofte trefliser i jorda der.
NEDRE KNIBE
Knud Olsen Lone (1786-1861) startet et lite skipsverft på Nedre Knibe. I 1810 bygde han sammen med Lars Pedersen Stokkeland (1766-1837; bruk nr 9) ei losskøyte. Den ble kjøpt av Fredrik Langfeldt. 7 år senere bygde Knud for egen regning sluppen ”Strandmaagen”. Sønnen Peder Knudsen (1806-1898) overtok gården og fortsatte virksomheten. Sammen med broren Ole Knudsen (f. 1826) bygde han fra høsten 1849 til våren 1850 dekksbåten ”Foreningen” for Gunder Tobiassen Sangvig. Den var på 4 kml. (”Søgneboka” II:256f.)
SKARPEID/ÅSAN
Rasmus Kristiansen Skarpeid (1823-1902; bruk nr 3) drev et skipsbyggeri på nabogården Åsan på 1860-70-tallet, nær grensa til hans egen hjemmegård Skarpeid (”Søgneboka” II:74;77). Han bygde bl.a. danmarksslupper og var regnet som særlig dyktig. Eilert Sundt har fra Johan Th. Storaker at i femåret 1861-65 bygde Rasmus ”5 Danmarksfartøyer [sannsynligvis var disse ”Den gode Hensigt”, ”Forsøget”, ”Hølen”, ”De 6 Brødre” og ”Haabet”; jf. Rolf Andreassen: ”Sluppfarten fra Søgne 1839-1874”. Hovedfagsoppgave i historie. Universitetet i Bergen 1986]:
2 makrellbåter
6 småbåter (av dem 3 sildebåter)”.
Sundt forteller også at Rasmus hadde 4-5 arbeidere året rundt. (”Husfliden i Norge” 1945:49). Det var Rasmus Skarpeid som bygde den kjente sluppen ”Cicero”. Det var for lensmann Stian Eeg på bruk nr 69 på Eig i 1875, visstnok den siste fra Rasmus’ hånd. Sluppen ble siden solgt til Albert Henriksen Trysnes på bruk 4 på Trysnes som seilte henne like til 1925. Bilde av ”Cicero” og flere opplysninger om skuta, se J.A.: ”Alt om Søgne” 1996:50).
Artikkelen fortsetter under bildet.
LEIRE
”Men bygdas største og mest ansette båtbygger, det var Jens Sørensen Leire (1806-90, bruk nr. 6). Han drev med 6-7 mann hele året. ”Søgne-båden” som han ble så berømt for, den ble produsert ved sjøbua si, som ennå står, et godt stykke oppe i Lundeelva. (…) Jens Leire bygget båter på bestilling for hele distriktet fra Randesund til Lista – galeaser, slupper, losskøyter, fiskeskøyter, sildebåter, makrellbåter, føringsbåter (dvs. båter av ”Søgnebåd”-typen på 22, senere på 25-30 fot; ofte kalt ”Storebåd”), ”mellombåder” (dvs. tilsvarende på 16-17 fot), ”lillebåder” (dvs. tilsvarende på ca 15 fot) og prammer. I perioden 1838 til 1872 bygde han hele 12 fartøyer, noen ganger sammen med andre, for eksempel ”Maren” med naboen Tønnes Knudsen:
Navn | Byggeår | Størrelse | Merknad |
”Speculationen” | 1838 | 7 kml | |
”Rachel Christine” | 1841 | 5,5 | |
”Sylphiden” | 1846 | 4,5 | Skøyte |
”Haabet” | 1847 | 4,5 | |
”Laxen” | 1849 | 4,5 | Dekksbåt |
”Prøven” | 1851 | 4,5 | |
”Maren” | 1853 | 23 | Galeas |
”Farvel” | 1856 | 4,5 | |
”Ellida” | 1858 | 4,5 | |
”Leire” | 1861 | 4,5 | |
”Familien” | 1872 | 5,5 | |
”Farvel” | 1873 | 9,5 | Galeas |
En artikkel i Fædrelandsvennen 20. sept. 1917 gir følgende beskrivelse av arbeidsskikken hos Jens Leire: ”Bygmesteren på Høllen Skipsverft, Andreas Kristiansen (1853-1936), fra Kapelløya bruk nr. 7, Ny-Hellesund hadde lært båtbygning hos Jens Leire. Han stod i lære i to år og var med og bygget skøyter og Danmarks-fartøier. Jens var den beste båtbyggeren i hele sognet, sa de. Han var nøie om arbeidet. Ikke fort, sa han, sent men greit skulle de arbeide. Han var en grei husbond, og holdt god kost. Arbeidstiden var fra 6 til 9 sommerdag, om vintrene måtte de sitte og skjære nagler til klokken 8. Så nær som lørdagskvelden, da skulde de være fri, så de kunde stoppe strømpene. Læregutterne arbeidet 2 år for maten, siden fik de 1 mark om dagen. Voksne båtbyggere fik 1 mark og 16 skilling om sommeren og 1 mark og 8 skilling om vinteren.” (Hentet fra J.A.: ”Søgne historielag. Årbok 2017: Artikkelen ”Danmarksfarten fra Søgne. Noen hovedpunkter”.
Morsomt, men ikke særlig opplysende forteller sørlandsforfatteren Gabriel Scott om båtbyggingen i Lundeelva i sin roman ”Storebror” (1934: 271ff.).
Leire II
Eilert Sundt skriver ellers om båtbyggingen på Leire:
”I femåret 1861-65 er her i sognet bygd av Jens [Sørensen] Leire:
1 Danmarksfartøy (4,5 k.l.), 2 losskøyter, 23 makrellbåter, 29 småbåter (av dem 7 sildebåter); 5 a 6 arbeidere året rundt.
Om produksjonen til Tønnes [Knudsen] Leire (1821-1913; bruk nr 1) i samme tidsrom:
10 makrellbåter, 3 småbåter, 2 arbeidere i vintertiden.”
Kjell J. Bråstad forteller ellers følgende om båtbyggingen på Leire:
”Tidlig på 1800-tallet ble bygging av båter en viktig næring på gårdene ved Lundeelva. Leire ble etter hvert sentrum for denne virksomheten. Den mest kjente båtbyggeren var Jens Sørensen Leire (1806-1890;, se bruk nr. 6). Han hadde lært håndverket av sin far, Søren Jensen (1785-1833), som også var en dyktig båtbygger. Men Jens utviklet en spesiell form på sine båter, de ble bygd litt skarpere enn det som var vanlig i Søgne. I 1860-årene fortalte Jens Sørensen at han hadde drevet med båtbygging i 50 år. I 40 år hadde han hatt eget verft med 5-6 ansatte arbeidere som bygget båter året rundt. Mange av de andre båtbyggerne i Søgne hadde arbeidet en tid hos Jens. Han kunne stolt fortelle at han hadde bygd flere hundre båter og små skøyter. Av disse var det bare ei som hadde forlist. Den var blitt brukt til et losoppdrag før den var ferdigbygd og ballasten var ikke skikkelig festet [se Sundt 1945:51f. og ”Søgneboka” II:141] På Leire ble det bygd både ”småbåter” (15-16 fot), ”storebåter” (22-25 fot) og ”slupper”. Sluppene ble mye brukt i Danmarksfarten. For å slippe losplikten var det vanlig at sluppene hadde en drektighet på 4,5 kommerselester. (Her kommer så en liste over de sluppene Jens hadde bygd, 10 stk er oppført med navn og drektighet.)
Ble bygget på «Verven»
Sluppene ble bygd på ”Verven” [dette er på jordet på Leiresida ved en innsnevring i Lundeelva, kalt Strømmen, omtrent tvers over det hvite murhuset på Eig]. I våre dager er det få spor etter båtbyggeriet. Men da Lundeleva ble mudret opp for noen få år siden, ble det funnet store mengder eikeflis utenfor det stedet der ”Verven” lå [denne opplysningen hadde Bråstad fra Arne Olsen, Leire. Han fortalte til undertegnede at det var etter mudringen ca. 1976. Flisene viste seg i sanden nær ”begynnelsen på Elvekjeften”, vis a vis der nå Kaurstad har sin eiendom, bruk nr. 17]. Lenger oppe i elva hadde Jens Sørensen ei båtbu der han bygde småbåter. Der kan vi se en mengde hull av forskjellige størrelser i veggstokkene. Det fortelles at båtbyggerne brukte kveldene hjemme til å skjære einernagler. Om morgenen ble disse naglene plassert i hullene i veggen. Dermed var det lett å finne de riktige naglene i en fart. Med slike knep og dyktige fagfolk klarte Jens en gang å bygge en 16,5 fots båt på 15 dager med 2 mann [Sundt 1945:44]. Se også ”Søgneboka” I:393 om Jens.
Også Jens Sørensens nabo, Tønnes Knudsen Leire drev som båtbygger. I 1860-årene hadde han 2 mann i arbeid vinterstid (se bruk nr. 1). (Her skriver Bråstad litt om priser på båtene].” Han fortsetter på side 389 om Tønnes, men stort sett med de samme opplysningene som i innledningen om gården nevnt ovenfor.
Søren Jensen Leire
Om Søren Jensen Leire (1785-1833), Jens Sørensens far, skriver Bråstad at Søren en tid bodde på Lunde og drev da som båtbygger. I 1810 bygde han sammen med Simon Hansen Eg sluppen ”Lille Grethe” for megler Anders Sørensen i Kristiansand. Den var 6 kml. Etter at han flyttet til Leire, bygde han bl.a. sluppen ”Marie” for Syvert Christian Mikalsen Lunde og Tobias Abrahamsen Sangvig. Det var i 1829. (”Søgneboka I:393ff.)
Bent Jensen Leire (1840-1924), sønn til Jens Sørensen, drev båtbyggeriet videre (”Søgneboka” I:394). Svend Andersen Leire (1759-1833) på bruk nr. 10 på Leire drev også som båtbygger. I 1809 bygde han sammen med Jens Torjussen Lunde (1749-1820) sluppen ”Anne Sophie” på 7 kml. Kjøpere var Peder Aanensen Lamholmen og Torkild Gundersen Holmen. (”Søgneboka” I:396). Jens Torjussen bodde en tid både på Leire og Lunde, se bruk nr 6, Leire (”Søgneboka I:393).
LUNDE
En slupp ble bygd på Lunde i 1813. den var på 1,5 kml og fikk navnet ”Fornøyelsen”. Skipper og eier var Torjus Larsen Lund fra bruk nr. 10 på Lunde (”Søgneboka” II:400).
Torjus Jensen Lunde (1776-1822) på bruk 22 på Lunde drev med båtbygging. I 1817 bygde han for eksempel dekksbåten ”Anna” (Søgneboka II:409).
Syvert Christian Mikalsen Lunde (1792-1855) på bruk nr 27 på Lunde bygde mindre båter i bua si, ifølge Peter Lunde (”Maalet i Søgne” (1968:32ff.)
EIG
”I tilknytning til elva har Eigefolket også drevet med båtbygging. Noen hadde eget båtbyggeri på gården. Andre arbeidet hos båtbyggere på Leire og Lunde. Simon Hansen Eg (1766-1856 [på bruk nr. 2, ”Søgneboka” I:360] var i årene 1811-1816 med og bygde båter på Lunde, bl.a. sjaluppen ”Lille Grethe” på 6 kommerselester, foruten ”Fornøyelsen” på 1,5 kommerselester og sluppen ”Vennene”. I tillegg bygde han minst en slupp sammen med Torjus Leire [sannsynligvis samme som Torjus Jensen Lunde, nevnt ovenfor, eide gård begge steder]. I tillegg skriver Bråstad om ham på side 360: ”Simon var en dyktig båtbygger. Han bygde mange slupper og dekksbåter på verftet sitt. Mange båtbyggere gikk i lære hos ham”.
Simon Knudsen (1769-1856) og sønnen Lars Christian Simonsen (1803-1861) hadde båtbyggeri på Eig [om Simon Knudsen skriver Bråstad på side 345: ”I 1817 blir det nevnt at han var med på byggingen av dekksbåten ”Enigheden”.]
Bygde og reparerte
Om Lars Christian skriver Bråstad på side 345: ”Han fulgte i sin fars fotspor som tømmermann og båtbygger.” Vi kjenner til at han bygde ”8 småbåter” (jf. Eilert Sundt om Lars C. Eeg, som må være den samme). De var på omkring 20 fot. Han drev også med reparasjoner. Sammen med sin far foretok han i 1836 en større reparasjon av dekksbåten ”Enigheden”.
Sønnene Henrik Larsen (1842-1926) og Cornelius Larsen (1854-1939; flyttet siden til bruk nr. 59) fortsatte virksomheten. I undertegnedes oppvekst stod bua tilbake fra deres virksomhet på Jens Sørensens ”Verven” ved Strømmen i Lundeelva. Marie, gift Andersen, f. 1911, fra bruk nr 2 på Eig, min far John Andreassen, f. 1909 fra bruk nr 3 og Magnus Larsen, f. 1908, fra bruk nr 5, kunne alle huske at disse to drev i denne bua fram til ca. 1920. Den båten som er i Søgne bygdemuseums eie og som kom fra Børøya, er bygd av Henrik i 1908. Stig Drange på bruk nr. 2 laget ca. 1998 en flott kopi av denne og som nå er i bruk i Søgne kystlag. Etter at Cornelius begynte på Høllen skipsverft, (fortalte Arne Sangvik (1901-87; som bygde skøyter sammen med ham der), drev Henrik siden litt for seg selv hjemme i låven.
Eilert Sundt opplyser om båtbygger
Lars. O[lsen] Eeg [1808-1865; bruk nr. 21] at han i femåret 1861-65 bygde:
1 losskøyte, 10 makrellbåter, 10 småbåter, 2 arbeidere, i regelen bare i vintertiden. (Jf. ”Søgneboka” I:347)
SANGVIG (HØLLEN)
Eilert Sundt forteller om båtproduksjonen i ovennevnte femår til
Jens T[ønnesen Fladen], Høllen [1835-1897; bruk nr 59, Gamle Sandvei 7, jf. ”Søgneboka” I:300]: ”7 makrellbåter, 2 småbåter, 2 arbeidere hele året”.
Tormod Vallesverd forteller om Jens at han deltok med en båt i klassen for makrellbåter under landsregattaen i Stavanger i 1868. Det gjaldt da å finne fram til de mest egnede bruksbåter. Båten til Jens var 24 fot lang og 10 fot brei. Den fikk høyeste sjødyktighetskarakter, men ble forbiseilt av en del ”Listerbåter” (se Tormod Vallesverd: Avsnittet ”Utvikling av båter” i artikkelen ”Fiske og redskapsutvikling i Søgne” i ”Søgne før og nå”, 2:267ff.)
Høllen Skipsverft
Om byggingen på Høllen Skipsverft vil det her føre for langt. Det ble bygd større seilskuter, tredampskip, skøyter, motortorpedobåter av tre (!), og til sist større stålskip, i en periode på over 70 år. Tidligere nevnte Andreas Kristiansen var den første skipsbyggmester. Sentrale navn siden er Reinert Andreassen (1882-1965) og sønnene Reidar Sangvik, f. 1911; Einar Sangvik, f. 1920, og Anker Sangvik, f. 1921. (”Søgneboka” I: 274).
En utmerket framstilling av denne virksomheten kan leses i Jan G. Langfeldt: ”Fra Seilskuter til Motorfartøy. Historien om skipsverftene i Høllen og Ny-Hellesund” (2009). Dessuten Erling Sangvik: ”Glimt fra Høllen i Søgne fra 1888 til 1996” (1996) og ”Søgneboka” I:282).
Plastbåter:
Det ble bygget plastbåter i en svær bedriftshall mellom Hølleveien og Solta i perioden 1960-1994. Båttypene With, Dromedille og KMV ble særlig godt kjent. Der er det nå boligområde, Tingvollen, se Langfeldt 2009:36ff.
KLEPPLAND
I første del av 1800-tallet bodde det flere dyktige båtbyggere på Kleppland. Det var Ole Jensen (1745-1830, bruk nr 1), Tolli Nilsen (f. 1743, bruk 3, Erik Henriksen (1785-1837, bruk 6 og Erik Bessesen (1791-1839, løpenr. 230. De ferdige båtene ble fraktet ned til Søgneelva, til Bådskjolhølen, der ble de satt på elva og fraktet nedover til Danevad, hvor de ble tatt på land og tatt over til Sebbetåa og så på elva ned til Høllen.
ÅROS
I 1723 ble det båtbyggeri på Åros. Trolig skjedde det på stedet som er blitt kalt ”Verven” [Verftstykket]. (”Søgneboka” I:159; ”Navn i Søgne” (1989:133, nr 372).
NY-HELLESUND (KAPELLØYA)
John Emil Bentsen (1881-1973) startet et mekanisk verksted på bruk nr 8 på Kapelløya snart etter at han kom til øya fra Salthaug i 1909. I 1946 utvidet han virksomhet sterkt sammen med sønnene Lars Bentsen (1911-1995) og John Lorentz Bentsen (1916-2005) til Bentsen & Sønner Slipp og Mek. Verksted. Det ble bygd en rekke større fiske- og fraktefartøy. Siden overtok sistnevntes sønn Jan Erik Bentsen til firmaet ble lagt ned i 2008. Litteratur: Jan G. Langfeldt: ”Fra Seilskuter til Motorfartøy. Historien om skipsverftene i Høllen og Ny-Hellesund” (2009).
LITTERATUR:
Generelt om båtbygging i Søgne: Se også ”Alt om Søgne” (1996:46; Litteraturhenvisninger om båtbygging i Søgne).
En større artikkel om båtbyggingen i Søgne står i ”Årbok 2004: Min barndoms have: Jostein Andreassen: ”Søgnebåden. Et blikk inn i Søgnes båtbyggertradisjoner” (2004: 47-66).
En mindre artikkel om båtbyggingen i Søgne står i ”Tidsskriftet Kysten”, 2016: J.A.: