Veiene våre skiltes for tretti år siden. Så, først for få år siden, fikk jeg igjen kontakt med Tore Hodne Fagmannen, karosserioppretteren jeg opprinnelig trodde hadde hele sin oppvekst på Byglandsfjord. En kollega fra Kristiansands Auto A/S, som visste nøyaktig hvor slagene måtte settes for at karosserisiden igjen skulle bli som ny. Vi arbeidet sammen i ti år hos Frithjof Bay Gundersen – Ford, nederst i Markens, og det var på åttitallet. Like ved lå dagens restaurant Sjøhuset, men den gang som et salt-lager.
Av Håkon Repstad
Så etter hvert skiltes veiene våre, og det skulle gå lang tid før ny kontakt ble skapt, og denne gangen som godt voksne. Tore Hodne hadde utviklet interesse for interiørkunst, kunstmaling, lokalhistorie og veteranbiler. I sin beskjedenhet, en person med innhold av allsidighet. Jeg fikk nå vite at denne antatte byglendingen egentlig er songdøl, oppvokst i Finsland, og som bussjåfør kommer bilder klart for meg når Tore begynner å fortelle derfra. Jeg ante ikke at han i mange år hadde bodd i et hus like i nærheten av Finsland kirke, og samtidig skolegutt, først noen måneder i skolehuset på Breivoll, hos lærer Reinert Sløgedal, og siden som elev ved den nye skolen på Lauvslandsmoen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Vamoen
Sammen kjører vi Fylkesvei 101 mot Breivoll, tar til høyre i krysset og fortsetter over slettene ved Vamoen. Dagens gokartbane passeres på venstre side og i andre enden av sletta opplever jeg at Tore faller i tanker. Han blir stille, kremter litt og jeg forstår at han kjenner på følelser som berører. Han trenger litt tid på å ta seg inn.
– Her var det min far var disponent i seks år. Fra 1962 til 1968, sier Tore.
Vi ser like inn i bygningsmassen som Finsland Treindustri A/L etablerte i 1955, og som i dag bærer rester av logoen til Grindland Trevarefabrikk, bedriften som formelt kjøpte Finsland Treindustri A/L i 1979.
Spikret kasser fra tiårsalderen
– Det var her på kassefabrikken jeg tjente mine første kroner, når jeg fikk lov av pappa å være til nytte. Jeg fikk spikre kasser fra tiårsalderen. Det var ved skolefri og av og til når han hadde kontorarbeid å gjøre på kveldstid. Da benyttet jeg sjansen. Det var akkordarbeid og betalingen var noen få ører for hver kasse som ble spikret ferdig. På kjøpet kunne smertefulle hammerslag treffe fingrene om ikke konsentrasjonen var god nok, og det ble en blå tommelnegl eller såret pekefinger i ny og ne.
75 kroner i første lønning
– Dermed ble plasteret et bevis på arbeidsomme unge fingre. Den første lønningen min, med oppsamlede timer, utløste hele syttifem kroner. Og jeg var stolt. Min far var nok bestemt, noe streng og jeg hadde respekt for han, kanskje litt vel mye, men han ville oss barna og ansatte i bedriften det beste. Jeg minnes han som disponenten på Finsland Treindustri A/L, i seks år. Han overtok jobben etter Bjarne Rygnestad i 1962. Bedriften hadde vokset seg stor og ble Finslands største etter starten i 1955. Det var fast ansatte på heltid, noen på deltid og altså oss ungdommer som fikk jobbmulighet ved skolefri. Allikevel fikk jeg aldri lov å jobbe alle sommerferieukene. Far var opptatt av at noe fritid var viktig og riktig, og hjemme holdt vi alltid hviledagen hellig. Det var rett syn for mor og far.
Flyttet til Fløystøl
– Det var altså 1.april i 1962 at hele familien flytter her til Finsland, til Fløystøl, for at far skulle lede Finsland Treindustri A/L videre. Han hadde sagt opp sin stilling som mangeårig kontorsjef – assisterende driftsleder, ved Kilefjorden Sagbruk og Høvleri på Kile i Hægeland. Det var styrets daværende leder, Sigurd Apesland, som tok imot oss. Foruten mor og far og meg selv var mine yngre søstre med.
På høsten samme året står barneskolen på Lauvslandsmoen ferdig. Den avløser alle småskolene i kretsen. Barna samles under et tak og fortsetter sin skolegang der. Samtidig utløser dette krevende harmonisering for de ansatte. Overgangen blir vanskelig for mange, slik det gjerne blir ved store endringer. Det ble flere konger på haugen som måtte tilpasse seg og finne sin plass i fortsettelsen.
Produksjonshallen
Mens vi går omkring bygningsmassen ender vi etter hvert opp inne i produksjonshallen. Vi ser for oss ansatte i aktivitet, hører hammerslag som konkurrerer med høy frekvens, i taktfaste rytmer, og med lydbølger som avbrytes av skjærende blad i stokker og butter, som kappes og skjæres til rette lengder og bredde – i forhold til bestillingen. Vi ser for oss arbeidsfolk, noen i kjeledress, andre med overall og en og annen i grå frakk. Tore griper fatt i ei makrellkasse, snur og vender på den og konstaterer at den gangs kvalitet tilhører- og er merket Norges Makrellag S/L.
Far gav seg etter seks år
Vi ser for oss disponenten, Bjarne Hodne, som stikker innom i produksjonshallen og slår av noen ord med en og annen ansatt. Han snur og går tilbake mot kontorseksjonen og fortsetter arbeidet sitt der. Nødvendig skrivearbeid, fakturering og nye ordreavtaler som må til for å holde produksjonen på det jevne. Han var nok vel vitende om at foregående disponent, Bjarne Rygnestad, hadde lagt mye av grunnlaget, og vært bidragsyter til en stor arbeidsplass i Finsland, over flere år.
– Så gir min far seg etter seks år, forteller Tore.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Byglandsfjord Dampsag
– Han hadde frist på seg til å takke ja eller nei for å drifte A/S Byglandsfjord Dampsag & Høvleri. Så ble det slik, og han tok oss alle med til nytt bosted på Byglandsfjord. Det var i 1968 og han var 43 år. Jeg har alltid følt meg som en finslending. Viktige år i livet bodde jeg der og det var her jeg fikk bestekameraten i livet. Det var et fint sted for en ung gutt å vokse opp.
Som sekstenåring arbeider Tore et år i bedriften på Byglandsfjord, før livet legges til rette for mer utdannelse, og det ble bilbransjen og karosserifaget der Tore ble en kjent person- og fagmann. Han har alltid vært en lojal fagforeningsmann, hvor viktigheten av trekantsamarbeidet i arbeidslivet har vært i fokus. Arbeidsgiver, ansatt og organisasjonen.
Stabel på stabel med fiskekasser
Sett i forhold til alt dette er det allikevel de enorme stablene med fiskekasser på Finsland Treindustri A/L han husker best. Stabel på stabel av kasser og paller, og lastebiler til og fra som hadde i oppdrag å hente og levere. Et levende miljø på tvers av interesseområder. Det ble en arbeidsplass for bygdefolk og med avsetning av verdier fra skogene i lokalområdet, skapte det ringvirkninger for andre næringer. Det ble livlige aktiviteter i et levende miljø. Disponent Bjarne Hodne ble 71 år og døde i 1996.