Camilla Bøksle har kommet med en ny bok. «Så møt meg på hjørnet kl. åtte» er en bok om oppvekst på 80-90 tallet.
Av Vibeke Garmann Johnsen
Hun debuterte med «Det er vakrest når det skumrer» da hun var over førti. De siste ti årene har hun skrevet tilnærmet på fulltid. Før det var hun førskolelærer og lærer i 23 år.
– Femtiårsalderen er en god alder å være i, sier hun. Førtiårene kan være mer dramatisk og omveltende for mange.
Det som inspirerte til å skrive
– Utgangspunktet var egentlig å beskrive noe om det å skrive brev, forteller hun.
– Jeg skrev egentlig mye av dette da jeg holdt på med den første boken.
Kanskje inspirert av bestefaren, hun var sammen med da, som hadde jobbet i posten i alle år, tenker jeg.
– Det å skrive brev til hverandre, og bruke den tiden det tar å skrive, og å vente på svar, det at denne kommunikasjonen faktisk er borte, er underlig. Vi tenkte at den skulle vare evig. Det er nye type kommunikasjonsformer nå, sier hun Camilla.
Brevskriving var som sagt det hun hadde lyst å dukke ned i.
– Det at du får tid til å reflektere over ting om deg selv, du sender det ut i verden, og så får du etter hvert et brev tilbake. Denne ventingen på et par til tre uker før en får et svar, det er en samtaleform som er borte. Det blitt til en svunnen tid.
– Jeg måtte lage noen karakterer, som skrev brev til hverandre. Så måtte de karakterene ha en historie, og på den måten har fortellingen bare kommet, sier Camilla.
Historien i boken legges til den tiden hun selv var ungdom, og til kommunikasjonsformene som var da. Hun følger en ung jente og noen nære karakterer rundt henne, og hun følger henne fra midten av åttitallet og litt ut på nittitallet.
– Jeg har ikke nevnt noen bestemte steder, men en kan kanskje kjenne igjen Sørlandet og muligens Trondheim. Det er imidlertid det tidstypiske, som jeg har prøvd å skildre.
Tiden før en er voksen
Hun har vært i mange typer miljøer. Hun har fått inspirasjon fra miljøene, som hun ble kjent med, forteller Camilla.
– Jeg måtte gå tilbake i tid. Jeg dukket jeg ned i det å være ungdom. Det var både smertefylt og spennende.
– Ungdomstiden var mange intense førstegangsopplevelser, første forelskelse for eksempel. Når en ser tilbake, og tenker en på de opplevelsene en hadde, som sterke og spennende, og så glemmer en «den lange ventetiden» imellom, venting på at noe skal skje, sier hun.
– En venter på å bli voksen og begynne sitt eget liv, men så har en ikke helt oversikt over hva det skal inneholde. En har blant annet alle forventningene til at en skal bli noe. Det har vært en tidsreise å skrive om dette.
Fra lansering av den første boken på Tangvall bibliotek.
Visjonære voksne og å finne ut hva en vil bli
– Jeg hadde mange, veldig fine voksene rundt meg da jeg vokste opp. Det er jeg veldig glad for. Min foreldregenerasjon var veldig i farta. Det var mye de ville, og de fikk til veldig mye også. Det å vokse opp i et veldig handlekraftig og visjonært miljø, kan gjøre det vanskelig å finne sin plass.
– Når en skal finne ut av hva en skal i livet, tror en alt ligger til rette for en og for det en skal drive med, men så må en faktisk aktivt finne ut hva en vil selv. En tenker en skal bli et eller annet fantastisk, men det kan faktisk være litt krevende å finne hva det er.
Hun har nå greid å finne ut noe hun vil, som er blitt fantastisk bra, først med det å skrive boken «Det er vakrest når det skumrer» og nå med boken «Så møt meg på hjørnet kl. åtte». Hun viser igjen, i denne andre boken, hvor god hun er på å male frem stemninger med ord.
– Det er kanskje også en hyllest til det Kongelig norske postvesenet, sier hun humoristisk. Posten strever jo sånn. Det er trodde posten skulle være der for bestandig, men den ble ikke værende likevel.
Hun har fått veldig mange fine tilbakemeldinger. Mange sier det hun beskriver er gjenkjennende. En god beskrivelse av oppvekst på 80-tallet, sier flere lesere.
Synspunkter fra en leser, som var ung på 80-90 tallet:
Rita Camilla Kristensen sier:
Det er koselig og spennende å lese, for det er beskrevet mange elementer fra mitt liv. Jeg kjenner igjen mye fra min ungdomstid. Jeg syns hun beskriver det så godt. Camilla er ikke så langt fra meg i alder. Det er jo en ung jente som er hovedkarakteren som er ung på midten av 80- og 90 tallet.
Det er gøy med beskrivelsen av det sosiale ungdomssamfunnet. Freakerne var en del bybilde. Det at en gjerne ville være som dem, men en greide ikke helt å løsrive seg fra samfunnet normer og freake ut. Det indre, tankene i en ungdom, er fantastisk godt beskrevet, synes jeg.
Marte Garmann sier:
Etter et par sider har boka krøpet seg inn under huden min, og jeg sitter der i båten sammen med ungdommene og tar imot alt. Glemt er mobiler, internett og alt som kom etterpå. Jeg hører bare soundtracket fra 80-tallets walkman, solbrent og med småstein i skoa.
Camilla Bøksle klar med ny bok. Foto: Kjartan Bjelland.
