Området aller innerst i Høllebukta har sannelig forandret seg de siste årene.
Av Jostein Andreassen
På det ene bildet, som er fra 1989, er bygningene som hørte til ”Høllen Skipsverft” nettopp revet. Det er like før de nåværende bolighusene skal reises. ”Ditlefsens bu” (rød) kan ennå ses, men det kom et nytt hus der også.
Lenger til høyre står den gamle ”Høllen Motorfabrikk” i betong. Kolossen ble reist i 1947 av skipsreder Skjelbred Knutsen. Flere stavbuer måtte rives for å få plass. Her ble det produsert mye forskjellig gjennom årene, og i 1953 arbeidet hele 32 mann der: Motorer, verktøy, kokiller (støpejernsformer), sprøytepistoler for maling samt serieproduksjoner av deler til andre industrier. Særlig berømt ble ”Høllendrillen”, en slags miksmaster som ble solgt vidt omkring. Bygningen ble revet i 1991.
Dampsag
Går vi litt lenger tilbake, ble Høllen tingsted allerede på 1500-tallet. Her kom det tingstue (jf. Tingstugada og Tingvollen), gjestgiverier og handel, ikke minst med trelast, ved, stav osv. Det kunne skrives en tykk bok om alt det som har skjedd her på dette strandstedet. Innerst i Høllebukta var det dampsag, den gjorde tømmerstokker som ble fløtet ned elva om til planker og bord. Denne saga brant opp 10. august 1888 og mange bolighus med den. Siden kom Høllen Skipsverft på samme stedet, og bildene fra 1989 og 2016 viser hva som videre skjedde.
Sild til de sultne
Ikke minst hva som skjedde i Høllen under krigen: Omtrent der de to røde bilene står, lå rekefiskeren Ole på Kleiva med skøyta si, ei han hadde kjøpt billig og nedsøkt på Flekkerøya, ”Haakon 7”, men som han døpte om til ”Hungersnøden”.
Mannfolk i nabolaget kom gjerne ned om kveldene i byssa og slo av en prat, hadde kaffe og lo av alle historiene hans. Det de nødig sa, var at de lyttet på siste nytt på radio fra England, og dette skjedde rett i bukta under alle okkupasjonssoldatene på Høllebakken, der de hadde sine stillinger.
Mange syntes ellers om det Ole gjorde for de russiske krigsfangene. Når de skulle ut og slite på anlegget i Hellesund, ble de låst inne i ei bu mens de ventet på skyssen. Da hadde Ole avtalt med enkelte av okkupasjonssoldatene at de skulle se vekk, så rullet han inn ei tønne sild til de sultne fangene. Folk som så dette, har fortalt meg at russerne hadde tau med seg, så bandt de opp rundt anklene og fylte opp buksene med sild til senere bruk.
Hitlertenner
Litt ut på året i 1945 ble Høllen stengt av, det ble satt opp en tanksperring fra Soltabukta og rett østover, gjennom Grindlands have og syd for bakeriet, like til fjellet. Dette var skikkelige ”Hitlertenner”, slik vi kan se dem på Brusand på Jæren. Jeg har ikke kunnet finne ut om der var to eller tre rader.
Alle bygninger nedenfor måtte forlates, dører og vinduer ble spikret igjen med bord. Dette var fordi en del Hitlerjugend, ankommet til brakkene på Tangvall, øst for det nåværende Rådhuset, skulle betjene mindre enmanns undervannsbåter, kalt ”Bieber”, slike kunne låres på ei rampe omtrent der hvor rutebåten ”Høllen” nå ligger. En slik ”Bieber” kan nå ses restaurert i fjellhallen på Søgne gamle prestegård.
Litteratur
Om det spennende Høllen kan du lese mer i for eksempel ”Søgneboka”, bind 1 (1987), Jan G. Langfeldts bok ”Fra Seilskuter til motorfartøy. Historien om skipsverftene i Høllen og Ny-Hellesund” (2009) og kompendiet ”Glimt fra Høllen i Søgne fra 1888 til 1996” (1996) ved Erling Sangvik.
