Fiskeridirektoratets opprenskingstokt leverer også i år et betydelig bidrag for å redusere marin forsøpling og spøkelsesfiske. I tillegg til over tusen garn, er det også tatt opp mengder av andre fiskeredskaper fra havbunnen.
Det årlige opprenskingstoktet på fiskefeltene startet opp 23. august og ble avsluttet 6. oktober.
Totalt er det tatt opp og fjernet 1.029 garn av ulike typer, 78.500 meter line både fra kyst og havgående fartøy, 15.000 meter tauverk, 82 teiner samt mengder av vak og anker.
Totalt er det også tatt opp 3.000 meter med dumpet trålvaier, som ofte er grunnlag for tap av redskap i linefiske. Det ble i år bare registrert mindre mengder av snurrevadtau, not- og trållin.
Høyeste antall på ti år
– Dette er det høyeste antall garn som er tatt opp på 10 år. Også for line er mengden større enn på svært lang tid. Mengden fisk og krabbe i garn og teiner varierer, men det er gjenstående garn fra blåkveitefiske som utgjør den største andelen av spøkelsesfiske, sier toktleder Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet.
Bortsett fra fire håbranner og en sjøfugl, er det ikke registrert arter som er rødlistet eller sjøpattedyr i redskapene som ble fjernet fra havbunnen.
– Samarbeid med fiskerne har som vanlig vært godt under opprenskingen, selv om det har vært utfordrende å løse kombinasjonen av sein stopp i blåkveitefiske og sein tids- og områderegulering i kongekrabbefisket, sier Langedal.
Boss eller gjenbruk
I mer enn 10 år har Fiskeridirektoratet samarbeidet med Norsk fiskeriretur med sikte på gjenvinning av fiskeredskaper. Siden 2017 har vi i økende grad prøvd å strekke oss langt for å levere tilbake redskaper til fiskerne. Dette er utfordrende med hensyn til at dette ikke skal føre til nevneverdig reduksjon i kapasiteten for gjenfinning, og for at vi skal kunne holde styr på «fangsten» fra svært mange fartøy.
– Store mengder redskaper er levert tilbake også i 2021, da gjenbruk er god sirkulærøkonomi etter vår oppfatning. Videreføring av dette bør imidlertid vurderes med bakgrunn i at enkelte aktører lar være å melde fra dersom de ikke får redskapene tilbakelevert. Plikten til å gjøre egne gjenfinningsforsøk og melde fra om tap er imidlertid et ufravikelig krav, tydelig beskrevet i utøvelsesforskriften § 78. Dette understøtter viktigheten av fremdrift med merking av selve fiskeredskapen, understreker Langedal.
Oppfordring
Fiskerne er generelt dyktig til å dimensjonere redskaper etter ulike typer fiskeri og driftsforhold, men ikke alle. For tynne og utslitte iletau samt garntelner som ikke er gode nok til drive garnfiske på store dyp, er bare noen av forholdene hvor fiskerne selv må gjøre en innsats for å redusere tap av fiskeredskap. For tynne og utslitte tau registreres også i teinefiske etter kongekrabbe.
– Det er også viktig at tapt redskap meldes til Kystvaktsentralen så snart som mulig, med så nøyaktig informasjon som mulig. Skulle en lykkes ved senere sokneforsøk så meldes den som gjenfunnet, avslutter Langedal.
Litt av forspøplingen som nå er borte fra havet. Foto Gjermund Langedal, Fiskeridirektoratet
