Biologisk mangfold er viktig for Asbjørn Lie, biolog ved Naturmuseet og botanisk hage og Universitet i Agder, ikke minst hva vi kan gjøre for å ta vare på bier og insekter.
Av Vibeke Garmann Johnsen
sbjørn Lie er biolog og rådgiver ved Naturmuseet i Kristiansand. Nylig kunne han fortelle at Solblom var blomsten som er valgt til fylkesblomst for Agder.
– Solblom er en truet art som vi på naturmuseet nylig har samlet frø av til den nasjonale frøbanken i Norge for exsitubevaring. Frøen blir lagret dypfryst ved Naturhistorisk museum i Oslo, og i London ved Kew Garden. Hensikten med dette er at vi kan bruke frøene til å lage nye planter dersom denne skulle forsvinne fra sitt voksested i naturen. Vi har planer om å ta vare på solblom fra Eidså også i skoleenga på Campus UiA, forklarer Asbjørn Lie.
Asbjørn Lie er forsker og en av dem som har registrert insekter for å følge med på nedgangen av insekter i Kristiansandsområdet. Han kartlegger insekter og legger det ut i artsobservasjoner.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Det bør være mye større fokus på å ta vare på ville norske blomsterarter, blant annet prestekrager og blåklokker, sier Asbjørn Lie.
Insektsmangel får store konsekvenser
Insekter, og særlig bier, har fått spesiell oppmerksomhet i de siste årene. Grunnen er at det blir færre av dem, og det kan få store konsekvenser. Reduksjon av insekter får konsekvenser for pollinering og dermed for matproduksjonen.
Han sier humler og bier er viktig. Humler hører egentlig til gruppen bier. De har spesielt mye og si for matproduksjon og dermed derfor også for økonomi. Det å ende opp med insektsmangel er katastrofalt.
Grunnen til insektsmangelen er et ensartet jordbruk, boligutbygging og veiutbygging på områder hvor insektene naturlig hører hjemme.
Veikantene
All vegetasjon som trær, busker og blomster har betydning for insektenes utfoldelse. Noen arter knytter seg til enkelte planter.
For å bøte på dette har Naturmuseet satt i gang prosjekter for å få til flere blomsterenger. Asbjørn Lie holder på med noe som heter slåttemark.
– De gamle, blomsterrike engene er veldig forskjellig fra dagens. Der produserer en bare få grasarter i høyet. De gamle engene hadde en viss likhet med veikanter, i dag. Der finner en ofte et rikt utvalg av blomster. Blomsterrikdommen her har betydning for pollinering og for mangfoldet av humler, sier Lie.
– Vegvesenet eier arealene og slår vekstene i veikanten. Da er det viktig at de tar ansvar og ikke slår de, mens det er full blomstring. De gamle engene ble slått sent og var veldig artsrike og blomsterrike, sier han videre.
– Vi har hatt kontakt med Arne Heggland i Vegvesenet som samarbeider om dette. Det er særlig sprøytingen av veikantene, vi har gått ut mot. De sier det har noe med sikkerhet å gjøre, men de forsøker å redusere det mest mulig, sier de. Både når det gjelder Vegvesenet og også bøndene, så er det viktig at de ikke slår veikantene for tidlig. Det er et mangfold av blomster som vokser frem i juni. Det er viktig at de får blomstre, mens pollineringen er for fullt.
Artikkelen fortsetter under bildet.
De som har hage har mulighet til å ta vare på plener og teiger, som kan være små blomsterenger.
Sikkerhet og kortsiktig økonomisk vinning må ses opp mot det dramatiske i at insekter forsvinner. I Tyskland har de registrert insekter i naturreservater fra 1985. Fra da av og til i dag har insektene blitt redusert med 75 prosent, sier han.
Han oppfordrer flere til å tenke at om du har en veikant eller en jordekant så slå den senere på året.
– Det bør være mye større fokus på å ta vare på ville norske blomsterarter, blant annet prestekrager og blåklokker. Jeg har sett en del steder at de sår en del blomster, blant annet kornblomst som jeg ikke er glad i, for det er spredning av fremmede arter. Noen tar litt hensyn. Mange steder slår de bare den ene siden av veien. Det hjelper, sier han.
Lie nevner at langs grusveiene i indre Søgne, er det veldig mye innsekter knyttet til blomsterrike veikanter. Han er ofte der og registrerer insekter.
Slåttemarkprosjektet
– Vi har enger som vi slår og prøver å få til stor variasjon av planter. Slåttemarkprosjekt har vi på Flekkerøy, i Vågsbygd og på Østre Randøya, blant annet. De engene vi slår er på kommunale grøntarealer, og vi har prosjekter på landskapsvern områder. Der er bare noen frimerker her og der, men de har likevel stor verdi, sier han.
– Det er fint å informere om dette, sier Lie.
– På UiA har vi en eng på Spicheren. Den bruker vi i formidlingssammenheng. Vi kaller det prosjekt «skoleenga». Vi jobber med biologisk mangfold. Så vi sprer tørket gress, fra andre enger blant annet fra Flekkerøy til engen på Spicheren. Vi kaller engen på Flekkerøy for en donoreng. Det er disse engene vi skal samle frø fra til andre enger. Donor er å gi.
– Det å ha fokus på at vi har et rikt insekts liv, er viktig. Det er over 30 humlearter i Norge. De er forskjellige og trenger forskjellige blomsterarter. Tam-bier er vi mindre interessert i. De konkurrere med de ville biene og humlene. I slåttemarkprosjektet vårt er vi mest interessert i ville bier, sier han.
For det første er det lurt å slå sent, når det meste er avblomstret, og ikke slå alt på en gang. Det er tiden en slår som er viktig. Litt ut på høsten, så er det færre insekter igjen, da er det greit å slå.
Det er likevel lurt at engene blir slått, hvis ikke gror områdene igjen. Det vokser da opp busker og trær, og engene mister blomstermangfoldet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ved UiA er det blitt anlagt et humlehotell.
Du kan bidra
Blomster som vokser frem i juni, er det viktig at får stå og blomstre mens pollineringen er for fullt. Det er mange som slår gresset litt for tidlig. Det er i følge Lie veldig dumt.
– De som har hage har mulighet til å ta vare på plener og teiger, som kan være små blomsterenger. Det er et positivt bidrag. Jeg har så vidt begynt i det borettslaget jeg bor, å få til blomsterarealer. Det er mange muligheter, sier Asbjørn.
Mange er etter hvert blitt oppmerksom på problemet med mangel på markblomster. Han nevner artikkelen: Hvorfor ha plen når man kan ha blomstereng? Av Anne Sverdrup- Thygeson. Anne Sverdrup-Thygeson er professor ved NMBU og forfatter av sakprosa om insekter og natur, for barn og voksne.
– De nye automatiske gressklipperne holder gresset lavt. En kan sikkert stille inn klipperen, så den ikke klipper så ofte og la hvitkløveren få en sjanse i plenen. Kløverblomster i plenene tiltrekker seg insekter, sier Asbjørn.
La humla suse er en organisasjon som informerer om humlearter. De peker på at sprøyting er en stor fare for humlene og biene.
Med enkle midler kan vi lage kunstige bolplasser for humlene, humlekasser, skriver de på sin
nettside www.lahumlasuse.no
– At vi har alle 30 artene betyr mye, mer enn om vi skulle bare ha en art, for noen går på en plante, andre går på en annen. La humla suse har regnet på det, og har funnet ut at det har stor økonomisk betydning at vi tar vare på alle artene. Å ha mer insekter på jordene, har som sagt stor betydning for matproduksjonen, sier Asbjørn.
Hvem er La Humla Suse?
La Humla Suse (LHS) er en idealistisk forening som jobber for å sikre humlenes levekår i Norge. Våre støttespillere inkluderer flere av landets fremste humleeksperter. Vi sprer kunnskap, gjennomfører aktiviteter og verver humlevenner for å nå våre mål:
Våre mål
Sikre humlenes levekår i Norge
- Bidra til økt/stabil bestand av humlearter i Norge
- Øke bevisstheten og kunnskapen om humlenes behov
Dette gjør vi
Vi kartlegger humlenes situasjon.
- Arrangerer humlevandringer og andre humlevennlige aktiviteter.
- Sprer kunnskap og tilbyr undervisning i skolen med støtte fra Den naturlige skolesekken, Sparebankstiftelsen DNB og Utdanningsetaten.
- Utvikler strategier, planer og aktiviteter.
- Holder foredrag/kurs.
- Inkluderer samarbeidspartnere i våre prosjekter.
Biene trives i blomsterengen.
