I 1938 inngikk britene en avtale med den amerikanske flyprodusenten Lockheed om leveranser av et nyutviklet maritimt patruljefly av typen Hudson. Flytypen skulle få stor betydning under krigen og ble en hyppig gjest langs Sørlandskysten. Her skal vi se på historien til ett av dem.
Av Terje Dønnestad
De første Hudson flyene ble levert til 224 skvadron som hadde sin base på Leuchars i Skottland.
Den 8. september 1940 kl. 07.47 lokal tid tok Hudson N7268 av for et rekognoseringtokt over
Nordsjøen og mot sørlandskysten. Bak spakene satt en 20-åring med bare noen få tokt bak seg som bombeflykaptein. Med seg hadde han et mannskap på tre mann og et par brevduer.
På den nyopprettede Mandal flyplass stod en del av flyene til den tyske jageravdelingen
Jagdgeschwader 77 i beredskap. De var av typen Messerschmitt 109E, kanskje verdens beste jagerfly i 1940. Disse hadde allerede gjort seg bemerket langs sørlandskysten, mest kjent er den voldsomme luftkampen som raste mellom Kristiansand og Mandal 12. april 1940. Den endte med at seks Hampden bombefly og fire Messerschmitt 109 gikk tapt. Ett Hudson fly ble og skutt ned syd vest for Kristiansand denne dagen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Alarmen gikk
Det som nå skjedde videre den 8. september er gjengitt forskjellige steder både på trykk og på nett, men det har sneket seg inn en feil i de tyske kildene som senere har blitt gjentatt av andre.
Når Hudson N7268 ankom sørlandskysten, gikk alarmen hos tyskerne og jagerflyene ble sendt opp. Etter kort tid ble Hudsonflyet funnet og skutt ned uten at tyskerne led noen tap.
Flere kilder oppgir at det var Erwin Sawallisch som skjøt ned flyet. Tidspunktet oppgis til å være kl 19.45. Dette er nødt til å være feil. Klokken 19.45 ville Hudson flyet vært tomt for drivstoff. De tyske listene over godkjente nedskytninger viser at et Hudson fly også ble skutt ned av Helmut Henz utenfor Bergen denne dagen Kl. 12.10. De samme listene oppgir også Sawallisch sin nedskytning til å være utenfor Bergen. Her har tyskerne helt opplagt rotet men hvis vi antar at klokkeslettene er korrekte blir bildet klarere. Fly fra JG77 lå på denne tiden forlagt både på Kjevik, Mandal, Sola og Herdla og det kan nok være årsaken til at det har blitt litt rot i listene.
Voldsom kamp over fyret
Henz sin nedskytning kl 12.10 passer bra med flytiden til Hudson N7268 som vi vet skulle patruljere den midtre delen av Nordsjøen og sørlandskysten. Videre viser de britiske tapslistene at de på sin side kun savner ett fly over Norge denne dagen: Hudson N7268.
Interessant nok så finnes det finnes enda en samtidig, skriftlig kilde som bekrefter hendelsen.
I loggboken til Songvår fyr den 8. september 1940 står det med knøttliten, snirklete skrift: «1
Bombemaskin skut ned 1 kvm S.V. for fyret av 5 tyske jagermaskiner ingen reddet. Voldsom kamp over fyret Kl. 12.10 i 200 meters høyde over fyret».
Her bekreftes klokkeslettet som Henz oppgir om sin nedskytning. Hvordan Songvår har blitt til Bergen og hva denne Sawallisch skjøt på hvor klokken 19.45 kan vi bare gjette på.
Mannskapet på Hudson flyet Kapteinen på Hudson flyet, Flying Officer Robert Guy Cuthbert, var sønn av Edmund Guy og Gladys Maude Cuthbert og kom fra Sanderstead i Surrey. Han ble 20 år gammel.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fløy flere kamptokt
Ut i fra tilgjengelig kildemateriale ser vi at dette var hans ellevte tokt som kaptein. Han hadde tidligere fløyet både konvoieskorter i hjemlige farvann og rekognoseringstokt over Nordsjøen, men han hadde også hatt ett tokt til sørlandskysten den 13. august i Hudson N7342 hvor han angrep et tysk eskortefartøy på Listafjorden med flyets to små maskingevær. Treffere ble observert på styrehus og overbygg men de gjorde nok liten skade.
Han hadde også fløyet flere kamptokt som navigatør. Navigatør var Flying Officer Ian Humprey Dolman, 23 år gammel. Han var sønn av Eugene Charlett og Effie Irene Dolman. Han var gift med Pamela Jean Dolman og kom fra Rowner i Hampshire.
Både Cuthbert og Dolman var både piloter og navigatører som var vanlig praksis i Coastal
Command . Senest dagen før de ble skutt ned fløy de to sammen men da med Cuthbert som navigatør.
Ombord var også Sergeant Edwin Duffield, 23 år fra Hull og Sergeant Michael Rees, 20 år fra Pembroke Dock . Disse to var trolig begge trent som både radiotelegrafister og skyttere og hadde og ansvaret for brevduene ombord. Disse ble brukt i nødsituasjoner hvor man ikke fikk sendt beskjed via radio, f.eks hvis flyet hadde nødlandet på havet.
Helmut Henz
Hvem var så denne Helmut Henz? Han var født 27 januar 1911 i Berlin. Hans første kamperfaringer som flyger var i 1937 under den spanske borgerkrigen.
14.desember 1939 fikk han sin første luftseier når han skjøt ned et Wellington bombefly i Helgoland bukta, fulgt av ett til i samme område den 18.-30. april 1940 skjøt han ned et Blenheim fly vest for Stavanger. 8. september 1940 oppnådde han så sin fjerde luftseier over Songvår.
På side 49 i Knut Mæsels utmerkede bok Luftkrigen over Sørlandet II ser vi at en av bakkemannskapene hans maler det fjerde seiersmerket på halefinna på flyet hans i Mandal etter luftkampen over Songvår .
Dårlig kildemateriale
Dessverre ser vi av bildeteksten at Mæsel i likhet med andre har blitt offer for dårlig kildemateriale og oppgir Bergen som posisjon men sånn er det med historieforskning; man må bruke de kildene man har tilgjengelig og så kommer det senere frem nye kilder som gir et annet bilde.
Helmut Henz oppnådde to luftseiere til i karrieren sin som tok en brå slutt 25. mai 1941 over
Middelhavet når Messerschmitten hans ble truffet av returild under kamp mot Blenheim bombefly. Han omkom når flyet styrtet i havet ved Antikythera i Hellas.
Hudson N7268
Beskrivelsen av hendelsen i loggboken til Songvår fyr står med knøttliten skrift. Tidligere har jeg trodd at det stod «1km S.V.for fyret», men jeg har alltid stusset litt over den lite maritime avstandsbedømmelsen. Ved nærmere ettersyn er det ingen tvil om at det ikke står «1 km», men derimot «1 kvm», altså en kvartmil, dvs en nautisk mil eller 1.852 meter. Dette plasserer flyet ved Austre Viboen , en grunne i åpent hav som Søgne Dykkerklubb har besøkt flere ganger opp gjennom årene uten å finne noe flyvrak så hvor har det blitt av ? Hudson Mark 1 hadde ingen mulighet til å forsvare seg mot angrep fra undersiden. Det eneste de kunne gjøre var å komme seg så lavt som mulig, helt ned i bølgetoppene slik at de kunne forsvare seg med maskingeværtårnet på ryggen av flyet. Nøyaktig hva som skjedde under kampen og ombord i Hudson flyet blir bare spekulasjoner men siden de passerte fyret i ca 200 meters høyde har de trolig truffet vannflaten i et slakt stup nær flyets toppfart på ca 400 km/t. Flyet har blitt knust i småbiter og spredd over et større område. De største delene man kan forvente å finne er motorer, propeller og understell. Resten er småbiter av korrodert aluminium.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mange interessante tokt
Flyet hadde flere interessante tokt bak seg. Den 9. april 1940 var det over Sola og observerte flere av de norske flyene som stod der. 12 april påstod det daværende mannskapet på N7268 at de observerte de tyske skipene Gneisenau , Scharnhorst samt ett Hipper klasse skip i Nordsjøen.
Den 23. april skjøt det trolig ned et Heinkel 59 sjøfly ved Haugesund, de så blant annet at de traff haleskytteren før flyet gled nedover. 11. mai var flyet på konvoieskorte i hjemlige farvann og var et av tre fly som både angrep og drev bort Heinkel 111 bombefly og en ubåt. Det blir for mye å ramse opp mer her, men det er et interessant fly som ligger der ute ved Viboen.
Historisk bifangst
Når man jobber med en sak som dette, dukker det av og til opp ting som er litt på siden av det man hadde tenkt å skrive om.
Jeg regner med at de av leserne som har hengt med så langt som dette kjenner til historien om
Fredrik Aaros og ikke minst det fantastiske arbeidet Magne Haugland har lagt ned for å bringe hans historie frem i lyset.
På side 43 i boka «Dø om så det gjelder!» beskrives flukten til England med seilbåten «Lady
Nancy» den 3. juni 1940. Det står bla: «Langt til havs ble «Lady Nancy» observert av et tysk bombefly. De heiste det norske flagget, la en spinnakerbom på tvers og festet en del fiskesnører i den. Da flyet suste over, hadde de fått den første makrellen og viftet med fisken mot flyet. Flyet kom tilbake og sirklet en stund, men brøt så av og dro inn mot norskekysten.»
De hadde neppe noen grunn til å bekymre seg, for flyet var trolig ikke tysk men en Hudson fra 224 skvadron. Den 5. juni 1940 Kl. 02.50 tok Hudson N7252 av fra Leuchars . Den fløy sydover langs kysten til området litt syd for Holy Island og dreide så på en kurs på ca 60 grader for å patruljere «Track S & T» som var en del av det faste patruljemønsteret Nordsjøen var delt opp i.
Ubåt
Mannskapet observerte Kl 05.10 en ukjent, men trolig britisk ubåt som brådykket når de så flyet, men så står det videre i rapporten om toktet: «A small Sailing Boat also observed in position DKND4903 at 05.43 hours . A/C ( =Aircraft ) cirkled vessels, , took photographs . There appeared to be only one occupant who waved Norwegian Flag on sighting A/C».
Det har i skrivende stund ikke lykkes meg å finne informasjon om dette kartrute systemet det refereres til, og dermed heller ikke nøyaktig hvor den oppgitte posisjonen er bortsett fra at det er i den østlige delen av Nordsjøen syd vest for Lindesnes. Det er nemlig der «Track S&T» slutter.
Når det gjelder fotografiene så fikk jeg til svar fra National Collection of Aerial Photography at de fleste av denne type bilder ble makulert etter krigen.
Hvor mange seilbåter med norsk flagg befant det seg langt ute i Nordsjøen syd vest for Lindesnes den 5. juni 1940? Antakelig ikke så veldig mange, så det kan ha vært «Lady Nancy» som ble observert.
Det at flyet tilsynelatende satte kurs mot norskekysten skyldes kun at de fortsatte patruljen sin. Flyet var tilbake på basen kl 08.50.
I Norge har vi etterhvert blitt flinke til å huske og hedre våre egne helter fra krigens dager. Vi får håpe at vrakrestene etter Hudson N7268 en dag blir lokalisert slik at disse fire britiske ungdommene som gav sine liv for Norge i det minste får et kryss på kartet, kanskje til og med en bautastein ved Songvår Fyr. Såpass fortjener de.
PS: Hvis noen av leserne har opplysninger om fly som gikk ned i sjøen utenfor Søgne under krigen eller har opplysninger om flydeler som har kommet opp i trål eller har en kommentar til stykket er jeg veldig interessert i å høre fra dere. Send meg en epost til don@broadpark.no.
Kilder:
National Archives: 224 Squadron Operations Record Book, Ross Mc Neill: RAF Coastal
Command Losses 1939-41, Johan Petersen, Flyhistorisk Museum Sola, Magne Haugland: Dø om så det gjelder, Knut Mæsel: Luftkrigen over Sørlandet II, Tormod Christiansen, Petr Cacha : Aces of the Luftwaffe , rafcommands.com.