Krigen i Ukraina har aktualisert behovet for informasjon om hvordan private husholdninger kan forberede seg ved naturkatastrofer, uro og skade.
– Tenk igjennom hvilke farer og ulykker som kan ramme deg hjemme, og forbered deg best mulig. Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været i flere dager, bør du være rustet til å klare deg selv i minst tre døgn, skriver sikkerhverdag.no på sin nettside.
Vær beredt
De fleste av oss er helt avhengig av strøm i hverdagen; til oppvarming, lys, matlaging, varmtvann og elektriske apparater. Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer.
Sjansen er kanskje ikke så stor, men det kan skje. Da bør du være forberedt. Med et lite reservelager av det du er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og varmekilder, er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager.
Vurder risiko og sårbarhet i ditt hjem
Tenk igjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser kunne det ha fått og hvordan nettopp din familie ville ha håndtert det. Finn ut hvem som kan trenge din hjelp og hvordan du kan bidra. Hvis det er utstyr du planlegger å bruke i en nødsituasjon, vær kjent med hvordan det brukes og sørg for at det virker.
Slik kan du dekke grunnleggende behov i tre døgn
De grunnleggende behovene som må dekkes de første tre døgnene av en krise er varme, drikke, mat, legemidler, hygiene og informasjon. Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål.
Har dere det mest nødvendige på plass slik at dere kan klare dere selv i minst tre døgn, er dere rustet for å komme dere gjennom de fleste kriser. Om krisen blir langvarig har dere med disse forberedelsene kjøpt dere tid og rom til å planlegge videre. Samtidig bidrar dere også til at de som trenger det mest kan få hjelp først.
På dsb.no finner du egenberedskapsbrosjyren i pdf-format
Eksempel på beredskapslager:
- 9 liter vann per person (Les også: Slik lagrer du vann)
- to pakker knekkebrød per person
- en pakke havregryn per person
- tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
- tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
- noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
- medisiner du er avhengig av
- ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
- grill eller kokeapparat som går på gass
- stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe
- fyrstikker eller lighter
- varme klær, pledd og sovepose
- førstehjelpspakke
- batteridrevet DAB-radio
- batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen
- våtservietter og desinfeksjonsmiddel
- tørke-/toalettpapir
- litt kontanter
- ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
- jodtabletter ved atomhendelser
Bildet viser litt av det privathusholdningene bør ha som et eget beredskapslager i tilfelle krise. Foto: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DBS.
