Nedgangen i hummerbestanden er enda større enn hva man tidligere har trodd. Det skyldes at man tidligere ikke har tatt hensyn til den teknologiske utviklingen i bestandsestimatet. Bestanden gikk ned hele 92 prosent mellom 1928 og 2019. Det skriver Stine Hommerdal i Havforskningsinstituttet på instituttets egen hjemmeside.
Av Ivar Eidsaa
Hummerfisket har lange tradisjoner i Norge, det har også reguleringene av hummerfisket. Allerede i 1849 ble det bestemt at en ikke skulle fiske hummer på sensommeren. I 1879 kom det første minstemålet. Etter hvert har det kommet flere regler og krav; fiskesesongen er blitt kortet ned og en har økt minstemålet, opplyser Hommerdal i artikkelen.
Likevel har fiskeriet bare gått nedover de siste tiårene. Hvert år har et utvalg fiskere rapportert inn fangstene sine til Havforskningsinstituttet. Ut fra dette har forskerne estimert hvordan hummerbestanden utvikler seg.
Beregner en årlig fangstrate
Det har forskerne gjort ved å regne ut et årlig gjennomsnitt av hvor mange hummer en teine fisker på et døgn, en såkalt årlig fangstrate.
– Men i dette regnestykket har man ikke tatt hensyn til at en teine i 1928 ikke fisket hummer så effektivt som en teine gjør på 2000-tallet. Det har vært en rivende teknologisk utvikling, sier forsker Alf Ring Kleiven i den samme artikkelen.
– Blant annet har teinene fått et ekstra fangskammer, og inngangen til teinen er blitt større. Da blir det lettere å fange de største, sier Kleiven videre.
Nå viser altså den nye studien at det står langt verre til med hummerbestanden enn hva tidligere estimater har vist.
Men hvordan kan mer effektive teiner føre til at bestandsestimatet blir feil? Kleiven peker på at jo med mer effektive teiner, kan en få like stor fangst som før, selv om bestanden en fisker utifra er mindre.
Fangstkapasiteten større enn ressursgrunnlaget
– La oss si at en i 1960 satte en teine i et område der det er 10 hummer som potensielt kan gå i teinen. Med 1960-teinen ville en da klare å fange om lag en hummer i døgnet. Mens en moderne teine fra vår tid, ville klart å fange tre.
– La oss så spole frem til 2020. Nå er bestanden blitt redusert fra 10 til tre. Men siden vi har moderne teiner, får vi likevel til å fange en hummer. I fangstatistikken ser det da ut som om det er like mye hummer som før. Fangsten er jo like stor, tilsynelatende, fremholder Kleiven.
– Realiteten er at fangstkapasiteten i fisket er større enn ressursgrunnlaget en fisker på. Teinene blir stadig mer effektive. Dersom vi skal klare å bygge opp bestanden, må fisket reduseres. En bør vurdere å etablere flere fredningsområder. For å sikre at fisket i framtiden blir bærekraftig, så kan en få på plass kvoterådgiving, slik som vi har for mange fiskebestander. Vi har nå begynt å jobbe med en bestandsmodell som kan benyttes i framtidig kvoterådgiving, HI-forsker Alf Ring Kleiven.
Bestanden av hummer er gått ned med 92 prosent på 90 år, konkluderer Havforskningsinstituttet.
