Flere lesere har satt stor pris på at vi publiserte talen som Jostein Andreassen holdt i Søgne gamle kirke forrige onsdag i forbindelse med sommergudstjenestene der.
På oppfordring bringer vi derfor her talen som samme Jostein holdt om Den første trosartikkel (om Gud som skaper) i Søgne gamle kirke onsdag 19. juli 2023.
«Har du tenkt på det, at da Gud hadde skapt alt, så satte han Adam og Eva ikke bare til å passe haven, men også til å bedrive grunnleggende vitenskap, like fra første stund: Dette var viktig da og viktig nå: Nemlig å sette navn på ting. Alle vitenskapsfolk gjør det fremdeles. Det må absolutt gjøres ved alle nye oppdagelser, både for egen del og for dem som kommer etterpå.
Jeg siterer fra 1. Mosebok, kapittel 2, vers 19f.:
”Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr.”
Jeg selv vokste opp midt oppi Den første troens artikkel, bokstavelig talt, på et gårdsbruk ved Lundeelva. Vi hadde kyr, sauer, høns, katt og var selvfølgelig opptatt av alt som skulle gro på jordene rundt oss, gras og dyrefor av forskjellig slag, poteter og grønnsaker, osv. Vi hadde en skikkelig naturalhusholdning. Selvfølgelig, min far hadde vært sjømann som de fleste mannfolk i Søgne rundt 1960, derfor var vi ofte på sjøen blant holmenes spennende mylder og satte ofte ut trollgarn, det vil si bunngarn. Der fikk vi sannelig mye spennende opp, alt fra pussige fisk til tang og tare. For et raritetskabinett!
Flanellografen
Altså, hele min oppvekst var jeg omgitt av dyr, fugler og fisk og jeg vet ikke hva! Den første troens artikkel! Både av mi mor og mormor samt fra flanellografen på Søndagsskolen hadde jeg lært at alt dette hadde Gud skapt. Noe jeg ble svært opptatt av!
Som ungdom gikk jeg på Naturfaglinja på Gymnaset, som vi kalte videregående da, der vi hadde matematikk, biologi, kjemi og fysikk som hovedfag. Tenk, verden var rasjonell, i fysikken, for eksempel, kunne vi regne ut hastighet av legemer, friksjon og akselerasjon, og vi kunne gjøre spennende eksperimenter i kjemien. Siden studerte jeg biologi og var lærer i naturfag gjennom hele min yrkeskarriere.
Moderne vitenskap – hvor oppstod den?
På 16-, 17- og 1800 tallet hadde den moderne eksperimentelle vitenskap slått igjennom i det kristne Vest-Europa – ikke i China – fordi skarpe hjerner i en kristen kultur var blitt klar over at deres Gud ikke bare hadde skapt alt, men også universelle lover, naturlover. Dermed kunne det forutsies med matematikk når tida kom for neste solformørkelse, planetenes baner kunne regnes ut og beregnes, rett og slett.
Men ingen hadde noensinne fortalt oss elever på Gymnaset, der vi satt og regnet og eksperimenterte, at nesten alle datidas store vitenskapsfolk, Galileo, Kepler, Newton, Clark Maxwell, Faraday, Lord Kelvin og mange andre var bekjennende kristne og mente at de æret Gud med sin vitenskap. Da Newton hadde oppdaget tyngdeloven, sa han ikke at nå trenger jeg ikke Gud mer, nei, han skrev det mest avanserte som noen menneskehjerne har prestert, ”Principia matematica”. Faktisk avslutter han boka med et fyldig ”General Scholium”, en slags konklusjon som er eneste stor hyllest til Herren Gud, den store skaperen av alt. Han burde alle tro på, ifølge Newton!
Einstein
Den berømte Einstein som kom senere, var jøde og ikke kristen, men ifølge ham selv, slett ingen ateist X), han sa de berømte ordene at ”det mest uforståelige med universet er at det er forståelig.”
Dessverre hører vi om våre kristne ungdommer at når de kommer ut fra sin vanlige omgangskrets og til videreutdannelsen et sted, så nøler de svært med å bekjenne sin kristne tro. Angivelig fordi denne kan bli ansett som uvitenskapelig, det må velges, sies det, mellom vitenskap eller Gud. Nei, hvorfor det, de har jo all grunn til å være frimodige:
Jeg har god dokumentasjon på en statistikk som viser at hele 65,4% av alle nobelprisvinnere i årene mellom 1900 til 2000, trodde på Gud.
1.000 forskere
Samtidig vet vi at en betydelig del av verdens forskere er kristne. For over 100 år siden, i 1916, spurte psykologen James Leuba hele 1.000 amerikanske fremtredende forskere om deres syn på Gud. Det viste seg at like mange svarte at de trodde på en personlig Gud som de som ikke gjorde det: 42 prosent.
Og enda mer interessant: Da den amerikanske vitenskapshistorikeren Edward J. Larson i 1997, 81 år senere valgte å stille akkurat de samme spørsmålene til like mange forskere fra samme land, kunne han rapportere at 40 prosent svarte at de trodde på en personlig Gud, mens 45 prosent ikke gjorde det. Knapt noen endring altså – til tross for at det var en hel mannsalder mellom undersøkelsene!
Tante Mathilde
Her en liten eksempelfortelling som kan belyse noe viktig:
Flere vitenskapsmenn og -kvinner sitter rundt et bord på en konferanse. Blant dem er Nils som har ei tante i nærheten, tante Matilde. I en pause kommer hun inn med ei stor bløtkake. Denne vekker vitenskapsfolkenes interesse: Matematikeren måler høyde og diameter samt regner ut volumet av kaka. Kjemikeren vil gjerne analysere hvilke stoffer som fins i ei slik kake. Historikeren vil vite om Matilde har bakt slike kaker før. Statistikeren prøver å finne ut hvor mange slike kaker hun har bakt, og slik fortsetter de å undersøke, den ene etter den andre. Men selv om disse kan finne ut både hvordan og når, så kan de ikke med all sin vitenskap svare på hvorfor kaka ble laget og hvem som har gjort det. Det kan bare Matilde fortelle, mer presis sagt åpenbare for dem: Hun har selv bakt kaka til sin nevø fordi han fyller år i dag. Den gode Gud måtte jo også åpenbare seg gjennom Jesus for å fortelle menneskene at han elsket dem så høyt at han var villig til å dø på et kors (jf. talen i Søgne gamle kirke da akkurat det var temaet; jf. https://fritidsnytt.no/jostein-andreassens-tale-pa-sommergudstjenesten-i-sogne-gamle-kirke-den-12-juli-2023/).
Hvorfor lever jeg?
Selv et barn kan sette kjente vitenskapsfolk fast med enkel spørsmål: Hvorfor lever jeg? Hva er meningen med livet? For ikke å snakke om mer avanserte spørsmål: Hvordan har livet oppstått? Hvorfor har menneskene en samvittighet, hvorfor er de moralske? Menneskenes bevissthet, hvor kommer den fra?
Høllesanden!
Ta hvilken som helst person som lever av sin vitenskap, gjerne en ateist, med ned på Høllesanden. Rett i vannkanten ser dere det står med store bokstaver: Ola + Kari = Sant. Han vil øyeblikkelig assosiere dette med en intelligens, at det er en person har skrevet det. Det er bare streker i sanden, ja visst, men det uttrykker en mening, ikke spesielt bare kjærlighet, men strekene, de har et budskap. Alle de vitenskapsfolkene som hevder at tilværelsen bare er et resultat av tilfeldighetens spill, at alt egentlig kan reduseres til bare fysikk og kjemi, har store problemer med fenomenet informasjon. Den kan jo ikke studeres i et mikroskop eller i en stjernekikkert. Den er åndelig.
DNA-et
I så godt som alle cellekjerner (blodlegemer unntatt) er det fantastiske DNA-et, dette styrer proteinsyntesen inne i cellen. Selveste Bill Gates, mannen bak Microsoft, har sagt at dette informasjonssystemet på molekylnivå inne i hver celle gjør enhver konstruktør av dataprogrammer grønn av misunnelse. Tenk om hele dette kirkerommet var en eneste stor menneskecelle og at vi kunne vandre rundt og se det som foregikk! Da hadde vi sikkert fått den mest imponerende opplevelsen i hele vårt liv. Det som skjer der inne, er enormt imponerende!
Begynnelsen
Tenk, da bevisene om det at Universet hadde en begynnelse kom inn i stadig sterkere grad på 1960-tallet, motarbeidet enkelt forskere det deres kolleger hadde funnet ut med begrunnelsen: Dette gjør det hele alt for likt Bibelen.
Den sterkeste av alle grunner til å tro at det står en Skaper bak Universet, det er det som kalles ”Fine Tuning” – det at alt er så hårfint avpasset slik at det kan leve mennesker på Jorda. Emnet er virkelig verdt et grundig studium! Astronomen Hugh Ross har i sin bok ”The Creator and the Cosmos” (rtb-press 2018) listet opp hele 150 ”gode grunner” for et finjustert univers: side 243ff.
Her må jeg dessverre avslutte på grunn av tidsrommet jeg har til rådighet. Men, hør, Gud er på tronen ennu, og han kommer sine i hu.
Luthers forklaring
Luthers forklaring til første artikkel tar vi med her på Internett: ”Jeg tror at Gud har skapt meg og alle andre skapninger. Han har gitt meg kropp og sjel, øyne, ører og alle lemmer, fornuft og alle sanser. Han holder også alt dette i gang.
Jeg tror også at han gir meg mat og drikke, klær og sko, hus og hjem, ektefelle og barn, åker, husdyr og alle andre goder. Hver dag sørger han for alt jeg trenger. Han verner meg mot alle farer og bevarer meg mot alt ondt.
Alt dette gjør han bare av faderlig, guddommelig godhet og barmhjertelighet, uten at jeg fortjener det eller er verdig til det. For alt dette skylder jeg å takke og prise ham, tjene og adlyde ham. Det er både visst og sant.
Tipler!
Slik kunne vi fortsette, men her avslutter vi med det som den berømte amerikanske matematikeren og astrofysikeren Frank J. Tipler skriver i forordet til sin bok ”The Physics of Immorality” (Anchor, 1994): ”Da jeg begynte min karriere som kosmolog for omkring 20 år siden, var jeg en overbevist ateist. Jeg hadde ikke trodd i min villeste fantasi at jeg en dag skulle komme til å skrive en bok som viste at de sentrale delene i den jødisk/kristne teologien i virkeligheten er sann, at disse likefram er utledninger av fysikkens lover slik vi kjenner dem. Jeg har blitt tvunget til å trekke disse konklusjonene ut fra den ubønnhørlige logikken innenfor min egen spesielle grein av fysikken.”
- X) ”Jeg er ingen ateist (I am not an atheist.)” den nye, store biografien om Einstein: Walter Isaacson: “Einstein. His Life and Universe” (2007), se sidene 387, 389 og 390.