Vilhelm Krags første biograf, Hermann Smitt Ingebretsen, forteller i sin bok om den gang kong Haakon skulle komme til Kristiansand. Det var i 1906, og det var stor stas.
Av Jostein Andreassen – Svein Inge Olsen – Rune Andersen – Kristian Landmark
I den forbindelse skulle byen holde en middag for følget i Klubben med en rekke av sine prominenser til stede. Krag forventet å bli innbudt. Men innbydelsen kom ikke.
Siden det varte og rakk og ingenting skjedde, fikk han hvisket diskret via en annen at innbydelsen ennå ikke var ankommet hans postkasse.
– Nei, sa komiteen.
– Han ville ikke bli buden. Han var ikke kristiansander!
– Men jeg er jo født midt på Torvet, sa Krag.
– Men foreldrene dine da, sa komiteen, – de er jo trøndere.
”Man kunne ikke la seg føde av trøndere og bli buden i kongemiddag i Kristiansand”, skriver Smitt Ingebretsen (1942, s. 12).
Vi kan være enige om at dette var en stor og underlig tabbe.
Vi synes det også skjedde noe svært beklagelig forleden, da Kunstsilo ble åpnet. Og alle som stod og ventet på at dørene var i ferd med å åpnes og den store begivenheten skulle foregå, kunne se rett over på Lagmannsholmen. Der befant statuen av Vilhelm Krag seg, i virvaret mellom kontainere, lastebiler og gjerder av forskjellig slag. Nå er dette ganske riktig ”bare” en kunstig, men dog – så ”ekte” figur av mannen. Men det er noe trist symbolikk i det hele.
For atter en gang var Krag ikke bedt. Og denne gang var det verre: For hvem har gjort mer for kunst og kultur i Kristiansand?
Les om det i Gunvald Opstads biografi (2002), side 196 ff.: Allerede som 13-åring begynte han å operere som kunstkritiker i en lokalavis. Som 18-åring dro han til København og ble omtrent den første til å introdusere Edvard Munch for det norske folk – det var i Fædrelandsvennen. Han var den aller første som skrev om Gustav Vigeland. Det var han som formidlet dennes geniale statue av Henrik Wergeland til Kristiansand. Perlevenn var han med Amaldus Nielsen og huset ham i Havbukta. Hvilken norsk kunstner hadde han egentlig ikke kontakt med på et eller annet vis? Like før og etter århundreskiftet argumenterte for kunstgallerier i Kristiansand. I det hele tatt, å formidle hans enorme innsats idet å fremme kunst og kunstforståelse for sørlendingene, ville bli et meget stort emne! Og dette holdt han på med så lenge han levde. Nå ville Krag utvilsomt frydet seg over Kunstsilo. Men heller ikke nå ble han på noen måte involvert – han satt der på den andre sida av bukta og beså festen på behørig avstand – stuvet vekk, forlatt, forglemt, utvilsomt deprimert, mellom kontainerne.
Tenk om Henrik Wergeland hadde blitt plassert der nede. Han gjorde aldri noe for byen, slik Krag gjorde.
Vi som står bak dette innlegget, ber om en snarlig løsning på Krags plassering. La det ikke gå en sommer til der han står bortglemt og gjemt bak kontainere og lastebiler, og hva det nå måtte være som skygger for Krags tilstedeværelse. Det er lansert flere forslag til plasseringer, også av oss, men vi er enige om at det viktigste er at han nå får sin plassering og at den blir synlig og viser turister, tilreisende og lokalbefolkning at Vilhelm Krag er en av de aller viktigste ambassadørene Sørlandet har hatt, som forfatter, skribent, engasjert lokalpatriot og ikke minst mannen bak begrepet Sørlandet.
Debattinnlegget ble først publisert på fvn.no
Vilhelm Krag 150 år – Vilkhelm Krags samfunnsinnsats og engasjement for Agder og Sørlandet
Kronikk: Vilhelm Krag 150 år (1871-2021) – Sørlandets gode fe
Statuen av Vilhelm Krag står i dag plassert i kontainterhavna. Foto: Privat.
