”Lykkelige Sørland, der har en mand som Vilhelm Krag til at tale sin sak. Lykkelige Sørland om og om igjen. (..) Når skal den dag komme, da Nord-Norge får sin Vilhelm Krag? Alltid våken, alltid på vakt, alltid parat til et slag for sin landsdels interesser. Ja, når kommer den dag?”
Av Jostein Andreassen
Slik skrev finnmarkingen Kristian Eriksen i den landsdekkende avisen ”Tidens Tegn” 21.februar 1917. Det taler for seg.
Vilhelm Krag, født julaften 1871 i Madam Hamres hus ved Torvet og som vi i det kommende år skal feire 150-års jubileum for, var så mye mer enn en dikter. Førjulsvinteren 1999 agiterte undertegnede sterkt for at han skulle kåres til ”Århundrets sørlending”, noe vi lyktes med. Ja, Vilhelm Krag var virkelig Sørlandet god fe! Men diktet ”Fandango” og ”Sørlandsvisene” skygger for hans allsidige livsverk.
Kall
Faktisk beretter han om noe som kunne kalles et ”kall” til å berike sin hjemstavn. I erindringsboka ”Heirefjæren” (1928) beskriver han det slik: ”Javisst, det var derhjemme, jeg hørte til, der havde jeg min Gjerning at gjøre. Og for en mægtig Gjerning, der laa og ventede mig! Jeg kjendte et land, som var lukket for alle andre; jeg skulde lukke det op. Ingen havde seet dets Skjønhed, ingen havde elsket og besunget det; det var mig, som skulde synge dets Sang. (..) Saa vilde jeg hjem, hjem til min Barndoms By” (s. 165).
For nesten 20 år siden skrev min venn Gunvald Opstad en fortreffelig biografi. Men la meg her kort ta fram noen få sakene vi her sør særlig kan takke Krag for:
1.Krag gjentok i 1901 sitt initiativ fra 1890-tallet om å opprette et Stiftsarkiv for Christianssands Stift. Denne verdifulle samlingen lå nemlig på denne tiden gjemt og glemt i Stortingets kjeller. Han oppnådde dessverre ikke å se det som ble kalt Statsarkivet med alle sine gamle dokumenter på plass da det ble innviet ved Vesterveien 9. mars 34 år senere.
2.Samme år tok han initiativ til å danne ”Et Folkemusæum for Sætersdal og Agdesiden.” Dette kalte han selv snart for ”Sørlandets Musæum”, og da det ble stiftet i 1903, fikk han plass i styret. Hovedattraksjonen i museet skulle være røykstuer og stabbur fra Setesdalen. ”Den mest interessante dalen på hele Sørlandet er ubetinget Setesdalen,(..) ” skrev han i et tysk magasin i 1916, en dal han elsket og hvor han var godt kjent. ”Bestyrelsens Formand”, Johan Keyser Frølich skriver i Fædrelandsvennen 2. april 1904 at ”Kristianssands Folkemuseum har bl.a. som Opgave at samle Bygninger og Gjenstande fra Sætersdalen”. Etter hvert kom så vel Kvestehuset og Kvesteloftet som Nomelandsloftet og Skreddarstova til byen. Krag dro selv til Valle, kjøpte Sagneskarstova og tilbød museet det som gave. Museet ville han helst ha i nede i Sandviga ved Vesterveien og ikke som enkelte andre i Ravnedalen, men det kom på Bellevue (”Trekanten”). Senere ble det flyttet til Grimshaugen før det ble Kongsgård. Pr. 2020 er denne institusjonen vokst til et allsidig museum, kalt Vest-Agder museet IKS og med en rekke besøksmål rundt om i tidligere Vest-Agder.
Historielag
3.I 1903 tok Krag initiativ til ”en historisk Forening med Hovedsæde Christianssand og Filialer og Medlemmer i By og Bygd over hele Sørlandet”. Da innbydelsen til dannelsen av ”Agders Historielag” kom 10 år senere, var Krag selv til stede og en av dem som signerte. Dette historielaget har nå underavdelinger en rekke steder på Agder.
- Krag stod også bak betegnelsen ”Sørlandsbanen” i 1910. Den ”kom jo til at løbe som en mæktig Blodaare tvers igjennem hele Landsdelens indre,” argumenterte han. Dette resulterte i et navnebytte fra ”Vestlandsbanen” og endelig vedtatt av Stortinget den 28. mai 1913. Samtlige representanter her sørfra kjempet det igjennom ”for vår landsdels honnør skyld”. Å få denne banen i det hele tatt realisert, var Krags største sak. Da Sørlandsbanen kom til en festpyntet Kristiansand den 21. juni 1938 og kongen innviet banen, svevde trolig dikterens ånds over de to ankomne damplokomotivene.
5.Krag stod også, sammen med sin fetter, nyoppnevnt fylkesmann i Aust-Agder og forhenværende Borgermester i Kristiansand H.T. Knudtzon, i spissen for å opprette den viktige næringspolitiske organisasjonen ”Sørlandsforeningen”. Denne omfattet hele 108 kommuner, 34 organisasjoner og 30 banker, – ”fra Frierfjorden til Ryfylkefjorden”.
Kunst
6.Krag ville ha kunstutstillinger til Stiftsstaden. Han skriver om Amaldus Nielsen, Olaf Isaachsen, Alfred(o) Emil Andersen og Johan Nielssen, og som en bråmoden 16-åring reiser han forsyne meg helt til København for å anmelde en kunstutstilling i Fædrelandsvennen! Dermed ble unggutten svært tidlig ute med å omtale den kommende modernist Edvard Munch, yndlingen forstår ham kanskje, som ”en dikter som maler”.
At Krag foreslo å rive løs Agder fra Vestlandet og kalle det ”Sørlandet”, skal vi komme tilbake til. Men da han ble lei av å svare på hvor langt innover i landet den nye landsdelen strakte seg, kunne han svare: ”Sørlandet går så langt innover i landet som det tar en bonde å holde fem flasker Rhinskvin kalde, når han kjører dem på en kjerre en varm sommerdag.”
Jostein Andreassen med portrettet av Vilhelm Krag og artikkelen i Morgenbladet hvor Krag første gang tar til orde for at vår landsdel måtte hete Sørlandet.
