Imponerende dukker det opp foran deg i det du passerer vollen i vannets nordre ende. Rossevann er relativt stort og svært vakkert der det strekker seg ca 4 km fra Rosseland i nordvest til Sandvigsdalen i sørøst, prydet med nakne knatter og frodig bevokste små øyer.
Av Bjørn Einar Bjerke
Vannet utgjør en naturlig grense mellom de gamle kommunegrensene Songdalen, Kristiansand og Søgne. Det tjener også som drikkevannsforsyning for Vågsbygd, Kvadraturen og en del av Lund. Samtidig er det reservevann for Søgne og Songdalen. Rossevann Vannverk ved Monte Rosso er nå bygget om med forbedret vannbehandling og ble satt i drift for forsyningsområde utpå sommeren 2010. Men fremfor alt byr området rundt Rossevann på berikende historie- og naturopplevelser.
Tyskerstien
eller Tyskerveien som den også kalles, går på nordøstsiden av Rossevann fra Rosseland til Sandvigsdalen ved Langenesveien. Stien ble anlagt av tyskerne under annen verdenskrig og skulle benyttes til nødvendige troppeforflytninger på denne siden av vannet. Topografien var enklere her, enn på Søgnesiden. Stien ble da også anlagt i henhold til eldre norske forsvarsplaner som nazistene fikk tak i. Det er den delen av stien som går i Songdalen, vi skal følge i dag.
Selv om arbeidet med å anlegge Tyskerstien ble påbegynt så sent som i 1942, bærer den likevel preg av to krigshistoriske epoker i Norge, nemlig Nøytralitetsvernet (1914-18) og annen verdenskrig (1940-45).
Det ble brukt store ressurser under Nøytralitetsvakten for å verne om Norges nøytralitet under første verdenskrig. Langs Tyskerstien kan man fremdeles se tydelige spor etter denne tiden. Forsvarsverk med løpergraver, barrikader med skyteskjær, bunkere i armert betong og mitraljøsefundamenter fra både første og annen verdenskrig ligger side om side.
I nordre enden av vannet er det reist en minnestein fra Nøytralitetsvernet. Mellom forsvarsstillingene slynger stien seg i vakkert terreng med frodig vegetasjon og idylliske små klopper over bekker og myrer. Flere steder er det avstikkere til fantastiske utsiktsplasser, noen steder helt ned til vannkanten som for eksempel fra Svarvestolen ved Smalsund, andre steder høyere opp som fra nordvestre del av Ramsdalsfjellan.
Et eiendommelig fenomen langs Tyskerstien er Busteinen, en stor heller som ble fraktet med isen under slutten av siste istid for ca 10-12.000 år siden. På vei mot Skagerrak har den kilt seg fast mellom to bergrabber og siden blitt liggende der. Under helleren har både tømmerhoggere og gjetere søkt ly og midlertidig husvære under arbeid ute i skogen.
Bak de vertikaltstilte tømmerstokkene under steinen henger en koffert med ei gjestebok i. Glem ikke å skrive deg inn om du besøker Busteinen. Ikke alle er oppmerksomme på den, og noen har vært der flere ganger uten å være riktig klar over at gjesteboken finnes.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Festningsverk fra 1941.
Den siste delen av Tyskerstien i Songdalen går i frodig landskap under Ramsdalsfjellan og ned mot Monte Rosso. Her kommer man ut i Vågsbygd. Har man god tid og litt proviant med seg, anbefales det å vandre den siste biten av stien langs Rossevann ut mot Sandvigsdalen, og videre derfra over Vennemyr til Søgne.
Hvordan kommer man til Tyskerstien?
Kommer du kjørende Rosselandsveien vestover fra Brennåsen, er det en grei parkeringsplass til høyre like før der veien krysser under gamle E39 første gang. Der er det plass til noen biler. Gå deretter ca 200 meter tilbake mot Brennåsen og ta til høyre ved Dybesland Gård. Herfra følges veien 6-700 meter mot sørøst.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Inngang fra baksiden.
Rett før man kommer til Rossevann, går det en traktorvei opp til venstre. Denne skal senere følges langs vannet. Men aller først bør man ta en titt inn til venstre der gårdsveien og traktorveien møtes. Tett under Hefteheia, delvis skjult av løvet, ligger et festningsverk fra 1941 (bilde 1). Det anbefales å ta turen opp på betongtaket av bunkeren. Hit kommer man enklest ved å følge traktorveien noen få meter videre og så ta stien brått inn til venstre.
På betongtaket ligger en lavvo og en gapahuk. Bak lavvoen ligger inngangen til festningsverket fra baksiden. Oppå taket ses også lufteventiler inn til bunkeren.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Minnestein.
Like i nærheten er det reist en bautastein fra Nøytralitetsvakten 1914-18, til ære for 5. kompani under Stavanger Bataljon. Adkomst til bautaen er dårlig merket, og steinen kan ikke ses fra stien. Det enkleste er å gå stien nordover fra gapahuken på betongtaket og følge denne 80 meter nordover. Ser man nøye etter, oppdager man en gjengrodd sti opp mot høyre. Ca 20 meter oppover og gjennom noe kratt ser man endelig steinen, ca 2 meter høy. Den er vel verdt et besøk.
Stien videre nordover ender ut i boligfeltet under Hefteheia og Kolekniben. Dette er også en alternativ adkomstvei fra Brennåsen til Tyskerstien. Langs stien her finnes rester etter et tjærebrenneri.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Festningsverk fra forsiden.
Fra minnesteinen tar man samme sti tilbake over bunkertaket og videre ned på traktorveien. Her skal man ikke ta første vei til venstre som går opp til Bruliheia, men fortsette rett frem. Etter noen få meter dukker et stort festningsverk fra Nøytralitetsvakten opp i heia på venstre side.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Festningsverk fra baksiden.
Det anbefales varmt å vandre litt rundt mellom søyler og skyteskjær. Spesielt vakkert er det ikke, men det er imponerende og representerer et rikt historisk minne fra nesten 100 år tilbake.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Festningsverk fra innsiden.
Traktorveien fortsetter noen hundre meter videre før Tyskerstien går inn i skogen til høyre. Dette er tydelig merket. Det anbefales å ta kortere avstikkere på stier til høyre mot Rossevann. På disse avstikkerne er det flere krigsminnesmerker med vel bevarte løpergraver. Man kan ikke annet enn å bli betatt av den vakre naturen, blant annet ved Smalsund.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Smalsund.
På stien videre fjerner man seg fra det nære Rossevann og beveger seg gjennom idyllisk skog i lett stigning oppover i høyden.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Idyllisk.
På vei mot Busteinen kan det også anbefales å ta en avstikker i høyden opp mot Ramsdalsfjellan til høyre. Siste biten opp mot utsiktspunktet er ikke merket og noe kratt må forseres, men søk mot høyden via den enkleste delen av terrenget. Fra toppen er utsikten fantastisk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Utsikt mot Søgnesiden.
Etter denne avstikkeren er det relativt kort vei videre oppover til Busteinen, dette underlige fenomen fra slutten av siste istid, et fenomen som vitner om hvor sterke naturkreftene kan være og hvor lite som egentlig er menneskeskapt.
Ha en berikende vandretur langs Tyskerstien.
Utsikt mot Søgnesiden.
