Klokka er 02 på natta. I tusmørket høres nødrop over Farsund radio: Den svenske skøyta ”Miriam GG 139” med seks mann om bord er i havsnød. I nærheten av Oksøy fyr, blir det sagt. Så blir det taust.
Torsdag 4. mars 1954 er nettopp begynt. Siden 23. februar har snøen lavet ned. Når nødropet kommer, er det kuling av nordost, tett snøtjukke og dårlig sikt. Et isbelte volder problemer for skipstrafikken nær kysten.
Saken stod i Fritidsnytt nr 1 2025
Leting
Fire skip går raskt ut fra Kristiansand havn for å lete. Det er minesveiperne ”Rana” og ”Vorma” samt slepebåtene ”Alfa” og ”Reidar”. De undersøker farvannet utenfor Flekkerøya, men på grunn av den dårlige sikten og all isen, må de gi seg etter fire timer, men uten resultat. Noe senere melder imidlertid Flekkerøy-mannen Sigurd Olsen at havaristen ligger forlist like vest for øya, innenfor Mågeskjæret nær Langenes.
Deretter, tidlig på dagen, får så fiskehandler Bernt Johnsen i Isbua på Langenes telefon fra Havnevakta i Kristiansand. En svensk fiskeskøyte med seks mann om bord var savnet. Else Helene Pettersen på kontoret tar telefonen. Hun går på ski hjem til sin far Petter vest på Pålsneset og gir beskjed.
Skøyter drar ut
Han drar da tilbake på ski og henter sin nevø, 15-åringen Ove Pettersen, som dette året er med ham og tråler reker på Songvårfjorden med skøyta ”Agder” VA-83-S – denne lå i Paradisbukta vest for Romsviga på grunn av isforholdene. Erling og Marius Pettersen drar også ut med skøyta ”Hellevig”.
Da de kommer utover mot Mågeskjæret, får de øye på havaristen. Det var et grufullt syn, forteller Ove. Han er en av de få gjenlevende vitnene. Skuta var sunket. Tydeligvis var den kjørt rett på Brydeskjæret like innenfor og slått et stort hull i baugen. Nå lå den på bunnen, bare de to mastene var synlige over vann. Det var ikke tegn til liv. Det ble søkt etter overlevende og vrakgods fra sjø, holmer og på land. Tomas Trysnes og den 11-årige sønnen Torbjørn gikk siden ut fra Trysnes mye lenger vest og soknet ved Uvår, men de fant bare noen fiskekasser som lå og drev.
Frosset ihjel
Senere på dagen ble tre forulykkede svensker funnet i skjærgården borte ved Tregde. De hadde på seg redningsvest, men trolig hadde frosset ihjel i det kalde vannet. Senere ble lettbåten til ”Miriam” funnet så langt borte som mellom Karmøya og Utsira! Den var blitt tatt av strømmen som går lange Norskekysten. Det viste seg at den var blitt låret fra skuta, men ikke tatt i bruk, for årene lå fastbundet på sitt rette sted.
Fryktelig ulykke
Dette var en fryktelig ulykke som gjorde sterkt inntrykk. Det ble diskutert og krevd at Redningstjenesten her burde bli mye bedre. ”Miriam GG [Gøteborg] 139” var hjemmehørende på ei øy like utenfor byen, Öckerö. De tre som ble funnet, ble sendt hjem i kister og gravlagt. De omkomne var: Skipper Gösta Arnold Roland Jansson, 37 år, Göteborg, Yngve Karlsson, 35 år og Ragnar Kristenson, 30 år, Erling Andreasson, 36 år, alle Öckerö, Erik Hermansson 32 år og Leif Steiner, 23 år, begge fra naboøya Hörnö. Alle var gift og hadde 10 mindreårige barn til sammen. Skuta var på vei til Vikingbanken ute i Nordsjøen for å tråle kolmule.
Besøk fra Sverige
Stig Utbult og Roland Olausson var i nær slekt eller i nært kjennskap til de forulykkedes familier, og kom til Søgne i 2024 for å legge ned krans til minne om de forulykkede.
I mai 2024 ankom to svensker fra Öckerö til Ove Pettersen på Langenes, det var Stig Utbult (bror av Roland Utbult, den kjente sangeren, som er fra øya) og Roland Olausson. Disse var i nær slekt eller i nært kjennskap til de forulykkedes familier. Dermed var vi noen som dro ut til skjæret der båten forliste, Brydeskjæret, nå også kalt ”Miriam-skjæret”, og la en krans i vannet. Det var en gripende opplevelse for oss alle, og hos noen kom tårene. Men samtidig følte vi at nå var ringen sluttet. Dette var en skandinavisk forbrødring på sitt beste! Til våren drar vi noen stykker til Sverige og besøker våre nye hjertevenner..
