En prat med Enny-Karin Vindheim er som å møte et fyrverkeri av energi og formidling av glede over alt som kan sankes og spises i naturen. Vi har tatt en prat for å få gode tips til sanking i naturen i sommer.
– Jeg har alltid brydd meg om naturen og hva som kan puttes i munnen av det som vokser og gror. Og for meg har det vært viktig å være 110 prosent sikker på at det jeg høster er trygt å spise. Det er også viktig å se hvor plantene vokser, at det ikke er ved veien, og se at jordsmonnet og det rundt virker ok. Mye har jeg lært meg selv, lest bøker, googlet, hørt på andre og testet ut, og funnet noen favoritter. En av de er brennesle, forteller Enny-Karin.
Brennesle
Hun tar opp en brennesle fra bollen, plukker av et blad, holder det nederst i bladet, bretter det sammen og presser nedenfra og ut mot kanten, og putter det i munnen.
– Det som «brenner» på brennesle er hår som sitter ytterst i bladet, og når en presser det ut, så forsvinner det som «brenner» og du kan spise det. Jeg viser ofte skolebarn dette, og de blir fasinert, forteller hun.
Det er ikke bare brennesleblader Enny-Karin spiser. Hun bruker også brennesle i sin grønne suppe sammen det hun finner for dagen, som nye løvetannblader, engkarse og lysegrønne skvallerkålblader.
Om høsten sanker hun brenneslefrø som hun tørker og har i brød og frokostblanding. Hun tørker også brennesleblader og lage te.
– Brennesle er veldig sunt og inneholder mineraler og vitaminer, A og C, jern, fosfor og magnesium, forteller hun.
Enny-Karin har laget sin egen oppskrift på grønn suppe som hun deler med oss.
Enny-Karins grønne suppe
Sank grønne spiselige blader fra blant annet brennesle, løvetann, ramsløk, pengeurt, skvallerkål, engkarse og annet.
Klipp av fine eksemplarer og ha de i en bolle. Foto Enny-Karin Vindheim.
Fres litt hvitløk eller sjalottløk i ei gryte med olje, ha i litt vann, legg på bladene og kok opp. Foto Enny-Karin Vindheim
Bruk en stavmikser til å mose det hele, og spe med fløte eller melk, ha i en buljongterning. Ønsker du tykkere suppe kan du bruke litt maisennamel.
Med brød til og et kokt egg i suppa blir dette et kjempegodt måltid eller lunsj, anbefaler suppekokken! Foto Enny-Karin Vindheim
Og når soppen kommer, så bruker hun samme oppskrift for å lage soppsuppe. Sankeren er opptatt av å spise i sesong, og variere med det som til enhver tid er godt og spiselig.
Rosegele
– Når en lager rosegele lukter det nydelig over hele huset. Rosegele kan du bruke på is, sjokoladekake og veldig godt på ostekake, forteller hun, og viser bilder av fine glass med rosegele hun nettopp har laget.
Rosegele med nydelig farge, lukt og smak. Foto Enny-Karin Vindheim
Plukk roseblader
Kok opp 1 liter vann, hell det over rosebladene
La det stå og trekke i et par timer, sil av gjennom et klede
Kok opp rosevannet, 1 kg sukker, 1 ts sitronsyre (eller sitronsaft) og en pose fruktpektin
Rør godt og la det koke i minst 5 minutter
Ta geleprøven
Hell på glass og avkjøl
Du kan også lage granskuddgele, men må da plukke på forsommeren når skuddene er nye og myke. Hun anbefaler også å lage rognebærgele, som kan brukes til vilt- og brun saus middager
Luksussmørbrød
– På sommeren begynner soppen å komme, først kantarell, og er du sikker på den, eller får kontrollert, så er det kjempegodt å lage et soppsmørbrød.
Jeg freser masse sopp og løk i panna og legger på brødskiva. Det synes jeg er et luksussmørbrød, forteller hun.
Blomstersaft
– Du kan lage blomstersaft av blant annet nye løvetannblomster, mjødurt, hylleblomster, roseblader, syrin og geiterams. Saft av geiterams blir gjerne nydelig og rosa, forteller hun mens vi går en tur i skogkanten og ser etter godsaker. Hun plukker bare av de plantene hun kjenner til.
Vi får en kjapp oppskrift på saft av blomster
Plukk og samle blomster i en stor bolle, som du har plass til å helle mye vann i.
Kok opp 3,5 vann og i kg sukker, tilsett sitronsyre
Kutt opp 1-2 sitroner på blomstene. Hell det kokende vannet over blomster og sitronskiver.
Dette skal så stå kaldt og trekke i et par dager, før du siler av blomstene, og har en nydelig saft. Den kan gjerne fryses i porsjoner, anbefaler hun.
Geiteramsstilker som asparges
– Før geiteramsen får blomster, og er myk og fin i stilken, kan du plukke den og dra av bladene. Dypp den kjapt i kokende vann og smak. Det er nydelig, og smaker som asparges, forteller hun.
Tørka blader av geiterams kan også brukes til te. Ivan-te er en tradisjonell russisk te. Te kan du også lage av tørka unge bjørkeblader.
Blomster til pynt som kan spises
Du kan lage salater, kaker og annet lekkert og fargerikt med å pynte med blomster som kan spises. Det kan være ringblomst, prestekrage, natt og dag, gressløkblomster og fioler. Når det gjelder fioler er jeg nøye på å bare ta de jeg dyrker selv og som jeg vet hva er laget av.
Når rogna begynner å knoppe seg, kan du plukke noen og smake. Jeg synes det smaker som pistasjnøtter, forteller sankeren.
Hun er også opptatt av at vi skal høste bærekraftig. Vi skal ikke ta store mengder, det skal være nok til alle.
– Jeg plukker med meg litt i en boks med tett lokk som jeg setter i kjøleskapet, og da holder det i noen dager. Det er viktig å ikke høste mer enn en skal spise, mener sankeren.
Tegnspråktolk
Det er ikke bare hagen på Volleberg, naturen – og også en gammel gård på Tangvall, som opptar Enny-Karin. Hun jobber i dag i Kristiansand kommune som spesialpedagog og er tegnspråktolk i PPT, Audiopedagogtjenesten. Som tegnspråktolk har hun også hatt sommerjobb i Dyreparken med å tolke Kaptein Sabeltann noen kvelder.
Enny-Karin liker seg best ute, og er ute nesten hele tiden og sykler, på ski, går turer og har også mange verv i en rekke foreninger. I Søgne er hun med i historielaget, i SSOK (turorientering), leikleder i BUL (dans), kajakklubben, Tangvall jaktlag og jager under jakt på elg og rådyr, er med i Terrengkarusellen, triathlon og også hyttevakt på Bossbu for DNT-sør
Vi lurer på om det kan være noe spesielt energigivende i brennesle og den grønne suppa……det må nok prøves!
Fokusere på det som er positivt
Enny-Karin er 62 år og skal pensjonere seg til sommeren.
– Da skal jeg kose meg med mye av det jeg holder på med. Det er viktig. Livet er både oppturer og nedturer. Nå har jeg en mann som har fått kreft igjen. For meg er det viktig å fokusere på det som er godt og positivt i livet, så blir det mindre plass til det negative, sier hun.
Vi tar med oss den visdommen – og også tips til sanking av gratis mat i naturen, som kanskje også gir energi. Det å være i naturen – og å høste – er også livgivende.
Enny-Karin henter tips i bøker om sanking og bruk av det vi finner i naturen. Bøker kan lånes på biblioteket.
