Det var med spenning og forventning Bjarne Andersen (57) tok plass i Søgne Hovedkirke søndag. Tre av diktene han har skrevet skulle framføres under gudstjenesten.
Tekst og foto Anne Gunn Pedersen
Hele mennesket
– Denne gudstjenesten kalles HEL-gudstjeneste, noe som betyr et HELT menneske, sa Einar Skarpeid, leder av diakoniutvalget, da han innledet samlingen i Søgne hovedkirke.
Gudstjenesten var spesielt tilrettelagt for mennesker med ulike funksjonshemminger og var også utradisjonell i allsangen, akkompagnert av Trekkspillklubben. Sanger som ”Jeg blir så glad når jeg ser deg” er kanskje ikke den som vanligvis spilles i kirken, men fikk allsangfaktoren i taket.
– Gudstjenesten i dag handler om glede, lovsang og fryd, og å dele denne gleden, sa sokneprest Birte Løvåsen blant annet i sin tale.
Hun trakk også fram biskop Stein Reinertsens besøk i Søgne for kort tid siden. Han hadde spesielt festet seg ved Bjarne Andersen, etter et besøk på dagsenteret.
–Bjarne kan være et eksempel for oss alle, at vi gjør det vi kan og deler av vårt talent. Bjarnes talent er å skrive poesi, sa Løvåsen.
I løpet av gudstjenesten ble tre av hans dikt framført, to lest av Kjell Sverre Langenes, og ett framført for første gang med melodi.
Tok oppfordringen
– Jeg leste diktet på Facebook, forteller Arnfinn Tangerud, som tok i mot Bjarnes forsiktige oppfordring om at det kunne vært fint med melodi til diktet ”Et salig fargespill”.
– Jeg prøvde meg fram, strevde litt i starten, men etter hvert hadde jeg en komposisjon.
Arnfinn har siden i fjor høst jobbet sammen med prest og diakonisse i Søgne menighet, etter at de stod uten organist. I førjulstiden ble han med rundt på eldreinstitusjonene og spilte under juleandaktene. At Bjarnes dikt ble framført i kirken, kom som et resultat av samarbeidet mellom Søgne menighet og Arnfinn Tangerud.
Kristen tro og natur
Bjarne Andersen har skrevet dikt i mange år, mest de siste 20 årene, men for ham er det en større utfordring enn for de fleste når PC`en skal betjenes. Sterkt preget av cerebral parese er det umulig for han å bruke fingrene, men ved hjelp av en bøyle festet til hodet, og en pekepinne montert på bøylen, håndteres tastaturet. Derfra kommuniserer han med omverdenen via Facebook og blogg, og derfra uttrykker han tanker og refleksjoner gjennom poesi. Mye handler om kristen tro, og mye om natur. Av og til inspireres han av naturprogrammer på tv, andre ganger av noe selvopplevd.
Tredje gang
– Der var veldig fint, sa Bjarne da han etterpå ble spurt om hvordan han opplevde å få tekstene framført. I en melding på Messenger skriver han:
– Det var en veldig fin og rolig atmosfære rundt gudstjenesten. For min del er det tredje gang noe av det jeg har skrevet er lest opp, første gang i begynnelsen av 80-årene. En annen anledning i samme tiår var under ei møteuke med forkynneren Eivind Frøen, men etter dette har jeg bare holdt på å dikte i min egen stue. De siste årene har noen fått interesse for å tonesette flere av diktene mine, og det synes jeg er kjempegøy.
Det skulle bety at vi hører mer fra Bjarne Andersen.