I forbindelse med «Mangfolds uka» i Kristiansand, hvor Sarah Claes fra Sverige hadde en innledning, møtte jeg for første gang Annbjørg Skjævesland. Det var et spennende og nytt bekjentskap med en fargerik og engasjert kvinne fra Tofteland i Søgne. Jeg fikk lære om Rosegården i Søgne, en gård jeg aldri hadde hørt om. Jeg ble også introdusert for hva som skjer når mennesker har en lidenskap og et brennende engasjement og evner å kombinere begge deler!
ÅGOT CECILIE HEIBERG-JACOBSEN
Søndag 30. juni var jeg på et arrangement, reklamert på Facebook som «Verdens minste Pride» i Søgne. Vi var i alle fall 45 personer, av alle kjønn, aldere og legninger. En fargerik og mangfoldig forsamling, helt i tråd med Rosegårdens skaper og eier. Foran bedet var en lang paviljong satt opp, Annbjørg hadde kjøpt regnbuekopper og tallerkener, hengt opp en stor ballong av en regnbue og sammen med øvrig familie hadde de dekket et fantastisk lekkert pyntet bord fylt med nydelige kaker. Ektefelle, 3 barn, 2 nevøer og deres onkel hadde vært med på både forberedelse og på festen.
Begivenheten var resultat av to års planlegging! Annbjørg samler på roser. Da hun overtok gården på Tofteland, stod det en flaggstand der, den var hun usikker på om hun skulle beholde. Så gikk et tog gjennom Markens med uniformerte, sinte menn. Mange reagerte, da politiet gav nynazister tillatelse til å marsjere i Markens. Det vakte både sinne, frykt og uro. De av oss som har vokst opp med fortellingene fra krigen, har også fått høre at vi må gjøre det som står i vår makt for hindre at historien gjentar seg.
Annbjørg var en av dem som reagerte. Flaggstangen ble derfor stående og hun bestemte seg for å lage en palett(rosebed) som skulle dedikeres til FRI – Sør foran. Rosebedet blir til et regnbuebed. I bedet skal det stå en malt regnbue og FRI – Sør på en stor «plakett», med «Mennesker er skapt til å blomstre. Se på rosene og lær!»
En av rosene har navnet ´Hope for Humanity´. Bedet består av blomster i alle regnbuens farger. Blå og lilla er representert med `Campanula` og lavendel. Bedet er en sammenblanding av ulike moderne roser. 50 i tallet, fordelt på stilk-, klase-, miniatyr-, bunndekker og klatreroser. Rosene er valgt både på grunn av sin farge, men like mye på grunn av navnet de bærer. De har gjerne en forklarende betydning. De kan også være oppkalt etter en person som mange av oss har et forhold til, som rosene ´Astrid Lindgren´, ´Roald Dahl´, ´Morten Koch´ og ´Victor Borge´. Det blir for langt å nevne alle navnene, men stopper du og treffer Annbjørg i hagen, skulle det ikke forundre meg om du fikk hilse på rosene og få en personlig presentasjon.
Den første rosen som ble plantet er rosa og bærer navnet ´Romanze´. Den er plantet som et symbol på at mangfold alltid har eksistert. Rosa ´Barock´ understreker at mangfold har eksistert siden lenge før Barokkens tid. Dette er viktig for Annbjørg å understreke. Her er Annbjørgs egne kommentarer
«Videre har vi `Fellowship` (Rotarys rose) som representerer ‘fellesskap’. Rosa ‘Zonta’ er kvinneorganisasjonen Zonta sin rose og representerer alle kvinner som har kjempet kamper for sine rettigheter.
Rosene ‘Oranges and Lemons’ og ‘Mandarin’ representerer frukter alle mennesker har et forhold til. Den lille rosa ‘Mandarin’ er i bedet også et symbol på det kinesiske språket Mandarin for å understreke rosenes opprinnelse, nemlig Kina.
‘Aloha’ reiser seg i bakgrunnen i et 3m høyt klatrestativ. Rosa er en påminnelse om hvordan vi mennesker bør møte hverandre, med ´et hei `og med `et smil` – ‘Aloha’!
Rosa ‘Scentimental’ minner oss om at livet også kan by på nedturer.
Rosa ´Hope for Humanity´ understreker viktigheten av å kjempe for mangfold i samfunnet. Rosa ‘New Image’ representer de som skifter kjønn for å kunne bli ‘hele mennesker’.
Den siste rosa som er plantet, heter ‘Double Knock Out’. Denne står som symbol på å slå ‘Knock Out’ på alle argumenter som måtte gå imot det organisasjonen FRI – Sør står for. Den står nå med sin første knopp.»
Søndag 30. juni ble Rosebedet innviet, 50 år etter opprøret i New York som skjedde i Stonewall Inn. Som et symbol på opprøret i New York er bedet forhøyet med en mur i naturstein. På innvielsen var også ordfører Astrid Hilde tilstede for å feire Pride, vise frem rosebedet og høytidelig heise Regnbueflagget på flaggstangen. Da flagget ble heist ble det spilt «Over the Rainbow» av Israel Kamakawiwoóle. Annbjørg fortalte så om rosene, hennes grunntanke er «menneskene er skapt for å blomstre. Se på rosene og lær»
Selv fikk jeg æren av å fortelle litt om årsaken til at vi feirer Pride, bakgrunnen for Stonewall Inn for 50 år siden og hvorfor vi feirer Pride fremdeles. Den 28. juni 1969 satt transpersoner, homofile og lesbiske opp en barrikade for å beskytte seg mot politiets angrep på restauranten og klarte å nedkjempe politiet. Det er blitt en viktig begivenhet som feires over store deler av verden. For meg betydde det mye at vår ordfører Astrid Hilde også var tilstede. Hun sa blant annet «jeg synes det er en utrolig fin måte Annbjørg har valgt å gjøre med rosene. Det trenger ikke nødvendigvis være et tog», påpekte Hilde. Deretter leste hun et dikt fra den nye boka til Trygve Skaug.
Jeg takker personlig Annbjørg Skjævesland, for et glimrende arrangement og ikke minst et varig symbol på mangfold. Jeg tenker at alle som valgte å finne veien til Rosegården på Pride i Søgne, hadde en enestående opplevelse. Regnbuebedet ligger synlig i all sin prakt og vil bare bli et vakrere og vakrere syn. Jeg tenker det er gjennom mennesker som Annbjørg og hennes storfamilie, det skapes håp for menneskeheten.