– Søgne gamle kirke har kunst som vekker oppsikt, vakker, variert og full av symbolikk og bibelhistorie som den er. Det forteller Jostein Andreassen, som sammen med fotograf Torbjørn Henriksen har skrevet et praktverk av en bok som i ord og bilder viser frem mye av den fantastiske kirkekunsten som finnes i «gamlekirka».
Av Ivar Eidsaa
For dette er på alle måter «gamlekirka», en av de eldste trebygningene som finnes på Agder, trolig oppført en gang mellom 1560 og 1580, en god del år tidligere enn det som i alle år har vært antatt.
– Dette har vært et spesielt prosjekt å jobbe med, sier Jostein Andreassen.
Teksten fortsetter under bildet.
– Det er mine forfedres kirke, og våre forfedres kirke, sier Andreassen som har sporet sin egen slekt tilbake til 1500-tallet.
En helt spesiell kunst
– Slekten min kommer fra området hvor kirken står. Begge foreldrene til min far kom fra denne delen av bygda. Det var deres kirke, og alles kirke fram til 1861 da Søgne hovedkirke ble bygget, sier Andreassen.
– En flere hundre år gammel historie sitter i veggen, i tillegg til at kirken har en helt spesiell kunst, svarer Andreassen på spørsmål om hva det er med Søgne gamle kirke som har fascinert ham så kraftig.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Du må til Årdal i Ryfylke for å finne tilsvarende kunst i en kirke. Det er de samme kunstnerne fra Stavanger som har utsmykket den kirken som Søgne gamle kirke, fremholder han.
Stavanger-renessansen
Kunsten omtaler han som Stavanger-renessansen, og fikk sin opprinnelse da biskopen i Stavanger, Jørgen Eriksen, som på 1530-tallet samlet en del kunstnere rundt seg; engelskmenn, nederlendere, tyskere og dansker, svært dyktige kunstnere som utviklet sin egen stil. Stavanger-renessansen var født.
De reiste rundt og dekorerte kirker, blant annet i Søgne gamle kirke, men også flere i Ryfylke, Holum og så langt øst som til Østre Moland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
En stor og krevende jobb
– Når en ser på veggene og himlingene i gamlekirken, så har de gjennomført en stor og krevende jobb, en gang på begynnelsen av 1600-tallet. Når man ser på hva de har fått plass til i et forholdsvis lite kirkerom, er sluttresultatet rett og slett imponerende, sier Andreassen.
I 1830 forsvant kunsten. Den ble malt over, ikke bare en, men hele tre ganger. På begynnelsen av 1950-tallet fikk tre fagfolk i oppdrag å pirke av malingen. De holdt på i et par-tre måneder før jobben var gjort. Gamlekirka fikk derfor sin renessanse på nytt.
Bredden og rikdommen
– Kunsten er så annerledes og så spesiell, sier Andreassen, og nevner prekestolen, lydhimmelen, altertavlen, himlingene i taket og alle apostelbildene som noen eksempler.
Han sier videre at det i dag er få som vet noe særlig om utsmykningen. Boken er et forsøk på å vise frem bredden og rikdommen i kirkekunsten, og det har Andreassen og Torbjørn Henriksen klart på en aldeles utmerket måte.
Boken er på alle måter et praktverk, både i form og stil. Andreassen dokumenterer en kunnskap og innsikt omkring historien på en pedagogisk flott måte. Gjennom et bredt utvalg nærbilder, får man også sett detaljer som man ellers kanskje ikke får med seg under et vanlig besøk i kirken.
Jostein Andreassen kan se tilbake på en lang rekke utgivelser. Boken «Søgne gamle kirke – bygdas best bevarte hemmelighet» er Andreassens utgivelse nummer 58! Og skal vi tro ham, så er han ikke ferdig med sitt forfatterskap.
– Jeg holder på med en ny bok om turløyper i Søgne, en bok om Darwin og utviklingslæren, og enda en bok om Jesu likklede i Torino.
Litt fakta om Søgne gamle kirke:
Søgne gamle kirke er altså fra 1560-80.
Skriftlige kilder fra 1344 nevner prest og prestegård på gården Søgne, så trolig har det vært en enda eldre kirke her. Fra 10. juli 1604 hadde Søgne egen sogneprest.
Søgne gamle kirke er en langkirke, godkjent for 270 personer. Kirkeskipet sies å være en av landets eldste bygninger i bindingsverk. Kirka har rike vegg- og takdekorasjoner fra 1600-tallet, koret ble bygget i 1643. Den har renessansealtertavle fra 1665, galleri fra 1726, sakristi fra 1743 og nåværende våpenhus og tårn ca 1760. I 1833 ble alt innvendig overmalt med «blaagraa Oliefarve» og siden med hvitt. I årene 1954-1957 ble overmalingene fjernet og dekorasjonene restaurert.