FINSLANDSHALLEN: Etter tre år med knallhard trening, er herrene i Øvre Kristiansand Kølleklubb klare til kamp. Den er mot erkerivalen Greipstad.
Av Klara Turid Fidje
Det er tirsdag kveld, og skolen har vinterferie. I vestibylen inne i Finslandshallen sitter en gjeng staute karer rundt et bord og drikker kaffe. Det er Øvre Kristiansand Kølleklubb som varmer opp til kamp.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Nå har vi trent i tre år uten å komme i kamp, og så skal vi møte fienden, sier Asbjørn Kleveland. Han er køllegeneral i Øvre Kristiansand Kølleklubb, og den som bestemmer alt det som skal skje både på og utenfor banen.
Måtte bytte navn
Det var Espen Slottet som for tre år siden tok initiativ til å startet kølleklubben, ei gruppe innen Framsteg IL som spiller innebandy.
– Espen lurte på om jeg kunne være med av og til. Siden jeg sa ja til det, har jeg ikke sett han, sier køllegeneral Kleveland med en liten latter.
Opprinnelig var navnet Finsland kølleklubb, men i og med kommunesammenslåingen, ble det vedtatt å bytte navn.
– Så nå heter vi altså Øvre Kristiansand Kølleklubb, forklarer Kleveland. Navneendringen ble feiret med sjokoladekake, konfekt og kaffe.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Mye gildere enn selve treninga. Vi ble sittende lenge da, formidler Kleveland.
Dette er Kølleklubben
Kølleklubben består av en gjeng menn fra 19 til 50 år, som, i følge køllegeneralen, «jeiner og virrer etter denne lille usselige ballen som fyker rundt».
– Vi er ikke så gode, men vi har det grusomt moro, smiler Kleveland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hver uke sender han ut 60-70 invitasjoner via Facebooksida om å komme på trening. Det normale er at 15-16 kommer, men antallet har vært oppe i godt over 20.
– Det er herretrim, men vi hadde ikke kjønnsdiskriminert om det hadde kommet ei dame, sier Kleveland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Generalforsamling
Kleveland medgir at laget nok ikke er så gode til å spille, men veldig gode når det kommer til det sosiale. Derfor hadde de det første året generalforsamling på Håndverkeren med god mat og dertil egnet drikke. Året etter ble det sommer før generalforsamlingen fant sted. Denne gang på Rollerud, ei hytte ved Homevannet i Finsland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– I år rakk vi ikke å ha julebord, så det ble vårfest i stedet. Våren kom tidlig, her var mildt i januar, påpeker Kleveland. Vårfesten ble holdt i den sentrale delen av Kristiansand, nærmere bestemt i den nord-vestlige delen, på Røyrås. Dit kom mange av de som ikke har vært på trening i det siste, noe som var litt moro.
For å forklare litt nærmere hvor feiringen fant sted, utdyper køllegeneral Kleveland:
– Om du pissa på baksiden av huset, så gikk det vel i Mandalsvassdraget.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Øvre Kristiansand Kølleklubb mot Greipstad
Spillerne har varmet opp med kaffe, og gjør seg klare til kamp.
– Vi begynner cirka fem over halv, er Greipstad klar? roper køllegeneral Kleveland. Han lar gjestene begynne med ballen, de har tross alt kommet «så langt nedenfra».
Kampen går unna i et forrykende tempo, og det hender at ballen treffer der den helst ikke skal.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Det var rett i sideflesket det, kommenteres det.
Kleveland sier der er lite skade, kun ei gang har det vært nødvendig å tilkalle ambulanse. En av spillerne fikk litt hjertetrøbbel.
– Det var ikke så ille, han var bare ring ei stund, sier Kleveland.
Noe bekymret ser han ut over banen. Det er Greipstad som desidert har best trøkk.
– Det er mye enveiskjøring, det burde være forbudt. Jeg tror vi må sette opp skilt neste gang, sier Kleveland. Før han i neste omgang utbryter:
– Jeg tror Finsland må ha et større mål å skyte etter.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Vinnerinstinktet slår til
Både rødt og gult lag i Kølleklubben har møtt motstand fra Greipstad uten at hjemmelaget har fått nettkjenning.
– Jeg lurer på om Greipstad er så gode at de må ha enda en kamp til, sier den eneveldige køllegeneralen. Og antyder i samme åndedrag at det nå er på sin plass med litt skeivfordeling, seks spillere på Øvre Kristiansand Kølleklubb mot fem på Greipstad.
– Vi må demme opp på ett eller annet vis. Vi skulle nok ha fôret dem med noe kompe, tror jeg. To komper fra Lykseth og en liter surmelk, foreslår Kleveland. Og fastslår følgende:
– Neste gang vi ber de opp, så skal de få lov å sykle opp, være litt miljøvennlige.
Håp om seier
Etter flere runder spill, der Greipstad har spilt hver kamp, øyner køllegeneralen et visst håp.
– Nå skyter de bare på vilska, sånn som vi gjør alltid, sier han. Så roper han ut til Greipstad-spillerne:
– Nå må dere opp med hodet, for det er bare en kamp igjen. Da er dere ferdige, – i alle fall er vi det.
Noe forundret ser han på det som utspiller seg av kulturforskjeller på banen:
– Snodig med Greipstad. Der må de krangle om hvem som skal ut, i Finsland gjenge de velvillig.
Her skal du motstand finne…
Halvannen time senere, er det rødt lag som blir sendt på banen for å «knuse» Greipstad.
– De skal i alle fall sovne når de kommer hjem, får bare håpe at de ikke legger seg til i Gumpedalen, sies det.
Til tross for at Kim Aasland ser ut som han slår med ljå av og til, eller med fluesmekka, så er det bandykølla han svinger.
Og endelig ser det ut til at det løsner for hjemmelaget. Klokken 20.56 scorer Øvre Kristiansand Kølleklubb mål, og kampen er ferdig. I vestibylen venter servering av grønnsaker med dip, og enda mer kaffe.
– Vi skravler som ei middels kvinneforening, fastslår køllegeneral Kleveland. På spørsmål om hvordan han vil oppsummere kveldens kamp, lyder svaret:
– Altfor mye motstand! Egentlig var det nok om de kom opp to-tre stykker…