Søgne har fått fire ganger så mange innbyggere siden disse begivenhetene – det kunne kanskje være moro for en del ”nye” å få vite noe mer om det som faktisk skjedde da Søgne for 22. august 1959 år siden ble verdens sentrum?
Av Jostein Andreassen
Tenk den tanken: En vakker dag på ettersommeren 1959 var Søgne verdens sentrum.
Denne betegnelsen ble brukt flere steder. Jeg har skriftlig belegg for at det var ”200 journalister eller flere enn det” her i forbindelse med begivenheten, i Søgne, ”far away” ute på landet, der som det ellers aldri skjedde noen ting. Det var langt til Byen da og dårlig vei, og der var vi sjelden. Skjønt, den nye kongen, Olav V, besøkte oss og stod og vinket året før ute fra balkongen på det nye som hadde fått navnet Søgne Kvileheim. Det skal vi komme tilbake til senere i en egen artikkel.
10 års gutt
Men det var jo den store begivenheten jeg skulle fortelle om! Som 10-års gutt vandret jeg selv rundt på Kirkegården blant alle reporterne og fotografene – med store øyne. Det var virkelig ikke mange søgninger som gjorde det, merkelig nok, de fleste stod vel i folkemassene annetsteds. Jeg opplevde virkelig dette på svært nært hold!
Anne Marie Rasmussen hadde reist til Amerika i 1956, 18 år gammel. Hun var datter av Kristian Rasmussen, f. 1892 og kona Louise, f. Svendsen i 1911. De bodde i kvisthuset innerst i Borøybukta i Søgne. Han drev landhandel, poståpneri og fiskehandel. Broren til hennes mor, Andreas Swendsen, som var ridende politi i New York, hadde garantert for henne, og hun hadde fått arbeid på kjøkkenet hos selveste Nelson Rockefeller (1908-79), guvernør i New York State (altså ikke byen). Han ble dessuten senere visepresident 1974-77 under Gerald Ford.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Forlovet.
Arving til en av verdens største formuer
Nelson Rockefeller var arving til en av verdens desidert største formuer, i stor grad formet av hans oldefar, John D. Rockefeller, som grunnla Standard Oil Company da den moderne petroleumsindustrien for alvor begynte å blomstre.
Nelson var gift i 1930 med Mary Todhunter Clark Rockefeller, 1907-79, men ble skilt fra henne i 1962. Da led hun av en sterk mental sykdom. De hadde fem barn: Rodman Clark R., 1932-2000); Ann R. Robert, Steven Clark, f. 1936; Mary R. Callard, f. 1938, tvilling med Michael Clark R, som forsvant i 1961 under en ekspedisjon i New Guinea.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Annonsen som ble rykket inn i avisene for å fortelle om forlovelsen mellom Steven Rockefeller og Anne Marie Rasmussen.
Steven, som Anne Marie ble gift med, ble utdannet fra bl.a. Princeton universitetet og ble siden professor i religion ved Middlebury College i staten Vermont. Han lever ennå; etter formell skilsmisse med Anne Marie i 1972, ble han siden gift med Barbara Bellows R.
Anne Marie og Steven fikk tre barn, Steven C. jr.. 1960; Ingrid, f. 1964 og Jennifer, f. 1965. Steven jr. har nokså ofte vært i Søgne på besøk hos sin mor, hun lærte ham norsk, så det er morsomt å høre at han snakker dialekt anno Borøya på 1940-tallet. Han er en hyggelig kar, jeg har guidet ham rundt i Søgne, og det er han som eier Kubbøya i Songvår, noe hans bestefar Kristian en gang må ha kjøpt.
I herskapshuset til Nelson Rockefeller ble altså Anne Marie kjent med den nest eldste sønnen i herskapshuset, Stephen Clark. Om sitt eventyr i Amerika og om livet ellers har Anne Marie skrevet i boka ”There was once a Time. Of Islands, Illusions, and Rockefellers” (Harcourt Brace Jovanovich. New York and London, 1975). Jeg har den, dessuten den norske oversettelsen, Anne-Marie Rockefeller: ”Det var en gang”, Nordisk forlag 1975 B. Om kilder ellers, se på slutten av denne artikkelen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Inn til «Klubben» i Kvadraturen.
*
Fra magasinet ”Aktuell”, sakser vi følgende:
”Lørdag 22. august het verden Søgne. Da ble Anne Marie Rasmussen viet til Steven C. Rockefeller i nærvær av hele verdenspressen.
Brudeslør i rampelys. Tekst: Elfi Pedersen, Kjell Syvertsen.
Klokken 16.22 norsk tid skjedde det. Da kom pressesekretæren Mr. David ut på kirketrappen og bekjentgjorde for den internasjonale horden av pressefolk som ventet bak politisperringene på kirkebakken, at nå – og akkurat i dette øyeblikk – ble Anne Marie Rasmussen og Steven C. Rockefeller erklært for rette ektefolk å være.
Journalistene så på klokkene sine og noterte med begeistring at sola brøt fram av skylaget med det samme. Mr. David hadde ikke hørt at de svarte ja, fortalte han pressen, men vi kunne gå ut fra det. Alt hadde gått etter programmet.
Sokneprest Olav Gautestad hadde holdt seg strengt til manuskriptet som inneholdt mange vakre ord om arven fra barndomshjemmet. Han hadde viet paret etter norsk ritual, men stilt spørsmålet på norsk til Anne Marie og på engelsk til Steven.
Artikkelen fortsetter under bildet.
På kirketrappa etter vielsen.
Så var årets mest romantiske historie brakt til ende. De skuelystne begynte å innfinne seg klokken ett, da tok de aller første oppstilling utenfor kirken, på kirkegårdsmurene og langs veiene for å få et glimt av brud og brudgom og celebre gjester. Om timene fram til klokken fire var det rene folkevandringen i øs-pøs regnvær på veiene mot Søgne. Bilkortesjene sneglet seg rundt svingene på Den sørlandske hovedvei. Og vi tipper at veidekket mellom Kristiansand og Søgne ikke har hatt større påkjenning de siste ti årene enn disse siste begivenhetsrike dagene. Men det kommunen taper på gyngene, tar den igjen på karusellen, og neste års skattelikning vil formodentlig avsløre at 1959 var et godt inntektsår for drosjesjåfører og hoteller i Kristiansand.
Menneskemengden utenfor kirken eksploderte i et spontant hyllingshyl da guvernøren [Nelson Rockefeller] ankom, og politimester Rynning Tønnessens politistyrke som var plassert på kirkegården for å holde ro og orden, stivnet til i spent aktpågivenhet. Men det ble med brølet, og ingen forsøkte å bryte sperringene da Rockefeller med sjarmen påskrudd for fullt, løftet begge armene mot jubelen på ekte amerikanske valgkampmaner, og smilte strålende da han geleidet den litt forskremte fru Rasmussen ut av bilen. Han snudde seg til alle kanter, vinket og kysset på hånden mot mengden. Etter denne kraftige dusjen av amerikanske sjarm, falt det en dyp stillhet over massene en lang stund, og mens lyseblå brudepiker og stilige amerikanske damer tøt ut av bilene, fikk folk tid til å komme til hektene igjen og samle opp ny luft til mottakelse av Steven og Mrs. Rockefeller, som kom i stor sortlakkert og lydløs bil. Steven smilte lykkelig som en brudgom skal, og Mrs. Rockefeller – kledt i lilla blondekjole og stor vid og bremmet hatt i samme farge – mottok scenevant hyllesten med et kjekt ”hey!” før hun skred under blomsterportalen i kirkeporten.
Anne Marie kom i åpen bil sammen med sin far, og sto oppreist som en dronning da bilen gled langsomt forbi menneskemengden, og vinket med en stor bukett av gule roser og hvite nelliker. Ved kirkeporten løp de nærmeste fram og omringet bilen, og det oppstod et lite tilløp til virvar før hun kom seg ut. Men politiet ryddet diskret veien, og til folkets og pressens glede ga bruden seg god tid til å rette på kjolen før hun ved pappa Rasmussens arm gikk opp til kirken. Brudekjolen var av hvit duchesse [duchesse er et glansfullt helsilketøy i satengbinding med tett varp. Det kan imiteres i viskose eller bomull] med innvevde blomster, og Rasmussen sørget omsorgsfullt for at slepet ikke hang nedi grusen. Blitzene lynte som et veritabelt tordenvær, og fra alle kanter ropte fotografene på Anne Marie for å få henne til å snu seg, og det gjorde hun så gjerne i alle retninger. De kvinnelige reporterne som i flere dager hadde hatt strev med å finne ut hvilken leppestift bruden ville bruke, måtte skuffet notere at hun ikke hadde leppestift i det hele tatt.
Så sørget Kristiansands-politiet for at kirkedørene ble forsvarlig lukket etter bruden. Det som senere skjedde, måtte reporterne lese seg til av et stensilert program, mens de sto i regnværet og ventet på at de nygifte skulle komme ut. Etter vielsen og omstendelig fotografering av brudepar og foreldre og brudepiker, kjørte gjestene til Kristiansand i en lang bilkortesje med iltre og tutene pressebiler bak og fresende politimotorsykler foran. Alle ville først til Klubben hvor bryllupsmiddagen skulle holdes for 70 gjester, og hvor gaten var tettpakket av folk. Dronning Elisabeths visitt i Norge artet seg som en enkel liten høytidelighet i forhold til dette.”
*
Min kommentar: Det var satt opp en stor tribune rett foran inngangen til kirken for pressefotografene, i flere etasjer. Det ble i høy grad benyttet, du skulle sett hvordan blitsene lynte da paret kom ut! Mange kritiserte at denne var satt opp på en slik måte at den kom i konflikt med Minnestøtta over de falne; det var slett ikke bra. Noe som også ble kritisert, var at den faste organisten ble byttet ut med en ”flinkere” organist fra Kristiansand.
*
Videre sakser vi fra ”Fædrelandsvennen” 18. august 2012. Skribenter: Jon Anders Skau og Håkon Sandland.
Artikkelen heter ”Fra Borøya til Manhattan og tilbake igjen”
I denne artikkelen: https://www.fvn.no/magasin/i/X3l6B/fra-boroeya-til-manhattan-og-tilbake-igjen
er det en faksimile av en artikkel i VG om det fremtidige bryllupet, skrevet av den kjente hoffreporteren Annemor Møst. Her heter det at 1.500 pressefolk hadde meldt sin ankomst da Nelson Rockefeller og hans splitter nye svigerdatter skulle ankomme flyplassen Idlewild [etter bryllupet] utenfor New York. ”Av dem er 500 pressefotografer, 200 filmfotografer og 100 Tv-fotografer og omkring 700 reportere.”
Noen morsomheter etc.:
”Norwegian Pictorial Review” forteller at Steven kom til Oslo etter å ha fullført militærtjenesten i Tyskland. Anne Marie møtte ham der, og så dro de, som vi vet, på motorsykkel og med henne bakpå, til Søgne. Kanskje en ganske alminnelig ”Java”, kan det se ut som, kanskje uten hjelmer, det vet jeg ikke, men hun holdt seg bare i den vanlige snora over baksetet. Boka beretter også om tilreisende i busser helt fra Stavanger og Tvedestrand.
I bladet ”Aktuell”, nevnt under Kilder, skriver reporterer Kjell Syvertsen veldig morsomt om ventetiden for reportere og fotografer like før og under bryllupsseremonien: Om ”Life”-fotografen Pierre Boula som trosset politiets tausperringer og fikk en frisk nevekamp med et par håndfaste politibetjenter. Det endte med et fredelig håndtrykk, heldigvis. Om rabalderet på Kjevik da Nelson Rockefeller ankom fra Amsterdam før bryllupet, ble det et skikkelig kaos da 300 motorsykler og biler var parkert utenfor ankomsthallen. To minutter etter at guvernøren hadde satt foten på bakken, ble det full kaos ute ved flyet! Flygeren skrek ut av cockpiten: ”Forsiktig med propellen, gutter, jeg trenger den på tilbaketuren!”
Anne Marie og Steven var der og tok imot, sammen med Kristian Rasmussen, som forsvant i mengden. Anne Marie ropte fortvilet: ”Hvor er pappa?” Det viste seg at han var klemt inn bak en dør i trengselen. Like etter ropte Rockefellers Public Relations-mann: ”Hvor er sjåføren?” Like etter dukket denne opp i folkemylderet i ”avskrelt tilstand”.
Artikkelen fortsetter under bildet.
I åpen bil etter vielsen.
I Søgne ødela pressefotografene blomsterrabatten foran huset på Lohne/Lone der foreldrene til Anne Marie da bodde, de ”løp storm mot huset” og ”hadde ikke øre eller sans for Stevens fortvilte rop om ”de pene blomstene som fru Rasmussen hadde hatt sånn strev med!”. Videre skriver Syvertsen om ”den mest bemerkelsesverdige sportsreportasjen denne dagen (under bryllupet) ble levert av en italiensk fotograf som satte ny rekord på 1000m baklengs sprint da han ville fotografere bilkortesjen i fart. Han havnet inn i menneskemengden, men ble sett i god behold på kvelden. Under de lange ventetimene fant følgende replikkveksling sted: ”En av de mange utsendte medarbeiderne fra pressen falt i staver over all denne ståheien for ingenting: ’Det var ikke så mye spetakkel da jeg giftet meg,’ sa han til kringkastingens Julius Hougen. ’Nei,’ konstaterte Hougen, ’men så giftet du deg heller ikke med ei dame fra Søgne.”
Ellers hørte vi om en fotograf som snek seg inn i kirka på forhånd og gjemte seg inni en av de store vedovnene, de var jo ikke i bruk sommersdag. Paret ville ikke ha noen fotografering inne i kirken. Han ble oppdaget av en politimann og ført ut. Anne Marie bekrefter dette i nevnte Trysnes’ artikkel. Det var en franskmann, sier hun. Ellers er det utrolig mye stoff, jeg må stoppe her.
Anne Marie kjøpte bruk nr 66 ”Ormelia” i 1966 ikke langt fra foreldrehjemmet på Lohne/Lone. De hadde solgt huset etc i Borøya i 1958 til Hans Severinsen og bygd hus der oppe, nær konas hjemsted. Ellers om de husene/eiendommene/leilighetene hun hadde, står i Trysnes’ artikkel. Jeg ble fortalt at hun en tid etter skilsmissen med Steven giftet seg med en Krogstad. Den 16. august 1978 står det i Fædrelandsvennen at ”Krogstads eiendom på Kvernhustangen”, det vil nå kaller Kvernhushytta, ble solgt av en Krogstad til Søgne kommune i 1976 for 350 000 kroner. Jeg har oppfattet det slik at Anne Marie ble gift med ham og senere skilt.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fra bryllupsfesten på «Klubben».
Det stemte, i ”New York Times” for 5. juni 1971, side 76 står det at Anne Marie Rockefeller er viet til Robert W. Krogstad, a ”Manufacturer” (fabrikant), en norsk-amerikaner. Om ham står i Internett på linken
https://www.legacy.com/us/obituaries/dailyprogress/name/robert-krogstad-obituary?id=29534061
Til slutt noe mange lurer på: I heftet ”Søgne hovedkirke 150 år” (2011), side 24, har jeg skrevet at ”Minnegave’ på kr 7000 til kirken fra brudgommens far Nelson Rockefeller brukes til ’moderne høytaleranlegg med overføring til Søgne Kvileheim’ og til nytt golvteppe til Koret, fra Mandal teppeveveri”. Dette har jeg fra Menighetsbladet på denne tiden.
Anne Marie døde 25. april 2023 på Søgne omsorgssenter og ble begravet i stillhet, som vi sier. Navnet hennes skrives der Anne-Marie. Ære være hennes minne! Jeg besøkte henne mange ganger, men bare etter at hun hadde ringt meg opp. Vi hadde en god dialog om mange ting, og hun tilbød meg, på egen oppfordring, bilder, blader, bøker og div. hun ville kvitte seg med.
KILDER:
Noen kilder er nevnt i begynnelsen av denne artikkelen. Jeg har også brukt kilder som magasinet ”Aktuell”, nr 37, 29. august 1959; ellers vet jeg mye også kom i det konkurrerende magasinet ”Nå” på samme tid. Det er veldig mye på Internett, jeg kan ikke gå inn på alt det. Torbjørn Ansgar Trysnes har en fin liten artikkel om Anne Marie i Søgne historielags årbok for 2019, s. 22. I ”Norwegian Pictorial Review” nr 1, 1960, side 326-333 er det en stor reportasje om bryllupet. Den boka har jeg faktisk fått av Anne Marie, jeg fikk på hennes forslag en mengde årganger.
Anne Marie og Steven Rockefeller vinker til de mange fremmøtte.
