Påsken er en veldig viktig feiring i kristendommen, i forhold til religionen, blant annet med at Jesus henger på korset, og senere Jesus oppstandelse. Påskeevangeliet er en eldgammel og meget dramatisk historie om transformasjon – om veien fra ytre til indre verdier, fra sorg til glede, og fra død til liv, sier Helene K. Næss.
Av Vibeke Garmann Johnsen
– Rundt Middelhavet er den en mye større folkelig feiring enn i Norge. Den er viktig her i Norge likevel.
I boken går hun inn på hver av påskedagene og hva som kristendommen feirer. Et kapittel i boken er om dette og et om andre symbolet vi bruker til påske.
Egget er et kristent symbol. men også er et vårsymbol.
Fra boken:
I Europa er egget et gammelt fruktbarhetssymbol, som blant annet ble brukt om våren når vegetasjonen våkner til liv igjen og skapes på nytt. Symbolet ble tidlig tatt opp av kirken, nettopp som et kraftfullt bilde på Jesu oppstandelse. I middelalderen kunne kirkene ha en liten «påskekrybbe», en replika av Jesu grav, og i den la man et dekorert egg.
– Egget virker som en stein, men så kommer det noe levende ut av det. Det handler om det nye livet som våkner, sier Helene.
Haren er også et symbol for påske.
– I England heter det jo Christmas for jul, mens vi har det gamle ordet for jul. For påske har de det gamle ordet Ester. Man tror det har med en førkristen gudinne som het Eoestre som priste våren og som hadde en hare som sitt symbolske dyr, forteller hun.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det er mye som tyder på at man i gammel tid mente man kunne overføre knoppenes livskraft og fruktbarhetsevne videre til mennesker og dyr. – I kristen symbolikk er egget inkorporert. Her sees det som et bilde på hvordan Jesus overvant døden og stod opp fra graven. Når vi i påsken pynter med malte egg som vi henger på nyutsprungne kvister, blir dette til sammen et potent symbol på livets evne til å gjenskape seg selv. Slik iscenesetter vi ofte en dyp symbolikk i våre årstidsritualer.
Aprilsnarr
– Så har vi aprilsnarr, som også er en gjøglerdag.
– Før den store kalender-reformen ble nyttår feiret i slutten av mars, da feiret en nyttår når våren kom. Det er også en dag da en tullet med autoritetene. Nå går det ikke med «fake news», men før var det en klassisk dag da mediene laget tullenyheter, så ler en etterpå fordi en tror blindt på det som står i nyhetene, sier hun.
-Etter inntoget av fenomenet «fake news», og det er lettere å spre falske nyheter som sannheter, som mange tror på, da har det blitt slutt på at seriøse medier tuller med nyhetene.
-1. april har også vært en dag da en lurer hverandre, da sjefer har kunne tulle med ansatte eller foreldre kunne tulle med barna eller omvendt, sier Helene.
Den 1. mai
– 1. mai er Gauksmesse, også Valborgsmesse. Først ble dagen feiret for en fruktbarhetsgudinne, så etter kalenderen fikk kristne merkedager, fikk den navnet Valborg etter en kristen helgen. Nå er det også arbeidernes dag, forteller Helene K. Næss.
Fra boken:
Valborgsmesseaften er også tradisjonelt kjent som en natt da heksene samler seg på Blokksberg. I gammel dansk-norsk lovgivning fra rett før reformasjonen kan vi lese at øvrigheten skal være spesielt oppmerksom på valborgsmesseaften, for da samlet heksene seg. På bygdene beskyttet man seg gjerne med kors på dørene, og holdt sopelimene sine godt gjemt. Ofte gikk ungdom ute og holdt leven denne natta.
Fakta om Helene Næss:
Helene Næss har vært i Søgne fra sankthans nesten hver sommer fra hun var liten. Farmoren kjøpte et lite småbruk på Bastholmen i 1957, hvor de ferierer, så hun kjenner Søgne fra sommermånedene her.
Hun er forfatter og frilanser. Hun har et hovedfag i religionshistorie og har interessert seg mye for årstidsritualene våre og symbolikken i ritualene. Nå kom hun ut med boken Årets ritualer.
Her forteller hun historien til vår kalender med merkedagene. Hun er barnebarn av filosofen Arne Næss, og har selv filosofiske betraktninger med i denne boken, blant annet om tid.
