I nesten syv år kjørte jeg buss til og fra industrianlegget på Mjåvann. Nettbuss Sør Kristiansand opererte sin hovedaktivitet derfra, og med forkjørsrett gjennom det store industriområdet, kunne all busstrafikk uhindret kjøres ut til sine respektive destinasjoner. Det var mens jeg kjørte ut og inn av dette industriområdet jeg fra tid til annen fikk tanker om personen jeg oppfatter som industrianleggets opphavsmann, nemlig Bergtor Dybesland.
Av Håkon Repstad
Det var i det samme geografiske området jeg som forelder og mange med meg, mange år tidligere, kunne heie frem våre håpefulle orienteringsløpere, eller møte turgåere i kupert terreng. Et ettertraktet område, men som etter hvert måtte vike plass for kommunal industriell virksomhet, grunnlagt ved fremsynthet av innovative politikere som forstod behovet og så mulighetene til å bedre inntektene for kommunen. Utgangspunktet var nyskapelse av arbeidsplasser, tilrettelagt via nytenkning, og etter hvert et industriområde i ekspansjon til noe stort og flott, og arbeidsplass for hundrevis av yrkesaktive.
Fremmet utvikling og vekst
En ildsjel, som i sin tid forstod mulighetene for terrengutnyttelse, tiltenkt kommunal industrivekst. Som i sin kommunepolitiske posisjon evnet å snakke frem utvikling og vekst for kommunen. Det var den gangs gårdbruker og ordfører, Bergtor Dybesland fra Rosseland, jeg nå har fått lyst til å snakke mer med.
Mjåvann industriområde har utviklet seg kraftig, med et stort antall bedriftsetableringer og hvor noen tusen har sin arbeidsplass.
Jeg ringer på dørklokka til leiligheten hans, nå på Nodeland. Bergtor Dybesland er som jeg husker ham for førti år tilbake. Den gang, også han far til håpefulle orienteringsløpere og selv idrettsinteressert med egenerfaring som idrettsutøver, i hoppbakken og i friidrett. Rolig og sindig, lun og med et smil om munnen som uttrykker tillit. Igjen ser jeg for meg mannen som jeg husker han fra arbeidet på grønnsakåkeren på Rosseland, eller som avbildet i et eller annet avisinnlegg som kanskje refererte et politisk syn eller valgt politisk beslutning.
Drev farsgården
Bergtor Dybesland drev farsgården i takt med tiden og med interesse for utvikling og bærekraft. Slik ble også gården en av de største løk-leverandørene på Sørlandet en periode.
Jeg opplever øyeblikksmøtet med Bergtor i ærbødighet. Pensjonisten er blitt åttiåtte, og møter meg med en vennlig velkomstretorikk. Det er altså industriområdets «far» jeg har foran meg og som jeg har gleden av å møte.
På salongbordet ligger reguleringsbestemmelsene for Mjåvann Industriområde A/S. Fjorten paragrafer vises, vedtatt av Songdalen kommunestyre, undertegnet av ordfører Bergtor Dybesland. Det regulerte området beskriver byggeområder for industri, veier, fellesarealer og buffersoner. I paragraf seks står litt om at området kan deles opp etter den enkelte bedrifts behov, men hvor rådmannens godkjenning baserer seg på bygningslovgivningen og bygningsvedtektene i kommunen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Transportselskapet Veøy er en av bedriftene som i dag er å finne på Mjåvann industriområde.
Ble politisk engasjert
Bergtor Dybsland forteller:
– Kommunesammenslåingen som fant sted mellom Greipstad og Finsland i 1964 gjorde meg politisk engasjert for Senterpartiet. Etter den første valgperioden, etter sammenslåingen, ble jeg valgt inn i kommunestyret og ble sittende i to perioder. 1968-1972 og 1972-1976. I den siste perioden var jeg samtidig leder av kommuneplanutvalget, noe som kanskje bevisstgjorde tanken om å få til noe innovativt for kommunen.
– Så etter at siste perioden tok slutt, var jeg i tillegg til menighetsarbeid blitt sentralt engasjert i A.L. Gartnerhallen og 1974 valgt inn i representantskapet og året etter til A.L. Gartnerhallens hovedstyre. Med dette ansvarsområdet måtte dermed alt kommunalpolitisk arbeid legges til side.
Ble spurt om å begynne igjen
– Jeg hadde i tillegg gårdsbruket å ivareta og jeg bestemte meg derfor for å takke nei til gjenvalg for ny kommunestyreperiode. Siden gikk det fire nye år før fristelsen igjen ble etablert for politisk aktivitet. Grunnen var at lederne i de borgerlige partiene hadde bestemt seg for å spørre meg om å begynne igjen, nå som representant for dem og som deres ordførerkandidat. Dette fristet nok bonden fra Rosseland, og jeg takket ja. Kommunestyret ble så konstituert og jeg valgt til ordfører i 1980.
– Det innovative frøet for industrivekst hadde i mellomtiden vokst. Jeg følte ansvar for å bidra til utvikling og nyskapelse i kommunen. Det var stort behov for tomteareal i Kristiansandsregionen og interessenter forespurte kommunen, men som hadde lite og ingenting å tilby. Det var da kommunestyret etter hvert stilte seg spørsmålet; hva kan vi bidra med?
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Det innovative frøet for industrivekst hadde i mellomtiden vokst. Jeg følte ansvar for å bidra til utvikling og nyskapelse i kommunen. Det var stort behov for tomteareal i Kristiansandsregionen og interessenter forespurte kommunen, men som hadde lite og ingenting å tilby. Det var da kommunestyret etter hvert stilte seg spørsmålet; hva kan vi bidra med?, forteller Bergtor Dybesland.
To hovedmålsettinger
– Kommuneplanen hadde to hovedmålsettinger beskrevet. Det ene var å skaffe flere arbeidsplasser for den yrkesaktive befolkningen i kommunen, og den andre var å stanse mest mulig av handelslekkasjen. Lederskapet var nå viktig. Kommunestyrets ønske om å få til noe, startet jakten på et skikkelig tomteareal.
– Kommunen ønsket å medvirke. Sonderingen etter et egnet terreng tok nå til. Jeg satt med et oversiktskart over hele Mjåvannsområdet, og sammen med representant fra Asplan kunne vedkommende konsulent bekrefte at det var et område med aktualitet. I kraft av å være ordfører kunne jeg nå gå til formannskapet med tankene. Der fikk jeg medhold og i møte med grunneierne viste disse seg å være positive.
Frøet var begynt å vokse
– Formannskapet ble orientert på nytt og bestemmelsen om å gå videre ble tatt. Konsulenten til Asplan koples sterkt inne i planleggingen. Påfølgende politisk støtte om å danne et aksjeselskap bestående av tre parter blir en aktualitet. Det bestående av kommunen, et konsulentfirma og en forretningsbank. Minimum aksjekapital på kr 50 000. Frøet for kommunal industrivekst hadde nå begynt å vokse.
– Kommunestyret gikk enstemmig inn for å støtte denne ideen. Banken ble med og Asplan likeså. Konstitueringen sluttføres, vedtektene beskrives og med dette er aksjeselskapet Mjåvann Industriområde A/S etablert. Et selskap som står på egne ben, uten kommunalt ansvar. Kommunen deltar kun som aksjonær med sin del av aksjekapitalen, pålydende 17.000 kroner.
– Styret bestod av fem representanter, to fra kommunen, en fra hver av de to andre aksjonærene og en representant fra grunneierne. Overraskelsen kom da jeg ble innkalt til styremøte på rådhuset, og forespurt om jeg kunne tenke meg å stille som daglig leder i selskapet, noe jeg gladelig takket ja til. Et ideelt utgangspunkt i og med at ordførerstillingen den gang representerte 50 prosents stilling.
Sørlandschips var en av de første bedriftene som etablerte seg på Mjåvann industriområde, først ikke så langt fra der hvor dagens miljøstasjon ligger, og for noen år siden flyttet bedriften inn i topp moderne lokaler på toppen av området.
– Mye måtte på plass
– Mye måtte nå på plass. Via informasjonsmøter, kontakt med interessenter, delaktighet fra entreprenører og ikke minst tilrettelegging av vann og avløp, kunne så arbeidet igangsettes. Som hovedentreprenør for Mjåvann Industriområde A/S ble entreprenørselskapet Thor Furuholmen valgt. Repstad Anlegg A/S fikk ansvar for tilrettelegging av kloakk, mens arkitektfirmaet Asplan altså stod for detaljplanleggingen.
– Mitt ansvar ble kontakt med interesserte kjøpere i nært samarbeid med arkitektfirmaet. Frustøl A/S pukket og planerte, tomter ble klargjorte og solgt. En av de aller første kundene var Agder Motor A/S, Volvoforhandleren den gang. Likedan meldte oppretting- og lakkeringsbedriften Renco sin interesse. Dica Profil & Yrkesklær A/S og Sørlandets aluminiumsprodukter var også tidlig inne i bildet.
Aktiviteten vokste
– Området er etablert og aktivitetene vokser.
– Jeg ble sittende som ordfører til og med 1987. I valgperiodens siste to år ble stillingsprosenten endret fra halv til full stilling, og det ble derfor naturlig å frasi seg ansvaret som daglig leder av Mjåvann Industriområde A/S.
Etter åtte år som ordfører avsluttet jeg det politiske arbeidet og gikk til ledig jobb som kirkeverge. Samtidig fortsatte jeg i 50 prosents stilling som konsulent ved rådmannskontoret til jeg kunne jeg gå av på AFP. Mjåvann har betydd mye. Det var et område Kristiansand var svært interessert i å få tak i, sier Bergtor Dybesland.
Industriområdet rommer i dag omkring hundre bedrifter og hundredevis av arbeidstakere. Uten en pådriver og tilrettelegger, uten Bergtor Dybeslands innsats, ei heller noe industriområde på Mjåvann.
