Vipps 1 ok

Besøk Uvår – ei øyperle!

Uvår

Visste du at i Søgne har vi et helt vaskeekte fiskevær? Det er Uvår, aller ytterst i havet mot sørvest utenfor Trysfjorden. Hadde denne øygruppa ligget på Vestlandet, ville navnet utvilsomt vært Utvær.

 

Uvår består av to større øyer og mange mindre holmer og skjær. Når Søgnefolk drar til Uvår er det gjerne til hovedøya Indre Uvår, til Uvårkilen. Her er det en trygg og god havn med svaberg og grasslette og sandstrand innerst i Kilen. Store deler av Uvår er friområde med flere gode brygger.

 

Det er en fin gammel losvarde på Ramsheia, 43,5 moh. Nord for varden, rett under den bratte heia, er det en heller kalt Borjestova, hvor tradisjonen forteller at los og fiskere søkte ly for natta. Storesteinen på 38 moh er et fint utkikkspunkt i sydenden av øya.

 

Historie
På Uvår holdt lakse- og hummerfiskere til. Uvår var og er eid av bøndene på gården Stausland, det er det meste av området mellom Hølleveien og Søgneelva.

 

Spør om Uvår og disse fiskemetodene betydde mye for sjøbøndene på gården! Vi vet at bare hummerfisket rundt 1880 kunne utgjøre rundt en tredjedel av årsinntekten. Hyttene, de eldste fra ca 1850, var aldeles fylt opp med teiner, men så var det et lite rom med senger for to mann og en ovn til å koke og varme seg på.

 

Alt var liksom rikt og ødslig på Uvår, plenty fisk, en kunne jakte og det var MYE hummer. Det var som «Kanaans land» og formelig fløt av melk og honning. Vi kjenner antall teiner som var lagt ut og hvem som eide dem i året 1945. Antallet på første trekk, bare i Uvår-området, var utrolige 3250!

 

Uvår

Men tenk for et arbeid, først skulle en fiske agn utover ettersommeren og høsten, preparere den, teiner skulle samles og etterses og de måtte trutne. Så skulle de agnes og settes – og framfor alt trekkes. Ofte i rufsete vær, i robåter! Bare tenk deg å dra opp 200 teiner, da blir du laaang i armene! Og klørne måtte på hummerne måtte bindes for at de ikke skulle skade hverandre i sanketeina.

 

Stritt, ja, men mange elsket denne avvekslingen og mannssamfunnet. Kona passet jo gården og barna imens.

 

Dansen på Uvår
Uvår er også kjent fra Vilhelm Krags vise «Dansen på Uvår» fra 1918, som senere er tonsatt av Johan Halvorsen og plateinnspilt av brødrene Bøksle.

 

Uvår

 

Flere saker