Der du setter bilen når du skal gå rundt Kvernhusvannet – den ytterste og lille parkeringsplassen på høyre side av veien ut til Krossneset, der går det også en vei vis á vis vestover ut til Braneset. Hva? Har du ikke vært der?
Av Jostein Andreassen
Nær sjøen der ute er det hytter, vest på halvøya Åroslandet, der er det nå en del anleggsvirksomhet, det skal bygges nå boliger i området, under Indre Røynåsen. Men ytterst, om du går videre utover, der er det en nydelig tilrettelagt og offentlig badestand. Sandstrand! Du ser rett på Saltholmen!
Festningsanlegg fra krigens dager
Like ovenfor er det et nokså svært festningsanlegg fra krigens tid. Det har vært temmelig begrodd en lang stund. Ildsjelen Gunnar Rafoss, som dessverre gikk bort for kort tid siden, ryddet ikke bare skog og kratt langs turløypene ytterst på Åroslandet, men også på dette ”Strandforsvarsverket”. Godt gjort!
Men nå har kommunens folk med Arnfinn Håverstad i spissen tilrettelagt enda mer, laget små stier slik at det er lettere å få ta en titt på de forskjellige bunkerne og fundamentene. Gå gjerne opp fra nord eller nordøst (trapper). Ytterst er det en rund kanonstilling med hull) med en praktfull utsikt over Høllefjorden! (Bildet).
Et strandforsvarsanlegg
På Braneset var det altså et såkalt strandforsvarsanlegg. Dette ble påbegynt i mai/juni 1942, og besetningen anslås til ca 30 mann. De var innkvartert i fem forlegningsbunkere nedsprengt i fjell som alle hadde steinforsterkede tak (alle bortsett fra en er tydeligvis sprengt i lufta, det er store hull med stein).
Tre betongbrønner syntes bygd for lett strandskyts, en fjerde var trolig beregnet til luftvern. Standplass(er) for flammekaster fantes, og en solid piggtrådsperring var strukket rundt hele anlegget. En skisse fra november 1943 viser bl.a. fire kanoner og 7 mitraljøsestillinger. Dessuten er påvist hele ni geværstillinger, standplass for lyskaster og fire lagerbunkere. Trolig har det vært ei trebrakke i nord.
Overvåket Høllefjorden
Det hele var jo ikke bare for i en viss grad å beskytte forlegningen på Årosveden, nei, selvsagt for å overvåke Høllefjorden! Fra Braneset hadde de full kontroll! Det var ”ferdselsforbud” i Høllefjorden fra kl 22. Jeg kjenner flere som kom ”litt seint inn” fra sjøen og som ble beskutt fra Braneset, det er ikke spøk om du får et rifleskudd som smeller inn i baugen.
Men slik var det den gang. Nå er Braneset et interessant sted, vakkert der godtfolk koser seg i sola ved hus og hytter og ikke minst på badeplassen utenfor det meste av hytteområdet. Derfra går turstien videre rundt Årosveden eller mer direkte opp. Sett bilen ved bommen like ovenfor hytteområdet. Tror du ikke da jeg syklet ut, oppdaget jeg forsyne meg en ny planteart for Søgne, fortiriltunge, en svær utgave av arten i en veikant. Den har ikke vært observert i bygda før, så nå er det registrert hele 734 forskjellige ville høyere planter i Søgne. Så nå er ikke bare Braneset bra, nå er det enda bedre.
Bra .. ? Navnet Braneset kommer trolig av ”brake”, = einer. I Søgne har vi også plantenavnet brakall, det er trollhegg.
OPPSUMMERING FOR BRANESET
Braneset: Strandforsvarstilling
Opprettet mai/juni 1942
Besetning ca 30 mann
5 forlegningsbunkere (soveplass for mannskap), nedsprengt i fjell og med forsterket tak.
3 betongbrønner for strandskyts
1 betongbrønn for luftvernskyts
Standplass for 2 flammekastere, type ”Abwehr 42 Flammenwerfer”
Solid piggtrådsperring rundt hele anlegget
2 stk 5 cm KwK stridsvognkanoner, ”KampwagenKanone”
4 kanoner i alt
7 mitraljøsestillinger
1 stk lett skyts i dyp betongbrønn
1 luftvernskyts på sirkulær standplass
9 geværstillinger
1 lyskaster
4 lagerbunkere
1 brakke
ANDRE ANLEGG I OG ØST FOR SØGNE
Okkupasjonsmakten opparbeidet mange forskjellige anlegg for å beskytte en eventuell alliert invasjon mot Kristiansand fra vest. Kystfortet på Lastad ble forflyttet til Tjomsemonen i 1944. Kjell Grindland fra Høllen fortalte at det ble brukt ”indirekte beskytning” derfra mot Saltholmen for øvelser (mot og eventuelle allierte skip).
Ny-Hellesund kystfort var opprettet. Det var dessuten forlegning og vakt på Årosveden.
På Høllesanden og Årossanden var det miner og piggtrådsperinger, trolig også spanske ryttere.
Skyts oppå Hølleheia. Belegning, bunkere, geværstillinger og kanon på Høllebakken. Husene på Høllebakken (som da var av betongblokker), var kledd med sandsekker opp til mønet.
2/3 av husene i Høllen måtte forlates fra okt/nov 1944. Vinduer og dører spikret igjen. Det var satt opp 4 rader med store ”Hitlertenner” fra Solta tvers over til enden av Grindlands have og rett sør for bakeriet inn til fjellet. Der var en port i veien, og to store steiner oppå steinportene kunne raskt veltes ned for å stenge veien helt.
På Anderåsen var det tysk anlegg, likeledes på nedre delen av Randsheia, likeledes på Solåsen, på Toftelandssida av Toftelandsbrua, norsk vakt på brua, utkommanderte jøssinger. Kanoner to, tre steder på Indre Kleppland, på høyden bak husrekka. Anlegg ved Rossevannet. Brennåsen, øst for Farvannet. Kanon på Åsafjellet ved Torvefjorden. En evnt veisperring ved Gaugefjellet lenger oppe. Flere stillinger i Ormeheia like østenfor og to like vest for Torsura. 3 mindre anlegg sør for Bersevannet, oppe i heia.
Mange tyskere og brakker på Landbruksskolen. Veisperring ved Rohaven. 200 tyskere i heia og på Tjomsemonen. Mange brakker på Tangvall. Bieber – enmannsundervannsbåter med to ramper i Høllen fra høsten 1944. Belegning av soldater på Fritun og Nygård skole. Heimklang og Menighetshuset på Lunde. Vaktbu på Lundeheia. Ortskommamdantur ved Hauptmann Brück, en landmåler fra Frankfurt på Agder Folkehøgskole.
KILDE:
Leif Damman: ”Ny-Hellesund kystfort og andre tyske anlegg fra 2. verdenskrig i Søgne” (Mediagruppa 2004). På forsida er det bilde av Hauptmann Brück fra ei brygge ved Falkodden i Hellesund (t.v.) og en av sjefene på Fortet, trolig Börntsen og ikke Wimmer. I boka er det kart over anlegget på Braneset. (John Håverstad fra Tangvall var en god medarbeider for Damman.)
Braneset er et forsvarsanlegg fra krigens dager.
