Nyheter

– Det er bare fantastisk å se at publikum bidrar. Det varmer. Det sier Bjørg Bjørsvik som har etablert en innsamlingsaksjon hvor pengene som samles inn i sin helhet skal gå til gode aktiviteter for beboere på Søgne omsorgssenter.

 Av Ivar Eidsaa

– Vi ønsker å gjøre så mye for å sikre at de eldre i Søgne kan få gode opplevelser, men vi mangler penger til spontane aktiviteter, forklarer Bjørg Bjørsvik om bakgrunnen for at hun inviterer Søgnes innbyggere om å bli med på et spleiselag.

Bjørg Bjørsvik har i en årrekke jobbet dedikert for å sikre at de eldre i Søgne kan få gode tilbud. Hun tok i sin tid initiativ til at det ble kjøpt inn ny bil som gjorde at eldre bosatt på institusjon eller hjemme kunne få mulighet til å komme på tur og få gode opplevelser.

Nå ønsker hun å gjøre enda mer for de eldre.

Det gleder henne stort å se engasjementet hos publikum etter at Bjørsvik i samarbeid med Fritidsnytt har invitert publikum til å bidra.

– Der noen overfører til konto 3090 17 93308, er det andre som vippser til 701659. Allerede nå, få dager etter at innsamlingsaksjonen er blitt satt i gang, er det kommet inn noen tusen kroner, forteller hun.

Nå er ny terrasse på langtidsavdelingen i 2 etasje er på plass på Søgne omsorgssenter.

Der er det samlet inn 20.000 kroner til møbler. Søgne Helselag donert 10.000 kroner og Bjørsvik 10.000 fra prosjekt Livsglede for eldre. Bjørsvik sier det gjenstår å få inn midler til sosiale tiltak, og til et besøk i Dyreparken i august.

– Alle bidrag som kommer inn, vil bidra til å utgjøre en forskjell i hverdagen for syke og pleietrengende eldre, legger Bjørsvik til.

Hun streker under at alt som kommer skal gå til formålet.

– Det som samles inn gjennom innsamlingsaksjonen skal i sin helhet gå til sosiale tiltak for eldre. Administrasjonskostnadene er lik null, sier hun videre.

– Hvis 1.500 personer hver gir 100 kroner, vil vi med 150.000 kroner på konto har midler for gode aktiviteter og trivselstiltak for mange år fremover, sier Bjørg Bjørsvik.

Ønsker du gi en frivillig gave til sosiale aktiviteter på Søgne omsorgssenter og eldre kan du sende beløp til:

Søgne og Greipstad Sparebank konto 3090 17 93308 – eller vippse til 701659.

 

– Det er travle dager. Vi har høysesong nå og opplever også at vi de siste par årene har hatt en høykonjunktur. Det forteller Yngvar Aamodt, daglig leder i Mal i Sør i Søgne.

Av Ivar Eidsaa

Høy aktivitet gjenspeiler seg også i omsetningstallene. Mal i Sør omsatte for 22,7 millioner kroner i 2018, økte til 27,5 millioner kroner i 2019, og kunne notere en solid økning i 2020, da omsetningen ente ut på 45 millioner kroner.

– Det er to store lokomotiv som drar lasset, forklarer Yngvar Aamodt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mange pusser opp
Da pandemien slo inn over landet og Norge stengte ned, skapte det ringvirkninger for mange aktører. Ferieturene til varmere breddegrader ble satt på vent. Arrangementer og konserter ble satt på hold. Flere fritidstilbud måtte innstille. Kombinasjonen av mer fritid og økt bruk av hjemmekontor, gjorde at mange familier valgte å bruke pengene annerledes. Noen kjøpte båt, andre kjøpte hytte, og et svært stort antall valgte å investere i hus og hjem.

– Mange familier har brukt det siste halvannet året på å pusse opp, rehabilitere og bygge ut, være seg hjem eller hytte. Det har gitt en god ordreinngang for vårt vedkommende, sier Aamodt.

Flere næringsbygg
Samtidig investeres det mye i større nærings- og leilighetsprosjekter langs hele Sørlandskysten. Det har også bidradd til at hjulene har rullet betydelig raskere enn tidligere.

Selv om veksten i oppdragene har vært stor de siste årene, har Yngvar Aamodt vokst jevnt og trutt helt siden han etablerte bedriften i 2005.

– Jeg startet alene, og valgte å profilere meg som både en allroundmaler og gulvsliper, med oppdrag for både private, byggmestre, entreprenører, utbyggere, kommuner og fylke, minnes han.

Måtte ansette
Et oppdrag ble til to, to ble til fire, og slik fortsatte det. Etter bare et par år måtte han ansette.

– I 2005 var det gode tider. Mange investerte. Boligbyggingen var stor. Det offentlige investerte i skoler og offentlige tjenestetilbud. Det gav en god effekt for vårt vedkommende, sier han.

På de 15-16 årene som er gått siden har staben bare fortsatt å øke med et par-tre mann i året og staben teller i dag rundt en 25 personer.

– Vi har vært så heldige at vi hele veien har fått tak i flotte fagfolk, som kan sitt fag, og som har gode personlige kvaliteter. Vi har til enhver tid en til tre lærlinger, og har også rekruttert fagpersonell med god faglig ballast. Vi har i dag tre malermestere i vår midte, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Skal levere på tid
– Det har gjort at vi hele tiden har klart å levere fagarbeid av høyt kvalitet til en fornuftig pris, og hvor vi utgangspunktet alltid er å levere på tid. Ingenting kan irritere en utbygger, om det er en bedrift eller en privat familie, om maleren ikke kommer når han skal og gjør den jobben som skal gjøres riktig første gang. Tryggheten for kunden er svært avgjørende, fremholder han.

– Hadde det ikke vært for en god arbeidsstokk som tar ansvar, ville vi aldri klart den reisen vi har vært gjennom, sier han.

Godt fagpersonell har medført at andelen faste kunder har vokst jevnt og trutt. Yngvar Aamodt konstaterer at flere utbyggere, entreprenører, byggmestre – og private, har vært med over lang tid, og andelen er fortsatt økende.

Gode framtidsutsikter
Yngvar Aamodt mener framtidsutsiktene er gode.

– Nå er vi godt inne i ny høykonjunktur, og så langt vi kan se, vil dette fortsette lenge, mener han.

Sånn sett har han utviklingen med seg. Da Statistisk Sentralbyrå tidligere i vår presentere anslagene for befolkningsutviklingen i Norge de neste tiårene, var konklusjonen klar: De fleste regioner og kommuner ville få enten en tilbakegang, eller en moderat økning i antall innbyggere. Kun to regioner ville øke mye: Oslo/Viken som den ene, og Agder som den andre, men en anslått befolkningsvekst på langt over ti prosent for perioden.

– Detter gir gode ringvirkninger for mange. De som bosetter seg skal ha et sted å bo, noe som igjen bidrar til økt etterspørsel etter tjenester og opplevelser.

Mal i Sør AS
Yngvar Aamodt etablerte Mal i Sør AS i 2005, som en malermest/flislegger- og gulvleggerbedrift i Søgne.

Leverer tjenester til entreprenører, utbyggere, og privatmarkedet.

Adresse: Østre Lohnelier 65, 4640 Søgne

Styrets leder: Tom Arne Aamodt

Antall ansatte: 25

Omsetning:

2018: 22,7 millioner

2019: 27,5 millioner

2020: 45 millioner

 

Han var stortingsrepresentant i 47 år, en nesten uslåelig rekord. Ukjent for de fleste er det også at moren var fra Lone i Søgne. Søren Jaabek var på mange måter mange år forut for sin tid.

Av Torbjørn Greipsland

Søren Jaabæk er mest kjent for sparsommelighet, etablering av en bondevennbevegelse og i noen grad for å ha vært med å legge grunnlaget for partiet Venstre. Men det er mindre kjent at han også hadde arbeiderne med i sin målgruppe og så på arbeiderne som allierte i kampen mot den konservative regjeringen.

Søren Jaabæk var født 1. april 1814 på Holmesland i Holum i nåværende Lindesnes kommune.

Hans foreldre var Peder Sørensen Holmesland (1788-1849) og Sille Johanne Hansdatter Lone (1788-1862) i Søgne.

Søren giftet seg i 1837 med enke Elen Gurine Jaabæk, som var hans kusine på farssiden.

Jaabæk var ordfører i Halse og Harkmark og i Holum i til sammen 30 år. Han satt på Stortinget for Lister og Mandals amt fra 1845 til 1891. Det er en nærmest uslåelig rekord. Han døde 7. januar 1894.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Avis med betydelig opplag
Jaabæk stiftet avisen Folketidende, utgitt fra 1865 til 1879. Den var organ for bondevennbevegelsen. Avisen kom de fleste årene ut hver uke Opplagstallene er anslått fra 15.000 til 20.000 av professor Halvdan Koht og historiker Arne Bergsgård. Men kildene for de høye tallene er ukjent, og tallene er trolig altfor høye, ifølge professor Dagfinn Slettans bok Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals Amt». At så mange leste avisen, er sannsynlig.

Bøndenes dårlige økonomiske situasjon
Søren kjente vel til bøndenes situasjon. Han stiftet den første bondevennforening 4. februar i 1865. En bestyrelse på 9-10 menn ledet virksomheten. Bevegelsen holdt bare ett landsmøte, på Hamar i 1868. Det er vel verdt å notere at det var åpent for alle.

I 1872 var foreningstallet på landsbasis nærmere 300 og ca. 25.000 medlemmer, en omfattende virksomhet. 1860-årene var nedgangstider for bøndene. Dette ville Jaabæk gjøre noe med. Det pekte han på i første nr. av Folketidende: Kreftene må samles mot statens sløseri som urettferdige pensjoner til embetsmennene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jaabæk og bevegelsen stod for streng sparepolitikk. Etternavnet hans var lett å endre til Neibæk. – Men sparepolitikk stod også andre for, skriver Slettan.

Også arbeiderne var målgruppe
I Folketidende i 1866 skriver Jaabæk dette om målgrupper: «Til den norske bonde, kjekke sjømann og arbeider henvender jeg meg især». Stortingskollega og senere statsminister Jørgen Løvland skrev at Jaabæk satte bønder og arbeidere likt.

Jaabæk understreket det positive i den sosialistiske internasjonalen. Dette uroet mange tilhengere.

At Jaabæk også hadde arbeiderne som målgruppe, et ikke kommet godt nok fram. Men ikke alle foreningene var like begeistret for denne utvidede målgruppe. Det medvirket til å splitte i bevegelsen.

Foreningene diskuterte hvem man skulle gå inn for som valgmenn ut fra det standpunkt de hadde til viktige saker. De gikk systematisk fram i nominasjonsarbeidet, og gjorde det svært bra ved valgene i 1868.  Arne Bergsgård karakteriserer det som «et Jaabæk-valg». Det kom inn 59 bønder på tinget. Blir Johan Sverdrup eller Jaabæk føreren for den store bonderepresentasjonen?

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det kom i stand en avtale i 1869 om politisk samarbeid mellom Jaabæk og Sverdrup. Med den kan en si at venstrepartiet tok til å ta form.

I en tale Jaabæk holdt i Flekkefjord 5. juli 1875 konkluderte han med at Johan Sverdrup er Norges mest fremragende politiker.

Ønsket partier
Ikke alle var glade for partiene, for partivesenet. Men Jaabæk mente det var nødvendig med partier.

Da nevnte tale ble trykt i Folketidende i 1875, står navnet Det norske Venstre under Jaabæks navn. Selv om partiet først ble stiftet i januar 1884, eksisterte det Venstre-foreninger landet over. Mange av dem var bondevennforeninger.

Sammen med Johan Sverdrup la Jaabæk grunnlaget for partiet Venstre. Historiker Olav Gjerløw skriver at «så å si all ære tilkommer Jaabæk».

Ved valget i 1882 fikk Venstre 83 stortingsmenn mot 31 for Høyre. En enorm Venstre-seier.

Uenighet
«Jaabæk var nok bevegelsens ubestridte leder, men noen diktator ble han ikke», skriver Slettan. Han måtte flere ganger bøye av i ulike saker.

Bondevennbevegelsen ebbet ut i 1870-årene. Noe av det Jaabæk kjempet for var oppnådd, og tidene var noe bedre. Men mange medlemmers uenighet med den radikale Jaabæk, svekket bevegelsen sterkt.

Hva stod Jaabæk for som stortingsrepresentant?
I 1866 var Jaabæk mot årlige storting, men tre år seinere var han for. Det har ikke alle historikere fått med. Jaabæk innså at årlige storting ville styrke folkets makt mot regjeringen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Når det gjaldt spørsmålet om statsrådene skulle kunne møte i Stortinget og svare for seg, og om kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker, var Jaabæk sammen med 29 andre fører for en flokk, kalt de 30 tyrannene, som ville statsrådene skulle møte i Stortinget. Det ble vedtatt tre ganger. Dette ville de at Stortinget skulle forkynne som et grunnlovsvedtak. Det ble gjort for de mente kongen ikke hadde veto i grunnlovssaker. Et uhyre viktig vedtak i kampen mot regjeringen og for parlamentarismen, og dermed for riksrett. Jaabæk var en pådriver her.

Riksretten endte med at statsminister Selmer og flere statsråder ble fradømt sine embeter. Dermed var grunnlaget lagt for parlamentarismen, i 1884. Kong Oscar truet med statskupp, men måtte til slutt gi seg og be Johan Sverdrup danne regjering. Et politisk tidskifte hadde skjedd.

Jaabæk støttet i 1868 full stemmerett for menn. Han var svært skuffet over Johan Sverdrup og sa hans forslag er «verre enn intet».

At Jaabæk sa nei til mye, som støtte til latinskolene, betydde at han sa ja til andre forhold. F. eks. fikk han økt lønningene til lærerne og støtte fra staten til allmueskolene. Det samme gjaldt penger til veibygging. Han foreslo økt støtte til bibliotekene, og fikk gjennomslag.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mot kongedømmet
Jaabæk var republikaner. Han så kongene som undertrykkere som hadde beriket seg på folkets bekostning. Jaabæk støttet seg til Martin Luther som skrev «å være en fyrste og ikke en røver er neppe mulig», ifølge Jaabæks bøker «Kongers og Kejseres levevis», I og II. Der skrev han om alt det gale konger, keisere og paver hadde gjort. Hensikten å overbevise folk om republikkens fordeler. Jaabæk la ikke skjul på at det fulgte blodsutgytelser med Harald Hårfagre. Den tyrkiske krigsherren Timur Links grusomme forbrytelser på 1300-tallet skrev Jaabæk uforskjønnet om i motsetning til hva vi finner i leksika og artikler i dag.

Kirke og tro
Som 12-åring leste Søren gjennom hele Bibelen. Men det ble ramaskrik da han mange år senere skrev følgende: «Det arbeid å korse den nyfødte, å meddele syndenes forlatelse, å sammenbinde forelskede, å kaste jord på de døde, pante skatter, skille trette, dømme kjeltringer, befale høyre og venstre om, drepe mennesker, eller gjøre dem helseløse, er ikke nødvendigvis nyttigere enn å dyrke jorden og vokte kveget, trekke sildegarn, feie gaten, kjøre gjødsel.»

Positivt vurdert sier dette at alle yrker er viktige, om ikke like viktige.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Reaksjonene var voldsomme. Er det ikke viktigere å gi syndenes forlatelse enn å feie gulvet?

Ved valgene i 1873 og 1876 viste det seg at «pietistene» gjorde til dels vellykkede forsøk på å utelukke radikale Jaabæk-tilhengere som valgmenn. Splittelse var oppstått i bevegelsen.

Presten Riddervold
Flere prester talte mot Jaabæk fra prekestolen. Sterke angrep kom fra presten Julius Riddervold. Han mente Jaabæk hadde anvendt Bibelens ord på den mest bespottelige måte. Jaabæk gikk til injuriesøksmål. Han vant i underretten, men tapte i Høyesterett. Det gikk sterkt inn på han og kona Elen.

Jaabæk ble idømt saksomkostninger. Mange reagerte mot dommen og mente den var en politisk avgjørelse. Verdens Gang satte i gang innsamling, den innbrakte det firdobbelte av boten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I bondevennforeningene ble det reagert mot Jaabæk. Foreninger i vestre del av Lister og Mandal Amt hadde formuleringer i vedtektene som «Frygter Gud og Kongen ærer». De likte ikke Jaabæks krasse klassekamptone, kongekritikk og kirkepolitiske synspunkter.

Men Jaabæk satte Jesu lære og den kristne tro høyt. I boken «Sang og hvile» avslutter Jaabæk et dikt slik: «La året bringe hva det vil, sorg eller glede, vi vil til vår Herre se med tro og håp, med trygghet og barnerop.»

Gjennomført
Går vi til konkrete forslag, var flere av dem radikale for hans tid. Han ville ha religionsfrihet for embetsmennene, at de ikke måtte være lutheranere. «Hedenskap», kalte noen forslaget. Kravet om å måtte være lutheraner, er for lengst avskaffet.

Han var mot tvungen konfirmasjon. Det ble opphevet noen år etter hans død.

Jaabæk ville i motsetning til andre i bevegelsen avskaffe statskirkeordningen. Det tok 130 år før det ble en realitet.

Historikerne har vært i villrede om hvordan Jaabæk skal bedømmes, og vurderingene spriker. Dagfinn Slettan sa et foredrag som Søren Jaabæk gjengitt i boken Agderbenken – Landsdelens representanter på Stortinget 1814 til 1990-tallet, at han er på mange måter «nedvurdert som politiker».

Men Dagbladet skrev til 70-års dagens hans: «Han er en ære for sin stand og en ære for oss!».

I en artikkel i boken Våre høvdinger skriver Jørgen Løvland: «I samtiden tenkte man seg Jaabæk som en tør, kold og hårdhjertet mann …Dette var et absolutt falskt bilde. Han var tvert imot varmhjertet, hjelpsom, gjestfri, en hyggelig og god familiefar og en velvillig nabo.»

Konklusjoner
Jaabæk og hans bondevennforeninger hadde avgjørende betydning for etableringen av partiet Venstre og dets store seire. Venstre bør sette han høyt. At hans meninger sprikte, er jo ikke uvanlig i venstresammenheng.

Hans innsats for landbruket har sikkert Sp-folk notert.

Han var liberalist, minst mulig statlig innblanding. Både Høyre og Frp bør trykke Jaabæk til sitt bryst for det.

Han var republikaner på sin hals. SV bør være glad for det.

Jaabæk hadde sympati for politiske krav som Marcus Thrane kom med og arbeiderne som målgruppe. Ap bør takke han for det.

Han var positiv til den sosialistiske internasjonalen, men sa han selv var langt fra sosialist. Selv partiet Rødt bør være fornøyd med det.

Han var mostander av statskirke. KrF bør være glad for at statskirken ble avviklet.

Likevel har ikke denne mannen fått en biografi som dekker alle sider ved hans virksomhet. Og minnesmerket som ble reist av lærere, står i dag på et lite sentralt sted i Mandal.