Under krigen var det tydeligvis om å gjøre for den nazi-tyske okkupasjonsmakten å sikre innfartsveiene fra vest mot Kristiansand. Trolig var dette pga et forventet alliert angrep på Norge – og lokalt sett en landgang på Høllesanden (?).
Av Jostein Andreassen
Som et lite oversiktsbilde for Søgne, lager jeg her en liten oversikt over tyske anlegg etc. som var et ledd i denne strategien:
Det var stasjonert soldater på Songvår fyr og anlagt større kystfort på Lastadheia ved Ålo og Helgøya i Ny-Hellesund. Dessuten ble Høllefjorden og strendene der beskyttet av forskansninger og skyts på Braneset i Stifjorden utenfor Åros og på Høllebakken. Indirekte beskytning med kanoner ble øvd inn mot Saltholmen i Høllefjorden fra Tjomsemoen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Beskyttelsesmurer av skytestein er stablet opp i flere meters høyde, det meste står godt selv 75 år etter.
Veisperringer
Innerst i Torvefjorden var det plassert en kanon i Åsefjellheia og veisperring ved Gaugefjellet omtrent halvveis til Lunde. Så var det to mindre forskansninger/mitraljøsestillinger rett vest av den store fjellsprekka i Torsura i Fårmyra og post lenger ute, med god utsikt mot fjorden, i Ormeheia rett nord for Røseveien. Trolig var det sperring i Fårmyra ved krysset inn mot Eigetjønna. Miner var lagt ned to steder ved Stifjellet og på Årossanden. Dessuten var det minefelt nord for Anderåsen.
Lilleheia
Det var forskansninger flere steder bak sletta på Tangvall, trolig i Lilleheia/Ulshommeren bak den nåværende Sol-utsmykkingen og vakt og bunkersanlegg ved Toftelandsbrua, det var stillinger i Solåsen, kanoner utplassert lenger oppe i NØ ved Jens Tønnessen og to veisperringer nær ved og en annen sperring på Søgneveien ved Rohaven. Mot slutten av krigen kom det et fort med alt tilbehør i heia bak Rohaven (flytting av utstyr fra Lastadheia) og vest på Tjomsemonen, kanoner som nevnt utplassert. Det var mange soldater på Landbruksskolen og forskansning (utsiktspost) ved Fossheia og anlegg i Ospedalsheia nær ved, dessuten forskansning i Skjeggåsen på Åros og i Anderåsen nær Stauslandskrysset, det siste for å forsterke forsvaret ved angrep fra Høllefjorden. Soldatbrakker på Tangvall, soldater på ”Fritun” like ved, på Agder Folkehøgskole, på ”Heimklang” og Menighetshuset på Lunde og Nygård skole, tidvis på Betania.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Solide murer (og mye arbeid) gav god beskyttelse, også mot bombing.
Langenes
Det var forskansninger på Nodenes, i Søvigheia og Strandeheia lengst i øst. Videre flere slike på Rosseland og ved Brennåsen langs veien inn til Byen. Noen av disse nevnte anleggene var overtatt fra nordmennenes forsvarsplaner under 1. verdenskrig. Det ble laget en vei, trolig av russerfanger, på østsida av Rossevannet og ned til Sandvigdalsfjorden (tidl. grense mot Vågsbygda og Oddernes), kalt ”Tyskerstien”.
Storheia
I nordskrenten av Storheia, trolig med god utsikt over skogsveien fra Berje mot Roligheda og Donevannet, altså mellom Feievannet og østenden av Bersevannet, var der plassert tre forskansninger/”tilfluktsrom”. Hensikten med disse har turgåere spurt meg om atskillige ganger gjennom årene: To av disse er lett synlig kloss i stien, en lenger vest står ca 60-70 m nord for denne. Alle er lagt inn under brattheng for beskyttelse mot bombing. Det er skutt ut ”hull” i terrenget med oppbygde skytesteinmurer unntatt mot bratthenget i sør.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sammenrast mitraljøsestilling opp mot stien i Storheia ved den vestligste forskansningen.
Noen få mitraljøsestillinger. Min mening er at disse fungerte som vaktanlegg om det skulle bli alliert troppetransport fra Berje mot Roligheda, Holskogen og Kristiansand. Om Sørlandske hovedvei var sperret, måtte eventuelle fiendtlige soldater benytte andre muligheter, og det virker som om tyskerne her virkelig garderte seg mot denne. Disse tre stasjonene i Storheia ville kunne stoppe en slik transport. En må gå ut fra at en masse trær nær stien/veien var fjernet for oversiktens skyld. De tre omtalte forskansningene er tydelig merket med en ”K” på ”Turkart Rossevannet Vågsbygda-Berge” (2016).
like forskansninger/”tilfluktsrom” er utsprengt og oppbygd under bratthenget i Storheia, mellom Feievannet og østenden av Bersevannet, med god utsikt ned til stien/veien Berje-Donevannet (den gang trolig trærne ikke sperret for denne).
