– Jeg har hatt en fantastisk jobb, og noen perioder har vært spesielle og veldig spennende, sier avtroppende sjef for politiet i Kristiansand. Nå mener likevel Ole Hortemo (65) at det er tid for å skifte ut uniformen.
Tekst og foto Anne Gunn Pedersen
Uten å ville begrunne direkte, aner man at integritet er et nøkkelord for Ole Hortemo, noe han tidlig i sin karriere fikk erfare betydningen av.
Det var da han i 1978, som nyutdannet politimann var stasjonert i Oslo og var på jobb under en demonstrasjon.
– Jeg ble opprørt over mine kollegers bruk av vold mot fredelige demonstranter. De kjempet for bedre trafikksikkerhet og gikk fram og tilbake over et fortau og sperret nok trafikken, men så mye mer galt gjorde de ikke, minnes han.
Sterk kritikk
Hortemo mente at demonstrantene ble tatt med alt for mye makt, noe som resulterte i at han grep pennen og skrev et kritisk innlegg i et fagforeningsblad. Det han ikke visste var at bladet var tilgjengelig for alle, og kritikken mot kollegene, som var ment som en intern ytring, ble slått stort opp i VG og Dagbladet. Følgene for unge Hortemo ble opprettelse av personalsak mot han for å ha kritisert sine kolleger i det offentlige rom.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Engasjert: Ole Hortemo har aldri telt timer i jobben som politileder.
Integritet
Siden har integritet vært en rød tråd i arbeidet som politi. Da han noe år senere ble beordret til Alta for å fjerne demonstranter som lenket seg fast i forbindelse med utbygging av Alta-Kautokeino vassdraget, nektet han å reise. Han var klar til å si opp sin stilling fordi jobben han skulle utføre stred mot egen overbevisning.
– Jeg slapp faktisk å dra, men jeg var helt klar for å si opp, forteller Hortemo, som ikke siden har opplevd at integriteten er satt på like harde prøver, selv om det har røynet på den senere tid.
Yrkesvalg
– Var det politi du drømte om å bli?
– Nei, det var ikke noen guttedrøm, jeg kjente heller ingen som jobbet i politiet, men noe skjedde da jeg så filmen ”Den siste ærlige purk”, sier Hortemo med en liten latter.
– Jeg ble så irritert at jeg tenkte, søren heller, han der skal ikke bli den siste ærlige purk!
Om denne filmen var avgjørende skal være usagt, men en viss betydning hadde den muligens, i alle fall var en tanke sådd om videre yrkesvalg. Etter endt militærtjeneste var han sikker i sin sak.
– Jeg fikk tilbud om videre militærkarriere etter avtjent verneplikt på Evjemoen, forteller Hortemo, som ble utskrevet sersjant etter USK-kurs.
– Militæret var gøy, særlig den fysiske delen, som orientering, feltløp og skyting. Jeg likte også å være instruktør, det var jo mye av dette USK-opplæringen gikk ut på.
Gode resultater gjorde at Hortemo fikk tilbud om å gå direkte inn på krigsskolen.
– Men da hadde jeg akkurat sett filmen om den purken, humrer han.
Siden da har det vært politiet for Ole Hortemo.
Samfunnsoppdrag
– Jeg har aldri angret på mitt yrkesvalg, jeg har hatt en fantastisk jobb, sier Hortemo, som opplever at jobben er en livsstil.
– Jeg er oppriktig interessert i politiets samfunnsoppdrag og viktigheten av det, og da blir det mer enn å sitte med kontorarbeid åtte timer hver dag. Da teller man heller ikke timer. For meg har det det dreid seg om dialog, konflikthåndtering og saker jeg mener er viktige i et samfunnsperspektiv.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Snuprosjekt: En viktig avtale om tverrfaglig samarbeid ble inngått i 2013, mellom ledelsen i politiet, fylkesskolesjef Arly Hauge og kriminalitetsforebyggende koordinator Johanne Benitez Nilsen. Samarbeid og dialog med utsatte grupper bidro til å snu den negative voldsutviklingen i Kristiansand. Foto privat.
Han kommer inn på relasjonsbygging, og det å bygge tillit til etniske minoriteter, eller til sårbare grupper.
– Da drives man mer i forhold til visjonen om hva som er viktig. Og når noe oppleves viktig, går tiden fort, det blir det interessant, det blir en del av deg.
–Tar du jobben med deg hjem?
– Jeg har nok tatt jobben med meg hjem, og selv om jeg ikke føler at jeg har forsaket noe, har det nok til tider gått utover familielivet, erkjenner han.
At noen av arbeidsoppgavene har gitt verdifull erfaring er også en del av historien når 44 års yrkesliv skal oppsummeres. Som da Ole Hortemo på 90-tallet jobbet for FN og krigsforbryterdomstolen i Haag.
Utenlands
– Det startet med en telefon i 1994, da FNs krigsforbryterdomstol skulle opprettes. Det handler mye om flaks. Flaks er undervurdert, mener han.
Grunnen til telefon med forespørsel om å reise til Haag, var at Hortemo stod øverst på en liste av aktuelle politifolk, etter flere år med etterforskning i Kripos. Da byråsjefen fra Justisdepartementet ringte, var det denne listen han hadde foran seg.
Spørsmålet lød: – Kan du flytte til Haag og ta en jobb der?
–Ja, men når må du ha svar?
– Innen 24 timer.
Det betydde at kone og to døtre måtte involveres. Ville de flytte til Haag?
– Men jeg kan ikke engelsk.
– Det får du lære deg, svarte byråsjefen.
– Familien min var positiv og hadde en sporty innstilling, sier Hortemo om deres reaksjon. Selv opplevde han å få drømmejobben.
– Jeg fikk anledning til å samarbeide med verdens beste innen etterforskning, det ble frie tøyler på saker med høy prioritet. Med stor interesse for politikk, etterforskning og fredsarbeid, fikk jeg alt i en pakke.
Sterke opplevelser
Årene i Haag bød på sterke opplevelser, og møte med de verste krigsforbryterne i nyere tid. Krigen på Balkan var avsluttet, og noen av de militære lederne, både på serbisk, bosnisk og kroatisk side ble stilt for retten, sammen med sine bødler. Grusomhetene som ble avdekket er uten sidestykke, men Ole Hortemo ønsker ikke å dvele for mye ved historier om vold og drap. Han er mer opptatt av å forstå hva som fører til krig og polarisering, for å kunne jobbe for fred og forsoning. En felles virkelighetsforståelse er for øvrig et nøkkelord i denne sammenheng, selv om det kan være en lang vei å gå.
– Å være med i disse prosessene var spennende. Man ser at jobben man gjør er mer enn å få folk straffedømt.
Hortemo mener at å kunne jobbe med konflikter gjennom et internasjonalt rettsapparat bidrar til å skape forsoning ved at man får en felles og omforent oppfatning om hva som var faktisk skjedde, som på Balkan. Hvem var skyld i hva? Historiene viste seg nemlig å være mye mer nyansert enn man først trodde.
Det verdifulle demokratiet
– Refleksjoner fra disse erfaringene har bidratt til at min jobb i politiet er blitt annerledes enn den ville vært. Jeg har fått enda større forståelse for hva demokrati innebærer, det pluralistiske samfunn, med brytninger mellom ulike oppfatninger. Det krever toleranse på en annen måte enn i et diktatur, eller i et autoritært styre, der mye går ut på å bekjempe all motstand mot regimet, sier Ole Hortemo og legger til:
– Den nordiske demokratimodellen er verdifull i møte med andre mennesker og kulturer. Demokrati bidrar til større toleranse, man bruker ikke røffe metoder i en hver sammenheng, og man trenger ikke vinne en hver debatt.
I jobben som politi har det de senere år vært et mål å formidle disse holdningene i møte med mennesker fra flerkulturelle miljøer.
Relasjonsbygging
– For meg er det viktig å skape relasjoner, og prøve å forstå deres utgangspunkt, sier Hortemo, som i mange år har brukt mye tid med muslimske ledere fra ulike retninger innen islam.
– Kanskje er ikke dette klassisk politiarbeid, men om jeg kan bidra til at de får forståelse for vårt norske demokrati og justere sin kurs i henhold til det, bli mer pluralistiske og mer tolerante, har jeg oppnådd noe svært viktig. Så må vi kanskje også ha mer tålmodighet med dem.
Dette politiarbeidet innebærer jevnlige møter med muslimske ledere, møter som startet i 2004, etter at PST oppfordret til dialog.
– PST har virkelig utviklet seg positivt de senere årene, påpeker Hortemo og legger til at bakgrunnen for disse møtene var frykt for radikalisering. Det tok tid før det ble dialog i ordets rette forstand, men tilliten ble etter hvert god.
Ole Hortemo er klar på hvor viktig det er å samtale med de moderate kreftene.
– Her har vi alle et samfunnsansvar overfor de som kommer til Norge. Gi dem mer tid, mer opplæring, bruk mer tid på å forklare dem vårt samfunn og det vi opplever som fordeler, slik at de selv kan reflektere rundt viktige spørsmål. Som dette med blasfemiparagrafen. Bør den gjeninnføres? Eller er det å bli hellig kriger virkelig noe stort?
– Men er ikke mange nordmenn redde for at slike holdninger skal få grobunn i disse miljøene?
– Da trenger kanskje vi mer opplæring? Mange nordmenn bidrar til stigmatisering, kulturkynisme og manglende åpenhet, noe som igjen fører til polarisering i samfunnet. Vi må snakke mer sammen, utvide toleransebegrepet, vise raushet og kanskje se at muslimene også har verdier vi kan lære noe av.
Verdier
For Ole Hortemo er politihverdagen uansett snart slutt, og noen avskjedsmiddager er allerede avviklet. I den forbindelse er mange gode ord sagt til den avtroppende politistasjonssjefen. Blant annet ble det av flere politikere poengtert at han driver verdibasert ledelse.
– Det gjorde meg stolt, akkurat det har vært en viktig for meg.
– Hva legger du i den ledelsesfilosofien?
– Det gjennomsyrer alt jeg står for. Vi er født like og frie. Vi har det samme menneskeverd. Menneskerettigheter og menneskeverd er to viktige begrep, og dette har jeg vært så heldig å få jobbe med.
– Hvilke råd vil du gi din etterfølger?
– Jeg vil ikke gi råd, i så fall bare om jeg blir spurt. Det er på tide at andre overtar, jeg har sikkert sittet alt for lenge i samme stilling. Jeg ønsker ikke å være noen sjuende far i huset, sier Ole Hortemo bestemt.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Båtliv: En av planene som pensjonist er en tre måneders tur i båt.
Hva nå?
Selv om han blir pensjonist, er det ikke noe mål å sitte i sofaen. Av fritidssysler er en tre måneders tur med båt under planlegging. Så blir det ganske sikkert aktuelt å engasjere seg i organisasjonsarbeid i en eller annen form. Kunnskapen han har opparbeidet i politiet er etterspurt, så fritidsproblemer blir det neppe. Hortemo presiserer at han er privilegert.
– Jeg har fått jobbe i en etat jeg er utrolig stolt av, og som er enormt viktig for samfunnet, viktigere enn mange kanskje er klar over. Ikke minst det å ivareta et demokrati der menneskerettigheter skal være langt framme i panna.
At det kan gå på integriteten løs er likevel et faktum, og kanskje er det nettopp det som har gjort at tidspunktet er kommet for å gi seg. En tale fra en kollega oppsummerte dette:
– Du startet med problemstillingen som handlet om integritet. Du slutter med høy integritet.
Selv sier Ole Hortemo at han nå ser fram til å runde av.
– Jeg har grudd meg litt til å bli pensjonist, men nå har jeg begynt å glede meg.
Gleder seg: Ole Hortemo har vært politistasjonssjef i 20 år og mener at det er på tide å runde av.
