– Mange næringsdrivende i Søgne, Finsland og Greipstad har tradisjon for å satse og investere. Flere av bedriftene gjør det godt langt utenfor sine lokale grenser. Her er det også godt med ledig næringsareal for dem som vil etablere seg, og det foreligger målrettede planer for å legge til rette for økt handel. Det sier Gerhard Aamodt som er med i Næringsforeningens ressursgruppe for region vest.
Av Ivar Eidsaa
– Det skjer mye på vestsiden av Kristiansand, og det har vært slik lenge, sier Gerhard Aamodt.
Han er et av medlemmene i ressursgruppen for region vest, et organ som skal være en aktiv medspiller for det som skjer i Søgne, Greipstad og Finsland.
Det finnes i dag et betydelig antall bedrifter i dette området. 90 av dem er medlemmer i Næringsforeningen, og i følge foreningens egne tall omsetter disse for over 2,2 milliarder og sysselsetter over 1.200 ansatte. Bare på Mjåvann industriområde alene har over 1.500 personer sin arbeidsplass, og tallet er økende.
Sysselsetter flest
I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det gruppen «varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessig tjenesteyting og eiendom» som sysselsetter flest personer i Søgne, faktisk over 1.750 personer, imponerende når vi vet at Søgne ved utgangen av 2019 hadde 11.563 innbyggere totalt. Det betyr at over 15 prosent av innbyggerne arbeider i en av bedriftene som inngår i denne kategorien, og hvor altså håndverksbedriftene er klart størst, både i antall bedrifter og antall ansatte.
I tidligere Songdalen kommune viser SSBs tall at det er 1.150 personer som inngår i samme gruppe.
Sysselsetter over 1.500
SSB-tallene viser også at sekundærnæringene i Søgne sysselsetter over 1.500 personer, og nærmere 800 i tidligere Songdalen, og det i en kommune med et innbyggertall per 31. desember på 6.690 personer.
I Søgne, Greipstad og Finsland har bedriftene over tid stått langt fremme i skoene. Ikke uten grunn omtales Søgne ofte som håndverksbygda. Antallet håndverksbedrifter er stort og bedriftene sysselsetter svært mange.
– Søgne, Greipstad og Finsland er tre av de tettstedene i landet med høyest andel håndverksbedrifter og entreprenørbedrifter, fremholder Gerhard Aamodt.
Mange har vokst betydelig
Mange av dem som har etablert bedrift i Søgne, Finsland og Greipstad kjennetegnes av at de lærte tidlig å jobbe, måtte lære seg «å skru» som Gerhard Aamodt omtaler det som, og har gjennomgående også vært kjent for å være glad i å jobbe mye.
– Mange er oppvokst opp i familier hvor far, bestefar og olderfar drev egen næringsvirksomhet. Da er det også lettere for barn av slike å skulle gå i de samme fotsporene, sier Gerhard Aamodt.
Repstad Anlegg, PK Entreprenør, Murisør, Aamodt Bygg, Roger Aamodt AS og Røyrås Treindustri, er noen få av mange eksempler på bedrifter som i sin tid startet i det små og som med årene har vokst betydelig. Selv om de fleste av bedriftene har godt med arbeid i sitt naturlige nærområde, kommer ofte så mye som 75-85 prosent av omsetningen fra oppdrag og leveranser til kunder som er hjemmehørende utenfor disse tre tettstedene.
Et synlig bevis i så måte er å se hvor mange håndverkere som bor i denne regionen som hver eneste morgen kjører fra Søgne, Greipstad og Finsland, vestover, nordover og østover. Køen av disse arbeidsbilene er lang, svært lang.
Løsningsorienterte
I følge Gerhard Aamodt er det flere årsaker til at det er mange personer fra både Søgne, Songdalen og de indre bygder som jobber i disse bedriftene.
– Det er få av bedriftene i dette området som har ansatte fra Kristiansand. Mange fra Søgne, Greipstad og Finsland er vokst opp i et miljø med sterke håndverkstradisjoner. De er selvstendige, de jobber godt og de er løsningsorienterte. Mange av de oppdragene bedriftene har i en storby Kristiansand kommer fordi kundene ikke lenger skifter vinduer, bygger ut, planerer egen tomt og «skifter en sikring» selv. Mange av dem har sågar ikke en egen verktøykasse hjemme, og når man vokser opp i en familie hvor forholdene er slik, får man heller ikke bygd opp erfaringen og kompetansen som skal til for å gjøre det selv. Da går gjerne jobben til en håndverksbedrift når slike oppdrag skal gjøres hjemme, sier Aamodt.
En stor bidragsyter
Vestsiden av Kristiansand har utviklet seg veldig i forhold til yrkesrettede fag og er nå en stor bidragsyter til sysselsettingen i hele Kristiansands-regionen.
– En håndverker i dag må ha en helt annen kompetanse enn for bare en 10-12 år siden. I dag er det meste digitalisert, og ungdom som er vokst opp her ute, har et stort fortrinn ved at de har klart å kombinere det praktiske og teoretiske med ny teknologi, sier han.
Han peker også på at en håndverker lærer seg tidlig å bli selvstendig og løsningsorientert. I tillegg har mange sett hvor verdifullt det er å ta en praktisk utdannelse.
Får skolegangen betalt
– Man får hele skolegangen betalt, og tjener rimelig bra. Som 21-22-åring er man ferdig utdannet, har ikke studiegjeld, og går ut i jobber med en timelønn på mellom 270 og 300 kroner, noe som gir en årlig lønn på mellom 500.000 og 600.000 kroner, sier Gerhard Aamodt.
Han tror denne tendensen bare vil bil forsterket i tiden som kommer, ikke minst fordi det på Tangvall skal komme en ny videregående skole med blant annet yrkesfag, og hvor over 1.500 elever skal gå.
– Det blir veldig bra å få en yrkesrettet skole i et område hvor mange håndverksbedrifter har sitt tilholdssted, sier Gerhard Aamodt.
Bedriftene vest i Kristiansand genererer store ringvirkningene. Mange ansatte bor lokalt, og når de unge som er sysselsatt skal etablere seg, bygger de egen bolig. Mye av handelen skjer lokalt.
Nytt kjøpesenter i Søgne
Et trekk i tiden er også at flere godt voksne ønsker å bo i en leilighet når pensjonsalderen nærmer seg. Over tid er det blitt reist flere leilighetsbygg på Tangvall, og flere skal det bli, og noen av prosjektene ser Gunnar Pedersen, lederen i Søgne handelsforening frem til med forventning.
– Handelen i Søgne har hatt en stabil utvikling de siste årene. Med de planene som nå foreligger, ligger alt til rette for at handelslekkasjen vil bli betydelig begrenset, sier Pedersen.
Han peker på planene som Tom Arne Aamodt og Jarl Sindland i Murisør har presentert, hvor Murisør ønsker å bygge et kombinert kjøpesenter- og leilighetsbygg sentralt på Tangvall.
– Med en parkeringskjeller like stor som parkeringshuset under Torvet i Kristiansand, rundt en 20 nye butikker, flere titalls nye leiligheter i tillegg til de mange som enten er bygget eller som er under bygging, 1.700 elever på ny videregående skole og en skole som skal sysselsette noen hundre ansatte, er utgangspunktet det aller beste, fremholder Gunnar Pedersen.
Folketallet vil øke
Vel så viktig som arbeid, er hva innbyggerne kan fylle fritiden med. SSBs tall viser at både Søgne og Songdalen (frem til 31. desember 2019) brukte betydelige beløp til ulike aktivitetstilbud til barn og unge, idrett, kultur og kommunale idrettsanlegg. Tall viser også at svært mange av innbyggerne er medlemmer i ulike lag og foreninger. Dugnadsånden er også godt utbredt.
I følge SSBs egne prognoser skal folketallet i Søgne øke med tusen nye personer frem til 2030 og ytterligere tusen frem til 2040. De samme prognosene anslår at folketallet i tidligere Songdalen kommune vil øke like mye rent antallsmessig, og følgelig en del mer målt i prosent.
Store tomtereserver
Både Aamodt og Pedersen peker på at kommunene har vært forutseende og har regulert nye områder til bolig. Som et eksempel trekker de frem Kjellandsheia vest i Søgne, hvor det er blitt regulert over tusen nye boligenheter. Også på Langenes, på Nodeland, Finsland og Nodelandsheia er det en god reserve med regulerte boligtomter.
– Snart står ny E39 klar, med en reisevei inn til Kristiansand på fem-seks minutter. Så det blir nok på vestsiden av Kristiansand at mye av veksten vil skjer i årene fremover, både når det gjelder næringsetablering, handel og befolkningsvekst. På Lohnelier helt vest i Søgne og på Mjåvann industriområde er det også godt med ledig næringsareal, i et langt større omfang enn hva man finner ellers i Kristiansands, sier Gerhard Aamodt og Gunnar Pedersen.