Fiskeridirektoratet er åpen for å samarbeide med Søgne dykkerklubb og andre aktører for å fjerne teiner og andre såkalte spøkelsesredskaper fra havbunnen.
Av Ivar Eidsaa
– Dette er det vi fikk tatt opp på bare noen minutters dykking, forklarer Karl Klungland, leder av Søgne dykkerklubb. Han står sammen med Rolf Harald Jensen, seksjonssjef for sjøtjenesten i Fiskerdirektoratet, og som har sin arbeidsplass i Tromsø.
Søgne dykkerklubb og Songvaar fyrs venner brukte Arendalsuken på en god måte. Tidlig om morgenen en av dagene under The Big Gathering i Arendal, kastet en gjeng loss tidlig om morgenen, med kurs for Arendal, for å sette et fokus på de store mengdene teiner, tapte redskaper og annet søppel som ligger på havbunnen.
870 teiner er fjernet til nå i år
Søgne dykkerklubb har helt siden desember 2015 gjennomført dykk for å fjerne tapte redskaper som ligger på havbunnen.
– Det sier litt om mengden at vi så langt i år har fjernet 870 teiner, og over 5.000 totalt siden desember 2105, kunne Karl Klungland fortelle Rolf Harald Jensen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Litt av redskapene som Søgne dykkerklubb fjernet under aksjonen i Arendal.
– Det er et formidabelt antall, med tanke på at Søgne dykkerklubb stort sett dykker i Søgne-skjærgården, sier Jensen.
Han opplyser at Fiskeridirektoratet selv tar 2.000 teiner hvert år, mange av dem blir beslaglagt fordi de ikke tilfredsstiller kravene i gjeldende regelverk.
Han viser til at også Kystvakten tar en representativ andel i tillegg til alle frivillige aktører, herunder Søgne dykkerklubb, som er aktivt med.
Titusenvis av teiner
– Til sammen er det snakk om titusenvis av teiner som ligger på havbunnen. Så vi kan bare forestille oss omfanget av spøkelsesfisket, hvor fisk, krabber og hummer tar seg inn i teinene og ikke kommer ut. I noen tilfeller fjerner vi teiner som har ligget på havbunnen i flere år. Det er klart dette i kke er sunt for miljøet i havet, sier Rolf Harald Jensen.
Han sier videre at utfordringen er at selv om mange rydder ett år, er det like ille neste år.
– Tapet av teiner er nesten tilsvarende antallet man klarer å rydde opp årlig, opplyser han.
Finansiering
Han sier videre det derfor er et kontinuerlig arbeid som må gjøres, og at teinene MÅ ha råtnetråd og at teinene MÅ merkes, både for å unngå at tapte teiner driver spøkelsesfiske, og at tapte teiner kan bli returnert til eieren når disse blir funnet og fjernet fra havbunnen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Songvaar Fyrs Venner, her ved leder Frank Larsen og Geir Smebøle, er alltid med som følgebåt når Søgne dykkerklubb gjennomfører dykk for å fjerne redskaper fra havbunnen.
– Burde finansieringen av det arbeidet som frivillige aktører gjør økes slik, Jensen?
– En god panteordning er et godt virkemiddel og en formålstjenlig vei å gå, svarer Jensen.
– Vi får en kompensasjon for det vi rapporter inn og leverer til miljøstasjonene. Men vi får ikke betalt for selve dykkingen, supplerer Karl Klungland.
Utelukker ikke samarbeid
– Er det aktuelt for Fiskeridirektoratet å kjøre fellesaksjoner med frivillige aktører for å kunne ta en ordentlig stor ryddeaksjon i et bestemt geografisk slik at havbunnen her blir ren for tapte teiner og andre redskaper, Jensen?
– Det er absolutt noe vi kan vurdere å bruke ressursene på. Det vil være et godt tiltak som vi kanskje få til fra og med neste år h vis en slik satsing blir implementert i våre planer.
Karl Klungland fra Søgne dykkerklubb og Rolf Harald Jensen fra Fiskeridirektoratet.
