Morten Bentsen vokste opp i Songdalen, var datanerd, og jobber nå som dataetterforsker hos Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Les og se hva han har på hjertet i dette intervjuet med Fritidsenheten i Kristiansand kommune.
«Mangfold og tilhøringet. Sånn, nå har jeg fanget oppmerksomheten din med to store ord.
Men det er ikke bare store ord, det er også to veldig viktige begreper.
Av Morten Bentsen
Da jeg vokste opp, var det ikke særlig mye fritidstilbud å skryte av på hjemstedet mitt, utover fotball og annen idrett. Som god, gammeldags «datanerd», trivdes jeg godt i eget selskap. Men heldigvis fant jeg også gjennom oppveksten noen gode venner som jeg delte mange interesser med.
Mot slutten av ungdomstida, fant jeg gleden i å arrangere LAN-parties. Det var også da jeg fant fritidsenheten, i det som da var nabokommunen min. Jeg har kjent fritidsenheten gjennom 15 år nå, først som ungdom/frivillig, deretter som ansatt, og de siste årene nærmest som en «alumn». Jeg skal ikke si så mye om selve fritidsenheten, annet enn at det er en KNAKENDE GOD gjeng av både ansatte, frivillige og ungdom, som får til MYE med lite!
Stillingsannonse hos PST
Mot slutten av 2017, kom jeg over en kryptisk stillingsannonse hos PST. Etter noen seine timer med løsing av digital rebus, oppdaget jeg at søknadsfristen gikk ut dagen etterpå. Nærmest spontant la jeg inn en kort søknad, hvor jeg egentlig bare beskrev alle de interessene jeg tenkte kunne være relevante. Men det viste seg å være godt nok. I 2018 flyttet jeg til hovedstaden, og i litt over fire år jobbet jeg med å beskytte Norge mot de alvorligste truslene mot landets sikkerhet. Før den Sørlandske hjemlengselen til slutt fikk flyttet meg hjem igjen da.
«Heilt sykt»!
Jeg vil trekke fram et kraftuttrykk for anledningen: Det er faktisk «heilt sykt»!
Men dette er bare min historie. Jeg har vært ekstremt heldig og privilegert som har fått oppleve denne reisen. Det er ikke alle som er like heldige som meg.
Derfor synes jeg fritidsenheten gjør en ekstremt viktig jobb. Jeg kan ikke tenke på noe som er mer forebyggende enn å ha et mangfoldig fritidstilbud i nærområdet sitt. Et tilbud hvor man kan komme som man er. Der man kan treffe likesinnede, og dyrke interessene sine, uansett hvor «sære» de måtte være.
Opplevde tilhørighet
Det å oppleve tilhørighet gjennom oppveksten er så forbasket viktig, og det har jeg fått se fra mange forskjellige sider gjennom «reisen» min. Derfor synes jeg det er så synd at det fritidsenheten gjør er en såkalt «ikke lovpålagt tjeneste», og dermed har en svak posisjon for eksempel når kommunebudsjettene skal vedtas.
I artikkel 31 av FNs barnekonvensjon, heter det at «Alle barn har rett til lek, fritid og hvile, og til å delta i kunst- og kulturliv». Men ikke glem fritidsklubbene da, kjære Norge!
—–
Dette innlegget er meg som bruker stemmen min, om et tema jeg synes er veldig viktig!
Innlegget er åpent, og må gjerne deles! Ingenting er bedre enn om det på en eller annen måte når frem til noen av de voksne som bestemmer, enten de sitter her i byen, eller i det store runde huset i hovedstaden!»
Her kan du også se og høre intervjuet med Morten Bentsen:
https://www.facebook.com/fritidsenhetenkrs/videos/2127885167571288