Dette er et sjeldent og svært interessant bilde. Jeg vil derfor prøve å forklare det vi ser mest mulig grundig og nøyaktig. Bildet er viktig kulturhistorie fra det gamle Søgne.
Av Jostein Andreassen
Lengst til venstre er Didrik Ditlefsens barkebu (bruk 18 og 21). Ditlefsen (d. 1908) var fra Høllen. Han bygde seg et staselig hus på Lunde i 1869 (til høyre for barkebua) og drev der landhandel, gjestgiveri, tingstue og arrestlokale. Ditlefsen var velstående og fungerte som ”korresponderende reder” for større seilskuter som ”Brilliant”, ”Apollo”, ”Idun” og ”Vaarbud”. Den siste var bygd på Høllen Skipsverft i 1894 og ble legendarisk. Mer om henne siden.
Eikebark
I bua ved Lundeelva kjøpte Ditlefsen opp eikebark. Denne ble solgt og brukt til garving av fiskegarn, seil og tauverk. Barken ble hakket opp i passende lengder av arbeidsfolk og puttet i sekker.
Så ble disse lempet ned fra Leirebrua og oppi den store føringsbåten til Mattis som leverte dem til dampbåten ”Søgne”. Denne gikk daglig mellom Kristiansand og Ålo/Tånevig, kom og la seg til for anker i Torvefjorden for lasting og lossing.
Oppkjøpere sendte barken siden av gårde, ofte til Flekkefjord og Stavanger, hvor de garvet skinn. Mattis (Mathias Wilhelm Madsen, 1830-1908) bodde på bruk nr 35 på Eig, kloss i elva like utenfor bekken som skiller mellom bruk 3 og 22. Les mer om dette i ”Årbok for Søgne historielag”, 2021, side 54ff. og ”Søgneboka II, side 421.
Frysebokser
Jeg oppfatter bildet slik at Ditlefsens bu står akkurat på det stedet vi på 1960-tallet kalte for ”Henriks [Leire] have”, da vel 15-20 m vestenfor der som Kaffistova kom i 1920.
Ditlefsen hadde også ei barkebu på den andre sida av Leirebrua, der det nå står et bolighus kloss i elva. Før dette huset kom, stod det ei annen og nokså stor bu der. Jeg kan huske at kjøpmann B. Haugen hadde denne som lager, og i søndre delen laget han en frys der folk kunne leie frysebokser. Mange hadde en slik boks. Det var vel mot slutten av 1950-tallet, da folk ikke hadde kjøleskap og frys hjemme. Det var veldig kaldt og mye lyd fra en ”frysemotor” der inne.
Heisanordning
Legg merke til Leirebruas nordre del (mot huset). Denne delen kan heises opp, de solide tømmerstokkene som står i skråstilling, fungerer som ”løfteanordninger” for mindre båter med mast og seil.
Denne brua ble bygd i 1866, den aller første på stedet ble satt opp av båtbyggeren Jens Leire i 1831. Bua ved elva mer sentralt i bildet er også ei barkebu, den tilhørte Svend Syvertsen (d. 1890) og siden Andreas Svendsen.
Denne kan jeg huske, det var ei smal trapp mellom bua og det jeg som gutt kalte for ”Bollehuset” (bakeriet, kom 1904). Dette er nå Elma (oppkalt etter stifterne Ellen og Magnus Bentsen. Han var fra Stølen på Hallandvig. Disse drev butikken i mange år før Ruth Bygland og siden Norunn Abrahamsen overtok. Nå drives den igjen av andre.
Hestevandring
Våningshus og uthus (bruk 26, Andreas Svendsen) ses til høyre for bua. En del av bygningene ble revet da Riksvei 40 ble lagt om og rettet ut tidlig i krigen.
Et uthus ble så vidt jeg kan huske, stående igjen inntil ca. 1955, nær der ”Søgneruta” sitt bygg kom. Arne Sangvik (1901-1987) fortalte at da han gikk på Amtsskolen på Lunde under 1. verdenskrig, hadde klassen ekskursjon til barkebua for å se hvordan eikebarken ble hakket opp automatisk via en streng fra Kjursbekken. Der var det oppstemt.
Demningen kan ennå ses akkurat på toppen av den bratte stien opp til de gamle skibakkene i Kjurs. Et vannhjul drev hakkemaskinen. Før det var drivkraften en hestevandring. Dette var en hest som gikk rundt og rundt og drev en roterende maskin. Bua ble revet ca. 1955 i forbindelse med den nye Leirebrua. Den gikk da under navnet ”Bispebua” pga. av den tidligere eieren ble kalt ”Bispen” (d. 1954). Den senere ”Laurits plass” (etter Laurits Solås) er på bildet fylt med oppsagde materialer, trolig skal en føringsbåt ta dem ut elva for enten lagring på Auster Niglus eller Rauskjeret. Derfra gikk de som målsbord (dansk: ”bredder”) med slupper til Limfjorden i Danmark.
Tingstua
Det dobbelthøyda huset til høyre er den gamle Tingstua (bruk 27). Her ble de tre utsendingene fra den østlige delen av Vest-Agder (Mandals Amt) valgt til riksforsamlingen på Eidsvoll 19. mars 1814.
Huset tilhørte da Mikal Syvertsen (1753-1817). Kona Anne Christine ble ca. 23. mai 1823 frastjålet ei steik som stod i vinduet til avkjøling. Hvem tyven var? Jo, selveste Gjest Baardsen, på vandring fra innbrudd i Hellesvig og på Trysnes til Kristiansand.
Huset ble ca. 1887, dvs. kort etter at dette bildet ble tatt, flyttet til Røddinga nær Lunde skole (den nåværende). Tingstua, dvs. som offisielt ”sted”, ble da flyttet til den store huset lenger øst, Peter Lundes hus, der den østre stua ennå blir kalt Tingstua.
Herredshuset
Nevnte Didrik Ditlefsens sønn, Fredrik (d. 1954), bygde seg hus på denne tomta i 1890. Her drev han landhandel. I 1909 solgte han huset til Søgne herred som legebolig, og da flyttet distriktslege Heldal inn. Boligen ble erstattet av en ny 40 år senere (der Doktorgården nå er).
Akkurat den forbinder vi som har levd en stund, med doktor Rohde og doktor Håberg. Huset i Gamle Lundevei ble ca. 1950 til Søgne herredshus, noe som varte inntil Rådhuset på Tangvall kom i 1974. Da ble huset revet, og her er nå parkeringsplass. Det var for en gutt, i alle fall, morsomt å gå på besøk i Herredshuset, det satt kontorfolk overalt, under skråtak og alle veier. For dem som klagde på skatten, var det vel verre.
Huset lengst til høyre står ennå, det er den gamle skysstasjonen, trolig bygd 1879. Mot elva kom siden en stor oppbygd platting av hogde stein. Ca. 1917 ble den bygningen som vi nå kaller ”Haugenbygget”, reist på tomta helt framme i bildet, begge deler av handelsmannen Sven Lunde. Av personene kjennes fra høyre Tobias Eig (så vidt synlig) og Johan Knibe. Fremst er Olene, kona til Torkel Jensen (bruk 17).
Tilbake til forsiden…http://fritidsnytt.no
Gamle Lundevei slik plassen så ut i 1887.
