Vi hadde lest om det i ”Fævennen”, min venninne og jeg, at kjente artister skulle opptre i Tresse i Kristiansand den 1. mai. Og det ville vi oppleve.
Av Gudrun Gjertsen
En av artistene var den unge engelske popstjernen Laurie London. Han var vel omtrent på vår alder og var allerede en kjent sanger.
Sammen med Kjell Karlsens orkester, som spilte den mest svingende jazzmusikk og de siste populære slagere, skulle vi også få høre den amerikanske vokalisten Jack Daily som hadde bodd i Norge i noen år.
Nye klær
For denne anledningen så hadde vi på oss nye klær, det var årets mote og vi hadde just kjøpt dem i byen. Vi prøvde å gå likt kledd, venninnen min og jeg, men det var ikke alltid vi fikk det til. Nå var min drakt marineblå, skjørtet var trangt og rakk bare just nedenfor knærne, jakken var dobbeltspent med hvite knapper. Så hadde jeg hvite høyhælte sko, i armen hadde jeg en hvit konvoluttveske i skai.
Min venninne hadde lysbrun Peau de Peche jakke og grønn- rutete foldeskjørt, hennes høyhælte sko var lys beige. Og begge hadde vi tynne nylonstrømper med søm bak.
Vi så jo for hverandre, men for å være helt sikker på at sømmen bak på leggen var rett, så vridde vi hele overkroppen rundt, holdt hånden på skjørtet, og med lettelse så at strømpe sømmen sto som den skulle!
Syklet til Tofteland bru
Så syklet vi til Tofteland bru for å ta Søgneruta til byen. Syklene satte vi i krattskogen ved veien, der sto de trygt til vi skulle hjem om kvelden. Den siste ruta fra byen gikk ti over ti, og da ville det være nesten mørkt.
Mange mennesker var samlet i Tresse. Spenningen var stor blant publikum, og der sto også vi ved musikkpaviljongen, spente på å se og høre kjendisene som var kommet til byen.
«He`s Got the Whole World in His Hands”
Så sto han på senen, han var liten, men stemmen var stor da han fremførte «He’s Got the Whole World in His Hands». Den unge artisten ble godt mottatt, folk jublet og klappet og ville høre mer, stemningen var på topp.
Kjell Karlsens orkester spilte swing, rock og storband musikk av høy kvalitet og Jack Daily sang.
Det var den kjente skuespilleren fra Edderkoppen teater, Ernst Diesen som fortalte historier så folk gapskrattet. Det hele var en stor opplevelse. Vi fikk se og høre internasjonale populære artister, høre moderne musikk og godt norsk skuespillertalent på en fin maidag i Tresse.
Filmstjerner
Min venninne og jeg gikk i samme klasse på Nygård skole og vi gjorde mange ting sammen. Da vi var mindre samlet vi på glansbilder, men nå følte vi oss så voksne og da var det filmstjerner og slagertekster vi var interessert i.
På rommet mitt hadde jeg hengt opp bilder av Sophia Loren, Gina Lollobrigida, Tony Curtis, James Dean og flere andre populære skuespillere vi hadde sett på film.
Slagertekster samlet jeg i ei bok. «Mandolins in the moonlight» og andre slagere hørte vi på Ønskekonserten. Den dype stemmen til Perry Como gjorde virkelig inntrykk og jeg måtte bare kjøpe den singelplata. Det var en slager med rytme og romantisk innhold, jeg spilte den igjen og igjen på min blå grammofon.
Topp 20
Den amerikanske sangen «What Do You Want To Make Those Eyes At Me For» lå lenge som nr. 1. på den britiske topp-20-listen. Det var en låt vi ofte spilte når vi valgte ut musikk på jukeboksen. Vi gikk helst på kafeer som hadde jukeboks, og brukte ukepengene våre til å spille populære melodier. Vi lærte oss teksten på slagerne vi hørte, og hvis melodien og rytmen var bra, ja da sang vi den.
Tyvlånte blusen
Til min 16-årsdag hadde jeg invitert venninnene mine. Vi hadde også fortalt om selskapet jeg skulle ha til noen gutter og spurt om de ville komme, vi skulle ha spagetti og kjøttboller. Jeg hadde på meg skjørtet jeg selv hadde sydd, jeg syntes jeg var så fin. Skjørtet hadde høgt liv, seler og glidelås bak. Det var på skolen i håndarbeidstimene jeg hadde lært å sy, lærerinna vår frk. Skjevesland var ei bestemt, men snill dame. Blusen hadde jeg tyvlånt av min søster, hun hadde kjøpt den i Amerika.
«Kaninene» fra Landbruksskolen kom akkurat til middag. Vi jenter syntes det var spennende å bli kjent med guttene som gikk på Landbruksskolen. Når de var elever der, ble de kalt for «kaniner».
Etter spagettimiddagen hadde vi den spennende leken som hette fyrstikkleken. Vi sto ved siden av hverandre med en fyrstikk i munnen, den som startet hadde en ring på fyrstikka. Han eller hun snudde ansiktet mot personen ved siden av, vi måtte komme ganske nær for at ringen skulle vippe over på fyrstikken sidemannen hadde i munnen.
Alle sto og fulgte med, den som mista ringen var ut av leken, og det ville vi selvfølgelig ikke. Det hele var nervepirrende. Vi sto på rad, annen hver gutt og jente, hvem skulle vi stå ved siden av? Å, livet var virkelig spennende, vi levde i det moderne året 1959.
Den amerikanske vokalisten Jack Daily
