Ingen vil nekte for at Olaf P. Borøy i Hefteneset (f. 1930) var litt av en hummerfisker. Det var rent utrolig hvordan han og faren Thomas Pedersen Borøy i den lille og lave 20-fots motorbåten «Lax» kunne manøvrere seg inn i ei smal bukt i grov sjø som stod rett på.
Av Jostein Andreassen
Der inne i draget klarte de forsyne meg å få trukket hummerteina og deretter komme seg helskinnet ut igjen når ei av de neste bårene returnerte – de rei formelig på bølgane ut av bukta. Jeg kunne knapt tro det jeg så.
Hadde 350 teiner
Olaf var min gode informant om så mangt og meget på sjøen og i Søgne-skjærgården. Dessuten husket han godt det som han syntes var viktig – for eksempel hvem som fiska hummer i Uvår i 1945 og hvor mange teiner hver enkelt hadde:
Fra Salthaug kom hans onkel Oscar Salthaug med hele 350 teiner som han også brukte ved Vassøya og ute ved Ballerskjeran. (Det kan han ikke ha klart aleine, vel?)
Brødrene Ottar, Albert og Tørres Salthaug fiska med hver sin båt og hadde derimot «bare» 40-50 teiner hver.
Fra Vigebo kom brødrene Torleif og Edvard og fetteren Torvald med 40-50 teiner hver. Men far og sønn Gustav og Erling Vigebo hadde 100 teiner.
Fra Tånevig kom Tomas med sønnene Daniel, Salve og Oscar i tre båter og med over 100 teiner alle mann.
Ålonesenet
Fra Åloneset kom Govert, Karl og Jørgen Jensen i hver sin båt og hadde mellom 100 og 150 teiner hver. Erik Tollevik, opprinnelig fra Bømlo, hadde egen båt og 100 teiner.
Fra Hunskilen kom Arthur Larsen med 150 teiner og Torstein Larsen med 50-60 teiner.
Fra Ålo kom Lars Olsen med 130 teiner.
Fra Lastad kom Petter Nilsen og Salve Larsen med over 100 teiner i hver sin båt.
Fra Selskjer kom brødrene John og Arthur Jensen med over 100 teiner i hver sin båt.
Fra Indre Trysnes kom Johan på Tangen med 60-70 teiner mens Tonning og sønnen Tomas hadde 130 teiner til sammen.
Fra Skarpeid kom Karl Skarpeid med 50-60 teiner.
Fra Hefteneset kom Lars Bendiksen med 100 teiner. Sønnen Valter hadde over 100 teiner sammen med Gunnar Hallandvik.
Fra Hummersmyra kom Vilhelm Nilsen med 150 teiner.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hagen i Havbukta var en gang en stor hummerpark.
Borøya
Fra Hallandvig kom Tomas Hallandvik ett år (hvilket ikke oppgitt) sammen med fem sønner og fisket med 130 teiner. Broren Tobias hadde egen båt og 100 teiner.
Fra Børøya kom altså Thomas Pedersen Borøy og sønnen Olaf P.(-atrik) med 200 teiner. (I 1950 fisket de med 300 teiner og fikk 370 hummer i første trekket. I 1952 hadde Thomas 194 og Olaf 185 teiner. I 1959 hadde Olaf 200 teiner. Olaf fortalte om ei hole vest av Dyreskjeret der en stauslending fikk hele sju hummere i ei teine. «Her skal det heide Sjuplass!» sa han. Stedet heter det den dag i dag, se kart i navneboka «Navn i Søgne»).
Fra Leire kom Arnljot Lund og sønnen Andreas med 150 teiner.
Regner du sammen, får du det utrolige tallet ca 3400 teiner. Tre tusen fire hundre teiner – bare i Uvår, utrolig!
De fleste Børøy-fiskerne ellers hadde mange av teinene sine i omegnen rundt øya og i «Bøddan» (området rundt Boda) og Songvår.
176.000 hummer eksportert i 1851!
«Howard i Døbla» var en kjent brite som i 1827 slo seg ned i Hellesund. Han hadde brønnbåter som sendte hummer til Harwich-området i England.
Han døde i 1847, samme år som det ble eksportert 110.000 hummer fra Ny-Hellesund. I 1851 176.000. Dette året ble det interessant nok født en gutt på bruk nr 9 på Stokkeland som ble kalt opp etter de to hummereksportørene i Hellesund. Navnet var Russel Howard – etter George Howard og Stephen Russel (som overtok etter Howard, han var gift med forgjengerens niese).
En av Norges største eksporthavner for hummer
I 1850-årene stod uthavnen for fjerdeparten av den norske hummereksporten til utlandet. Tallene beror seg nok for en stor del på oppkjøp, ikke bare i Søgne (Jan. G. Langfeldt: «Langfeldt-slektens og Ny-Hellesunds historie» (2004:345).
De fleste vet ikke om at hagen til «Havbukta» opprinnelig var en stor hummerpark, denne ble omgjort til hage i 1918 av Krag ved hjelp av Strays rederi (som fraktet masse på lekter) og de unge brødrene Tangen i uthavnen.
I 1884 ble det i alt fanget hele 50 000 hummer i Søgne herred. Dette er fra en offisiell statistikk. (Bjarne Sørensen: «Uthavn, loshavn og tollstasjon. En studie av uthavnssamfunnet Ny-Hellesund på 1800-tallet» (1983:63).
Peder Govertsen hadde 36.000 hummer i sankekister
Fra Fædrelandsvennen 18. februar 1939 sakser vi at før jul 1938 hadde Peder Govertsen lagret hele 36.000 hummere i sankekister ved Åløya. Det var ca 250 hummere i hver av dem.
I 1936 kjøpte han opp 180.300 hummere, i 1937 160.212 og i 1938 170.416. Disse ble eksportert til Boulogne sur Mer på den franske Kanalkysten.
Govertsen hadde fiskemottak på Langholmen i Egersund. Han kjøpte også opp fra andre mottak der, likedan fra Hidra, Flekkerøya og Kristiansand. Dette kan du lese mye mer om i Per Tomas Govertsen: «Ålo. Eksport og handelshavn. Glimt fra Govertsen familiens forretningsvirksomhet fra 1857 til 1997» (2019) og Bjarne Rogans helt nye bok «Kapitler av Nordsjøens historie», osv., den boka jeg skrev om nylig i Fritidsnytt.
Hummer på seks kilo
Den største hummeren jeg har hørt om fra Søgne, er en på seks kg, ifølge Johan i Børøya var den utenpå ei teine eller ei ruse sør på Rauna. Kjempen ble loddet ut på Evighetsbasaren på Salem. Jahn Nikolaisen, «Jahn på Kleiva» d. 1928, fikk den, pleiefar til min bestefar «Ole på Kleiva eller Fløndre-Ola». Selv fikk jeg en i et trollgarn sør på Trillingan ved Sådøya på 45 cm i 1995. Men den måtte på vann igjen, og jeg kasta den ut ved Lønningboen i Torvefjorden. Noen som har fått den?
Litt om hummerfangst i eldre tid
Vi sakser litt fra heftet «Hummer og hummerfangst ned igjennem tidene. Kort utdrag fra det gamle folk har fortalt om hummerfisket i eldre tid» av lokalhistorikeren Laurits Fuglevik ca 1930. Han var fra Fuglevik like ved Søgnes vestgrense.
«I de gamle sagn fra handelsstedet Harkmarks glanstid fortelles at skotske og tyske skip kjøpte opp hummer på sine handelsferder til Harkmark. Dette må ha vært før 1550. Handelen med Holland holdt seg lenger, trolig til 1620-årene.
Det fortelles fra ca. 1613 at en bonde byttet med en hollenderskipper i 100 hummer mot 5 takstein. Hollandske handelsmenn fra Zierikzee, en gammel handelsby i provinsen Zeeland, kjøpte opp hummer her på kysten.
Fangstmåter
Hummerfangst foregikk med hummertang og hummerhåv, alt etter årstid og værforhold. Hummertang var et griperedskap, 12-15 fot lang. Med dette kunne en ta hummeren opp fra havbunnen på særskilt bunn. Dette var to manns arbeid, en ved årene og en med tangen. En vannkikkert var gjerne festet til båtens forstavn. Ofte ble hummeren skadet ved bruk av tang, den ble klemt. Da kunne den ikke selges til oppkjøpere. En prøvde å hindre dette ved en «klakk» eller «klure» som hindret tanga i å gå helt igjen. Kanskje er dette opphavet til det «moderat sterke»” skjellsordet «klure» om en person som ikke kan klare oppgavene sine», spør Fuglevik.
Den største hummeren som trolig er blitt fisket i Søgne, var på seks kilo.
