Fritidsnytt har utfordret Anne Line Gangså Tørresen til å gi våre lesere gode grønne tips fremover i en egen spalte; Anne Lines grønne hjørne. Vi har valgt en person til oppdraget med solid faglig kompetanse og som er vokst opp i Søgne. Les mer om Anne Line her.
Saken stod i Fritidsnytt nr 1 2025
Søgnejenta Anne Line vokste opp på Ålo og bodde her tett på naturen. Det ga inspirasjon til et kraftig engasjement for å ta vare på naturen og gi nye generasjoner muligheten til å oppleve noe av det samme.
Vi møter Anne Line i Rådhuskvartalet på Torvet i Kristiansand kommune. Her jobber hun som klima- og miljørådgiver i Miljøvernenheten, og har selvsagt syklet på jobb.
Master i natur, helse og miljøvern
– Etter 18 års trygg og god oppvekst på Ålo, med mye båt, sjø og natur, trivelige naboer og dårlig bussforbindelse, ble det etter hvert studier på UiA, og en bachelor i biologi. Jeg valgte biologi da det alltid har vært det faget jeg synes er mest interessant, forteller Anne Line.
– Min bachelor tok jeg i «kannibalisme hos rumpetroll», forteller hun og ler godt. Det gjør vi også. Men Anne Line stoppet ikke der. Med mann og en 2 åring i Kristiansand, pendlet hun videre til Bø i Telemark i to år, og tok en master i natur, helse og miljøvern.
– Jeg ønsket å gå videre med studier innen miljø og natur, og Bø er et skikkelig frilufts- og natursted. Det het den gang Høyskolen i Bø, nå Universitetet i Sørøst Norge, forteller frilufts-entusiasten, som bodde i telt under studiene, utenom på vinteren, da hun fikk låne et glissent stabbur til overnatting.
Anne Line har også bodd 6 uker på Svalbard hvor hun studerte økosystem i isen, og tatt ett år med pedagogikk på UiA. Formidling av klima og miljø krever gode pedagogiske evner og kunnskap. Første jobben etter mange års studier var på Returkraft som bedriftspedagog, hvor hun tok imot grupper til omvisning.
Fra 2020 har hun jobbet som klima- og miljørådgiver i Kristiansand kommune. Vi må også nevne at hun har tre gutter på 7, 10 og 13 år, som er kommet til verden i løpet av studier.
Hva jobber du med i kommunen?
– Jeg jobber med sirkulær økonomi, med blant annet å redusere matsvinn og marin forsøpling, og øke kildesortering, ombruk og reparasjoner. Vi jobber for å motivere våre innbyggere, organisasjoner og næringsliv til gode vaner som kan bidra til forbedringer, forteller Anne Line.
Her trekker hun fram Søgne Dykkerklubb og Åros undervannsklubb som gode bidragsytere til å fjerne marin forsøpling i havet. Søgne Dykkerklubb fjernet hele 49 tonn søppel fra havets bunn i fjor!
Anne Line trives best i vannet med snorkel og maske. Hun dykker også etter søppel på havbunnen.
– Vi utfordrer også bedrifter til å redusere bruken av engangsartikler, som vi gjerne ser igjen under strandrydding som søppel på strendene våre. Her er det viktig for oss å støtte opp om lokale organisasjoner og bedrifter som vil bidra i opprydding. I løpet av de fire årene jeg har jobbet i kommunen ser vi at «ryddetallet» stiger, flere bidrar på opprydding både under og over vann, opplyser hun.
– Når det gjelder matsvinn så tar vi stikkprøver via Avfall Sør annet hvert år, for å se utviklingen på det området. Her er det fortsatt et stort potensial til forbedring, sier Anne Line, som er ansatt i en kommune som har som mål å bli best på å redusere matsvinn i Norge.
Sirkulær økonomi, hva er det?
Sirkulær økonomi ble nevnt, som jo er et stort begrep, og Fritidsnytt vil gjerne ha litt mer kjøtt på beinet her.
– Sirkulær økonomi handler om å tenke livsløp, om å bruke ting til de er ferdige. Ting skal ha en lengst mulig levetid, og vi skal bort fra bruk og kast. Vi tar ressurser ut fra naturen og de skal ideelt sett gå inn i et kretsløp hvor de ikke går tapt, forklarer pedagogen, som også er kjent for å unngå engangsartikler.
Hvorfor heter det økonomi?
– Vi har en lineær økonomi i verden, med bruk og kast. Med sirkulær økonomi, så ønsker vi slik ordet sirkulær tilsier, at ressurser skal brukes og brukes om igjen i nye former. I utgangspunktet er det ikke økonomi i form av penger, men økonomi sett i forhold til verdien av ressurser som tas ut, forklarer klima- og miljørådgiveren.
Lokker med marshmallows
Vi nevnte de tre guttene til Anne Line, og lurer på hvordan mor jobber med egne barn for å gjøre de interessert i å ta vare på naturen.
Friluft og friluftsglede ikke trenger å være på toppen av fjellet. Det kan like gjerne være ved bålpanna i hagen, eller ved et tre i nabolaget.
– Det handler om å komme seg ut, og ikke ha for store ambisjoner, sier mor. -Vi tar korte turer, og gleder oss over meitemarker i jorda, studerer fuglelyder, forskjellig tresorter, og snakker om hvorfor de ulike artene er viktige i naturen. Ja, og så lokker vi med marshmallows på bål da, kommer det med en god latter fra trebarnsmora.
Anne Lines grønne spalte
Anne Line synes det er spennende å få lov til å dele tips og triks for å kunne ta mer miljøvennlige valg i en egen spalte i Fritidsnytt.
– Jeg er ei stolt søgnejente, og ser at samhold og samarbeid mellom lag og foreninger i Søgne, Greipstad og Finsland gjerne er større enn i urbane strøk. Vi er nok også mer stolte av bygda vår. Men vi må nå jobbe sammen for å ta vare på vår sårbare natur, så våre barn og nye generasjoner kan få oppleve naturen både i skjærgården og i skogen, sier vår nye grønne spaltist, som nå er bosatt i Vågsbygd, og fortsatt tilbringer mye av sommeren i skjærgården i Ålo.
Her kan du lese Anne Lines første grønne spalte – om å skape vintermagi ute
