Konserten med Halvdan Sivertsen og Jan Eggum i Amfiet på Søgne gamle prestegård torsdag ble av sjeldent godt merke. De to trubadurene tok publikum med på en innholdsrik reise, fra det ettertenksomme, ispedd mye livsvisdom, til sekvenser hvor lattermusklene virkelig fikk kjørt seg.
Av Ivar Eidsaa – tekst
Klara Turid Fidje – foto
Se også bildegalleriet mot slutten av artikkelen
Det bare er noe med Eggum og Sivertsen. De har begge nådd livets gyldne aften, og har gjort noen erfaringer underveis på livsveien som de på mesterlig måte har klart å fange. Resultatet er blitt perler av noen sanger som fortsatt fenger publikum, som får oss til å reflektere, og som er med på å gi et løft inn de hverdagen vi lever.
– Det er godt å møtes, å treffes, etter en lang nedstegning, og det er hyggelig å komme hit, det er faktisk første gangen jeg spiller her i Amfiet, sa Sivertsen innledningsvis foran et tallrikt og lydhørt publikum i Amfiet på Søgne gamle prestegård som responderte med varm applaus.
Hva var vel mer naturlig å innlede konserten med «Hver gang vi møtes».
– Allerede tidlig på 80-tallet advarte jeg kraftig mot covid. Nå har folk vært redde i 40 år, og først nå kom covid. Den gangen skrev jeg sangen «Alarmen går». Det var en lokal journalist hjemme i Bergen som gjerne ville formidle at Eggum hadde skrevet nye sangene. I sin artikkel formulerte han det slik: Blant de nye sangene likte vi spesielt godt «La armen gå», fortalte Eggum.
– Det var to tannpirkere som hadde vært bar. Da de skjente seg hjemover, ble de passert av et pinnsvin. Da sa den ene tannpirkeren «jeg visste ikke det gikk nattbuss»! Årsaken til at de trodde pinnsvinet var en nattbuss, var at de aldri hatt sett et pinnsvin. Pinnsvin er blitt mangelvare sammen med mange andre arter, dyr, fugler, arter, fisk og annet liv i havet. Vi er inne i en pågående økologisk katastrofe av dimensjoner. Den er like svær som klimakrisen som vi nå opplever. Mitt råd til dere er at så snart konserten er over, går dere hjem og gjør det dere kan for å berge kloden, sa Sivertsen til ettertanke for publikum, før han fremførte «Høre Tell På Jorda».
Dermed var tonen satt. De to alternerte mellom de artige, morsomme, vittige, til det dype og ekte.
Det ble en konsertopplevelse som vi publikummere lenge har sett frem til og som vi nå endelig kunne få med oss i tråd med at Norge er blitt åpnet opp såpass mye som det faktisk er.
Publikum storkoste seg. Applausen satt løst, latteren likeså. Og da konserten var over, hvor de to avsluttet med «Sommerfugl I Vinterland» kunne vi vandre hjem med mange gode minner, inntrykk og god inspirasjon.
For dette ble faktisk en konsert av sjeldent godt slag.
