Johan Breilid Gimse (31) startet i sin nye jobb i februar og opplever at søgningene har tatt varmt i mot sin nye prest. Julaften ledet han julegudstjeneste i Søgne gamle kirke.
Tekst og foto Anne Gunn Pedersen
Som misjonærbarn hadde han mye av oppveksten på Taiwan. At det ble presteyrket ble på et vis naturlig for Johan Gimse, som var ferdig utdannet prest fra Menighetsfakultetet i 2018.
På spørsmål hvor han kommer fra, er ikke svaret helt soleklart.
– I Norge kommer jeg fra Hedemarken, fra tettstedet Ilseng i Stange kommune, men familien er egentlig innflyttere. Jeg kom til Norge som elleveåring, forteller Johan, som er eldst av tre brødre. Familien flyttet til Taiwan da han var to år, så barndommen hadde han på ”den store øya” i Øst-Kina-havet.
– Men vi reiste nesten hvert år hjem til Norge på sommerferie, legger han til.
Misjonærbarn
Johan tror nok at oppveksten har bidratt til at han valgte et yrke der forkynnelse står sterkt, noe som igjen kan bety at han har hatt gode opplevelser knyttet til foreldrenes valg om å reise ut på misjonsmarken
– Jeg er fjerde generasjon i min familie som har bodd ute, det vil si i Kina og på Taiwan. Både mine oldeforeldre og mine besteforeldre på morssiden var misjonærer. Jeg vet likevel at min mors erfaring med være misjonærbarn gjorde at hun ikke ville la oss barna bo på internat da hun og pappa reiste ut. Hun hadde noen opplevelser hun ville skåne oss for, og det er sikkert årsaken til at jeg har hatt en helt topp oppvekst, reflekterer Johan.
Sykdom
De tre brødrene gikk på internasjonal skole like i nærheten av der foreldrene bodde og jobbet. Hjemme snakket de norsk, på skolen engelsk, og ellers gikk det i kinesisk.
– Foreldrene mine drev med familiearbeid, og jeg og mine brødre følte oss inkludert og involvert i deres hverdag. Det ble helt naturlig for oss, vi ble aldri presset til å delta, minnes Johan.
Det ble til at familien flyttet tilbake til Norge for 20 år siden. Johans far fikk diagnosen MS i starten av deres tid på Taiwan og ønsket å jobbe noen år i Norge før han ble for syk, slik at han skulle slippe å bli minstepensjonist. De siste 15 årene har han vært pleietrengende.
– Mamma er pastor i Porsgrunn frikirke, men sykemeldt på grunn av en kreftdiagnose, forteller Johan.
Med andre ord, han har opplevd svært alvorlig sykdom hos sine aller nærmeste.
– Hva har egne erfaringer gjort med deg når du møter folk i jobben din?
– Jeg kommer jo tett på mennesker, og det er naturlig å ta med seg egne erfaringer, selv om jeg ikke nødvendigvis forteller om meg selv. Jeg tror likevel at når jeg møter sykdom, vil jeg kjenne igjen noe, og kanskje forstå mer.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Jeg har nok lært at jeg ikke kan ta noe for gitt, sier Johan Breilid Gimse.
Å høre til
– Familiebakgrunnen min har nok også noe å si i forhold til mine tanker om det å tro, sier han.
– Særlig det med faren min, som er veldig syk. Han snakker ikke og kan ikke lenger gjøre noe. Hvis jeg sier noe fra prekestolen som ikke inkluderer min far, men bare de som kan være aktive, da blir ikke det jeg sier sant. Generelt i samfunnet er verdiene mye knyttet til det vi får til, men min far har tydelig vist meg at tilhørighet til kristen tro, og det å ha en verdi, handler om mer enn å formidle kloke tanker og si de riktige tingene. Eller å få til noe fysisk. Han kan jo ikke noe av dette lenger, men det er ingen tvil om at han like fullt hører til i det kristne fellesskapet, sier Johan og legger til:
– Jeg har nok lært at jeg ikke kan ta noe for gitt.
Sørlandsblod
Før Johan og kona Ingrid kom til Søgne, jobbet han som prest i Kolbotn, men så fikk Ingrid, som også er teolog, en forskerstilling ved UIA. At hun i tillegg er fra Kristiansand gjorde veien kort til den bløde kyststribe. De har bosatt seg på Søm og Johan er klar på at Sørlandet er ”helt greit”.
– Dessuten er farmor fra Lillesand, sier han med et smil.
Med andre ord renner det sørlandsblod i hans årer også.
Håper å nå flest mulig
Johan Gimse har vokst opp med troen og Bibelen som en selvfølgelig del av livet. Da han fordypet seg i religionsteori gjennom studiene, syntes han at teologi som fag var spennende.
– Jeg kunne utforske bibelen nærmere og se hvordan den er bygd opp, og hvem som har skrevet hva. I tillegg fant jeg ut at kunnskap styrket meg i troen. Jeg fikk flere bein å stå på, noe som forteller meg at Bibelen tåler at man forsker på den, fastslår han.
Johans bakgrunn er fra Frikirken, som ofte kan være mer konservativ enn Den norske kirke.
– Det er likevel lokale variasjoner, og jeg opplever ingen stor forskjell ved å jobbe i Den norske kirke, som etter min oppfatning er en bred folkekirke. I min jobb som prest håper jeg å kunne nå ut og være til stede for flest mulig. Han legger til:
– Noen kommer jevnlig i kirken, andre noen få ganger i løpet av året, eller livet. Jeg tenker at den balansen er viktig for meg, det vil si å kunne snakke til både de som føler seg hjemme i kirken, og til de som ikke har særlig tilhørighet. Det er like fullt kirken deres, mener Johan.
Han er bevisst på hva han sier i sin preken når han vet at de som sitter i kirkebenkene ikke kommer så ofte.
– Målet mitt er at de som hører talen skal kjenne seg igjen i noe, samtidig som jeg må kunne tillate meg å gå i dybden.
Bibeltro
I år var det første gang Johan Gimse talte i Søgne gamle kirke på julaften, noe han ser fram til. Etter hans mening er juleevangeliet selve kjernen i den kristne tro.
– Gud ble menneske, og i det ligger håpet og det gode budskapet, nemlig at Jesus selv gjennomgikk mange av de menneskelige tingene vi opplever. Da blir det for meg troverdig at Gud vandrer med oss og har medfølelse med oss.
– Er ikke dette veldig abstrakt?
– Jo, det kan hende, men samtidig, når vi leser bibelfortellingene om Jesus, og menneskene han møtte, så er det veldig konkret, mener Johan Gimse.
Han peker samtidig på at utviklingen i samfunnet nødvendigvis også må prege kirken og måten Bibelen leses på.
– Når jeg i dag bekjenner meg som kristen, skal jeg forholde meg til min tro og Gud her og nå og utfordres av det som står i Bibelen. Det som var fasit eller allment akseptert for 20 år siden, må ikke automatisk være fasit i dag, mener han.
– Er ikke det noe av problemet? At noen leser Bibelen bokstavelig og mener at det som står ikke kan oppfattes annerledes, selv om tidene endrer seg?
– Jeg mener selv at jeg er veldig bibeltro, men å være bokstavtro er ikke å ta bibelen på alvor, svarer presten.
Han slår opp på et tilfeldig valgt skriftsted i den skinninnbundne boken som ligger på bordet. Valget faller på ”Salmenes bok”.
– Jeg mener at man for det første må forstå at dette er en salme, og kanskje hvordan den har blitt til. På samme måte er det med evangeliene. Der er dette kanskje tydeligere. De er skrevet av forskjellige mennesker, med forskjellige tanker og prioriteringer om hva som er viktig å fortelle videre om Jesus, sier Johan Gimse.
Både urbant og landlig
Søgnes nye prest opplever å ha en spennende jobb, der han får møte mange mennesker i ulike faser av livet, både på høytidsdager og hverdager.
– Jeg synes jeg har blitt tatt godt imot, selv om jeg først i det siste har fått begynt ordentlig i jobben, med å ha vanlige gudstjenester. Jeg liker Søgne som bygd, en miks av by og land, sier han og kommer på første gang han var i bygda etter å ha blitt tilsatt i prestejobben. Sauer beitet på et jorde rett ved veien og ga et inntrykk av det urbane og landlige i skjønn forening.
– Veldig fint, mener Johan Gimse og understreker at han gleder seg til å bli bedre kjent med Søgne.
Julemeny
– Gleder du deg til jul også?
– Ja, det gjør jeg, smiler han, men røper en viss uenighet med fruen hva menyen angår.
– Hun vil ha torsk, og jeg vil ha ribbe. Enden på den visa blir ofte pinnekjøtt, humrer han.
Imidlertid skal julaften i år feires sammen med hennes familie.
– Da blir vi flere som har et ord med i laget, så jeg er sannelig ikke helt sikker på hva menyen blir. Godt blir det nok uansett, tror Søgnes nye prest, som håper å kunne tale til en fullsatt kirke før julematen kommer på bordet.
Søgnes nye prest opplever å ha en spennende jobb, der han får møte mange mennesker i ulike faser av livet, både på høytidsdager og hverdager.
