Kari Brunvatne Kleivset har et engasjement som hører til sjeldenhetene. Det er kanskje ikke så rart, for uansett hva hun holder på med, så er det gøy!
Av Ivar Eidsaa
Noen kjenner henne som rektoren på Søgne videregående skole da skolen holdt til på Søgne gamle prestegård. For andre er hun ildsjelen som rett som det er inviterer til kurs hvor deltakerne lærer mer om gamle bakstetradisjoner. Og for atter andre er hun kvinnen som i en årrekke har arbeidet for at sykehuset i Haydom i Tanzania har de beste vilkårene for å kunne hjelpe sivilbefolkningen med god og adekvat helsehjelp.
Engasjementet som har preget henne hele livet startet en gang på 1950-tallet på Lunde. Hjemmet lå i i det gamle huset etter bestefaren, rett ved siden av Søgne hovedkirke.
Hun fikk en trygg og god oppvekst, startet skolegangen på Lunde skole og fortsatte på Tangvall skole.
En aktiv jente
Hun var en aktiv jente, og var ute på noe hver eneste dag.
– Min mor mente jeg var så aktiv, i tillegg sa hun at jeg jeg pratet hele tiden, og mente jeg som voksen måtte finne et yrke hvor jeg kunne prate, være sosial og forholde meg til andre, smiler Kari Brunvatne Kleivset.
Hun begynte tidlig å spille i korps, og fortsatte med det i en årrekke. Det var først for fire år siden at hun la bort instrumentet. Fordi hun var så brennende engasjert, ble det naturlig at barn og barnebarn også ble smittet av interessen, og samtlige har eller spiller fortsatt i korps.
Rett over veien lå Heimklang. Hva var da mer naturlig enn å begynne med folkedans? Også dette gav mye tilbake.
En raus oppvekst
Oppveksten beskriver hun som raus. Med en bestemor fra Sand i Ryfylke, en bestefar fra Lunde, og en mor fra Ålo, fikk hun inn kystkulturen, om det å drive jord og fiske på en god måte.
Interessert i natur og med den familiære arnen som lå til grunn, var det naturlig å velge naturfaglinjen da hun skulle starte på Oddernes gymnas, skolen som i dag heter Vågsbygd videregående skole.
Hun valgte å bli bioingeniør som sin søster, og tok utdanningen på Fredrikstad sykehus, og fikk jobb i helsevesenet, nærmere bestemt på Sarpsborg sykehus hvor hun tok sin utdannelse. Det var også på gymnaset hun traff sin Jan Arne, en mann som på alle måter har vært hennes nære venn, støttespiller og medvandrer i livet.
Jan Arne flyttet etter til Sarpsborg da de giftet seg.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Søgne Legesenter
Hun ble spurt om å tiltre som bioingeniør på Søgne Legesenter. Hun takket ja, og hun og Jan Arne valgte å flytte hjem til Søgne. Hun tiltrådte i 1981 som en den yngste medarbeideren i teamet.
– Jeg trivdes veldig godt, men det er fort hvordan yrket kan bli en rutine. Selv om trivselen var stor, ble det for rutinepreget, minnes hun, for det var jo også så mye annet som var interessant og forlokkende.
Kari ble lærer på helsesekretærlinjen, tok pedagogikk og utdannet elever innen samme yrkesretning som hun selv hadde valgt.
– Det var givende og veldig gøy. Jeg fikk holde på med noe som var svært interessant, og jobbet 50 prosent som lærer, og 50 prosent som bioingeniør på legesenteret, sier hun.
Ble IKT-lærer
Hun ville lære mer. IT gjorde sitt inntog for fullt tidlig på 90-tallet. Kari tok IKT for lærere, og tok en master i 2001, og underviste både i IKT i tillegg til helse.
– Jeg søkte på jobben som avdelingsleder på Kvadraturen videregående skole. Også det var en rik tid. Jeg lærte masse, trivdes godt med elever og kolleger, kort og godt en flott tid, minnes hun.
Etter hvert fikk hun jobb som prosjektleder i IKT i Vest Agder fylkeskommune, og var der i nye seks år.
Ble rektor
Men det er likevel noe med å jobbe med det som har preget en siden man var liten. Hun fikk jobb som rektor ved Søgne videregående skole.
– Det er bare noe med hva jorda kan gi oss, og hvilke muligheter det gir elevene å skulle se at den de planter, kan vokse og bli til mat, sier hun.
Aktiv som hun er, fant hun gamle steinovner både på Ålo, i Romsviga og på Lastad. Interessen for bakst og tradisjonsmat blomster, Kari gikk dermed i bestemorens fotspor både i billedlig og bokstavelig forstand.
På Ålo og Lastad fikk hun svært god kontakt med dem som bor og driver der. Det å se hva kystkulturen representerer – og gir, var både godt og spesielt å erfare.
Hun valgte å starte Kleivset Tradisjonskjøkken, for å ta vare på og videreføre kunnskap og kompetanse om bakst på gamlemåten, om kystkultur og det å dyrke jorda.
Sykehuset i Haydom
– Det er jo dette som er grunnelementene i livet, og noe vi ikke må glemme. Det er viktig å vite hvor vi kommer fra og hva som har vært med på å prege oss, fremholder hun.
Utover på 2000-tallet var barna blitt store. Kari kunne engasjere seg på nye områder. Hun ble med i Stiftelsen Haydoms Venner, hvis oppgave er å samle inn midler til prosjekter, være en pådriver i arbeidet som drives fra sykehuset som formelt heter Haydom Lutheran Hospital, og å drive opplysningsvirksomhet om dette sykehuset i Tanzania som etter hvert er blitt stort.
– Sykehuset gjennomfører 100.000 behandlinger i året i et område hvor det bor to millioner mennesker, har 250 senger og 450 ansatte. Sykehuset driver mange helsestasjoner og konsekvensen er at mange har fått den nødvendige helsehjelpen de trenger til for å kunne leve gode liv, sier Kari Brunvatne Kleivset.
– Vi har jevnlig klart å sammen ta nye skritt. Akkurat nå arbeides det for å bygge et nytt stort bygg for ny føde- og barselavdeling på sykehuset, hvor vi her hjemme driver med ulike innsamlingsaksjoner, forteller hun.
Dyrket mat i stort omfang
Det arbeides også med et annet svært stort prosjekt ved sykehuset. I 2002 kjøpte direktøren på sykehuset, Ole Hallgrim Evjen-Olsen, et 50.000 dekar stort område, hvor 40.000 av disse dyrkes. Målet er intet mindre enn å få en inntjening som kan bidra til driften av sykehuset.
– Men som vi har erfart, er det tøft å drive jordbruk i Tanzania på grunn av tørke, innsekter og ødelagte avlinger. Likevel gir farmen et innkomme for hele 150 familier. Vi har klart å få til en god agronomisk drift ved farmen og jeg kjenner at erfaringen min, blant annet som rektor ved Søgne videregående skole, har vært viktig å ta med seg inn i arbeidet, sier hun.
I dag sitter Kari i styret i både farmen og sykehuset, og her hjemme er hun leder av Stiftelsen Haydoms Venner.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Gir svært mye tilbake
– Dette er noe som gir svært mye tilbake. Det å se at det vi sammen jobber for får en stor betydning for andre, er bare så rikt og inspirerende, legger hun til.
Stort engasjement i Tanzania til tross, så hadde hun likevel overskudd nok til å takke ja da hun i egenskap av å være rektor ved Søgne videregående skole, ble forespurt om å være med å planlegge hvor den nye videregående skolen på Tangvall skulle være, og hva skolen skulle fylles med av faglig innhold.
– Også det var utrolig moro. Jeg er stolt over å ha vært med på dette. Slitsomt var det, til tider utrolig slitsomt, forklarer Kari.
Ble utbrent
Hun gikk inn i oppgavene med stort engasjement, og opplevde at kreftene ikke holdt følge. Kari ble utbrent. Tempoet måtte senkes.
Hun kan ikke få fullrost sin Jan Arne nok for hva han har betydd for henne i alle år.
– Uten Jan Arne hadde dette aldri godt. Han har vært en mental og god støtte i alle år, ikke minst praktisk og i forhold til at vi jo også er foreldre til flotte barn, etter hvert både svigerbarn og barnebarn, smiler hun.
Nå bruker hun dagene på «å grave i jorda», som hun selv beskriver det som. På tomten hjemme i Eikeheia plantes og dyrkes det. Alder og helsemessige utfordringer har satt sine spor, og det må tas hensyn til.
– Det gjelder det å finne noe som gir energi. Å grave i jorden gir for meg samme eller sågar mer energi som det å trene, sier Kari.
Ble prosjektleder i fylkeskommunen
Og nettopp sammenligningen med det å trene er noe hun absolutt er kvalifisert til å ha berettigede meninger om.
– Jeg er glad i være fysisk aktiv, sier Kari som også kan skilte med å ha syklet Color Line Tour til Hovden to ganger, samt at hun har gått Marcialonga, det store turrennet i langrenn.
– Men selv om det var fint å delta både på Color Line Tour og Marcialonga, trenger man ikke holde på med dette hele livet. Det er mye annet gøy å oppdage og som man drive med, ler hun.
Da hun ble utbrent, mente legene en 80 prosents jobb var det hun burde sikte seg inn mot. Hun kunne ikke fortsette som rektor, og fikk en ny jobb i fylket, hvor hun fikk jobb som prosjektleder og rådgiver i avdeling for virkemidler og entreprenørskap i Agder fylkeskommune, hvor hun jobbet med prosjektet Matregion Agder for å fremme lokalprodusert mat og få aktørene til å velge lokalprodusert mat, og oss som forbrukere til å velge mat som er blitt produsert «rett utenfor stuedøren» her på Agder.
Gir mye tilbake
– Dette arbeidet er utrolig interessant og givende. Prosjektet er delt i tre: Å øke andelen lokalmat i alle offentlige kjøkken for å sikre at produsentene har stabile leveranser, jobbe inn mot kommunene og å øke produksjonen og leveransene av lokalmat til reiselivet, og å øke rekrutteringen og omdømmet til næringen lokalt og regionalt, slik at Agder får et godt rykte og hvem vet, kanskje at Agder på sikt kan få et godt rykte og fremstå som et svært attraktivt matfylke i Norge, sier hun.
– Det å ha et hjerte for noe, å engasjere seg i hele samfunnet, gir mye tilbake. Jeg tror hver og en kan være en faktor i samfunnet vi er en del og bidra til at samfunnet blir en god plass å leve. Vi er skapt til noe. For min del handler det om å gjøre noe, bidra med en innsats slik at vi kan leve og ha det godt. Jeg tror dette er noe av meningen som Vårherre har skapt oss til, sier Kari Brunvatne Kleivset.